Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



søndag 23. desember 2012

Lille julaften...2012.

Tenk verden gikk ikke under...selv om det nesten kjentes slik ut når jeg onsdag havnet hos vetrinæren igjen...(som jeg skrev på facebook, snart juletradisjon å få syk hund før jul) Jeg aner ikke hva som hendte, for på mandag så spiser lex opp en hel haug med papp....begynner så å spise på fotballen sin. På kvelden er han løs i magen, så jeg gir han zoolac, og tirsdag er han bra igjen. Eneste jeg reg er at han ikke drikker like mye vann som han pleier. Tenker ikke mere på det...drar på trening på onsdag, lex løper i skogen før trening, han blir lagt i bilen mens feltet legges, etter en stund tas han ut av bilen...registerer at han piper...slår det bort med at han har sett og hørt hundene til Erlend..sniffen og smula..sniffen har løpetid. Lex jobber ekstremt bra, finner 2 helt ukjente gjenstander...som ikke har min lukt i det hele tatt. Vi fikk låne lekene til Millie. Lex får leke litt med erlend og meg. Det var is og glatt så lex sklir litt ut i spagaten. Vi drar hjem, han får for...og han lager ett smerte stønn. Jeg tenker at..jaja da strakken vel noe da når han gikk i spagaten. Men det kommer ikke noen flere lyder før han skal legge seg ned...jeg skrev at bukspytt bet tydlig var smerte fult...du kan trygt si at smertene lex fortalte at han hadde nå var 4 ganger verre.

Jeg palperer lex...(sjekker om han ømmer noen steder på kroppen) og det gjør han til gangs ned over ved bekken og mage. Problemet med lex er at han skjuler smerter veldig godt.... Jeg gir han streke smerte stillende...han roer seg...men 2 timer etter viser han tegn som er skummelt like magedreing. Han resiser seg, stønner legger seg for så å reise seg igjen. Jeg hadde ringt vet noen ganger...1 gang for å sjekke at jeg behandla en ev strekk rett, så sjekke hvor lang tid smerte stillende ville ta...så for å gi beksjed om at vi er på vei.

Ankommer og lex er seg selv lik han, masse lyder og ingen tegn på at han har noen smerter. Vi hilser på follo dyreklinikks nye tilskudd..Jhon...lex må på med snute bind selv om jeg sier at det ikke trengs...han insisterer. Jeg gir meg, han kjenner ikke meg eller lex. Han finner at lex har smerter i det ene bakbeinet og at lex reagerer når han tar på det samme stede på magen. (lex snudde seg å så på ham) Så det er å dope ned lex, ta bilder..og lex knurrer når han er dopa. Jhon var flink han, lex får oppvåkning men smertestillende de bruker når de opererer den får bli i kroppen. For lex har ganske mange omeråder med gass i tarmene. (nå vet jeg hvordan det ser ut også). Jeg får ny time hos vår faste vett Harald... Som jeg sa til Jhon, det har ingen ting med deg å gjøre, men Harald har altid funnet ut hva som er galt. Jhon smiler og sier at det var ikke noe problem. (på engelsk norsk, jhon er engelsk, så var ikke alt som var like lett å forstå).

Lex og jeg kommer hjem, er en del piping, noe jeg ble gjordt oppmerksom på...men han sover hele natta gjenom. Og like før jeg legger meg kommer en seriøs rap fra lex :)

Dagen etter sjekker Harald alt, til å med prostatan til lex, og han sier at det mest sansynlig er kolikk som har plaga lex...og nå..jeg har enda en grunn til å være stolt av lex...og hvor stor tillit de som jobber der har til lex og meg...Lex blir rønka uten å bli dopa ned :) Bildene viser at det meste av gassen er ute..og at tarmene til lex trolig ble en smule irritert over at lex spiste papp og store dele av en fotball. Vi får med oss masse remedier hjem, og beskjed om at julegodisen til lex må utsettes. Greit nok.

Det er ikke ofte at vi som eier hunder setter veldig stor pris på, ei heller liker det når bikkjene våre slipper stink bomber som omntrent får oss i kne eller gir brekkninger...å tårer i øynene... Men jeg, jeg smiler når duften av en lexe fis spres utover i leiligheten...for det betyr at sjangsen for nytt kolikk anfall er redusert :)

Ønsker dere alle en riktig god jul :) 

fredag 2. november 2012

Klar for vinterdvale :)

Etter en ganske hektisk sommer og ikke minst høst er det på tide å gå i vinterdvale. I år er jeg en mnd seinere ute en jeg pleier. Og grunnen til der er at jeg har hatt testleder oppdrag. Så dvalen vil vare i store deler av november, får så å ta seg en liten titt rundt i desember, helt våken av dvalen er jeg nok jule uka. Så er det å gå i dvale igjen i januar, februar for så å gradvis våkne opp igjen i mars.

Jeg har hvert testleder for 46 hunder i år. Hadde håpa jeg skulle greie 50 dette året. Når jeg kjenner på kroppen min merker jeg at der er veldig greit at det ikke ble flere testleder oppdrag. Jeg synes det å være testleder er veldig morro, hvis ikke hadde jeg aldri gjordt det. Det har alikevel en pris, som jeg er vilig til å betale...det tar bare litt tid å betale for morro`a ;)

Jeg har gjordt noen ganske store gjenom brudd ad angsten min, jeg har utført ting jeg aldri i verden hadde trodd jeg ville greie. Så ting går den rette veien.

Det kan se ut som neste år kan bli ett like intressant år, men det henger litt i løse lufta enda, så jeg kommer tilbake til det så fort jeg vet hvor de forskjelige planene har landa. Er en del brikker som må ramle på plass før planene kan settes ut i live. Men man har i allefall planer :)

Angåenede treninger, så har det ikke blitt så mange av dem. Til dels pga testleder oppdragene og ikke minst at jeg ikke er veldig motivert til å trene. Jeg har ikke noe å trene mot, for at lex å jeg skal komme i konkuranse ringen i gjen trenger jeg så pass mye hjelp at jeg ikke aner hvor jeg skal starte en gang. Og de få treningene vi har hvert på så har sporene til lex hvert så som så, og lp er det vel ikke trent noe på siden februar i år. Tror jeg hadde en liten økt inne i oslo i september.

Nå er planen å ta det pent å rolig i november...for å nyte førjuls tiden. Jeg er så heldig at jeg kan nyte den :)

Det var alt for denne gang :)

onsdag 26. september 2012

Ops...sorry!

Beklager, tiden bare raser avgårde...har fått svar på blodprøvene til lex, den viser ikke tegn til at han har kroniskbukspyttkjertel betennelse. Noe som er godt nytt, jeg skal holde meg unna feit mat og godbiter.

Men jeg kan vel si det slik at jeg tar ingen ting forgitt, for lex sliter med magen og der er ikke altid like lett å se om det er det ene eller det andre som er årsaken til det....

Kjenner at jeg er litt sliten om dagen, mye angst...litt mutt er jeg ogdå...ting henger litt i løse ludfta. jeg veit ikke helt om hva jeg skal gjøre med lex frem over.... For jeg var uoffesile lp dommer på fbk klubbmesterskap og jeg stod å knøyt meg når jeg så andre hunder som nærma seg de hundene som var i ringen eller lå i dekk. Det forteller meg at jeg har en lang vei å gå før jeg kan gå inn i en lp ring uten å fortelle hunden (om det er lex eller neste hund) at dette her er gøy.

Jeg har hvert og har noen avtaler frem over på være testleder på MH noe jeg ser frem i mot.

Det skjer ikke så mye her akkurat nå, er mere tilbake i den dagligdagse tralten. Noen brukstreing med lex. Har hvert en tur inne på bredtvedt å trent litt lp. Alt var ikke glemt men det var ikke mye futt over lex der vi gikk gjenom de forskjellige øvelsene.

I dag er det onsdag...i morra er det torsdag og brukstrening...de siste sporene lex har godt har ikke hvert bra...for mye kaos og tissing og annet tull i sporet. Han ligger veldig høyt der om dagen....tenk om han kunne fordelt det litt bedre :)

Nå skal jeg tilbake til godstolen og boka mi...:)

tirsdag 28. august 2012

Ettertanker...

Nei, har ikke skrevet overskriften feil...for det er etter tanker... Jeg så nettopp på tv om han hesteviskern Dan "Buck" Brannaman. Det var en fortelling om han som menneske og hvordan han jobber med hester og hvorfor han jobber med hester på den måten han gjør. Som liten ble han slått av faren sin med pisk, misshandelen ble avslørt da fotball trenern hans, pressa Buck til å dusje etter trening...der fikk han se at gutten hadde merker etter pisken bak på beina og på ryggen. Buck fikk ble plassert i foster hjem og resten er som de sier historie.

Det jeg bet meg merke i var at han brukte det ha hadde opplevd til å hjelpe hester og eiere. Da slo tanken meg at det er noe av det jeg gjør. Jeg så veldig mye likt i det han sa og gjorde....nå er ikke jeg noen hestevisker ei heller hundevisker. I dokumentaren så ser vi en hingst på 3 år som ikke har blitt fulgt opp av eierne. Hoppa døde da han ble føtt og han var uten oksygen de ante ikke hvor lenge. Den hesten var livsfarlig. Den angrep uten advarsel, løp ned og beit en av assistenene der. Buck prater med eier og sier at jeg veit hvem du er ved å se på hingsten. Etter overfallet på den assistenten så ser eier at dette har gått for langt og det beste for hesten er å slippe å leve. Man kan trygt si at det er vanskelig å få hesten på hengern for siste gang. men buck tråkke til og får hesten inn på hengern. Han ber alle være rolige og de får etter en stund hesten rolig inn på hengern.

En av deltagerne spør hvorfor Buck ikke bare kjepp jagde den hesten inn på hengern. Da ser Buck rolig på den som stiller sp og sier.... Jeg bærer aldrig nag til hestene, hadde denne hesten blitt tatt hånd om fra første øyeblikk, tatt hensyn til at den kunne ha ett handikapp blitt en veldig god venn for menneksene rundt ham.

Der kjenner jeg meg igjen, jeg tar utgangs punkt i hunden jeg har foran meg....jeg gjør det jeg kan for at hunden skal ha der bra. Det er min innstilling til alle hunder jeg møter på min vei. Jeg vil at de skal ha det så bra som overhodet mulig. Jeg likte også Bucks tanker om at en hest skal ikke lære fordi den er redd, men den skal ha respekt for deg.

Ordet respekt er ganske stort for meg....og frem til for ca 10 år siden så betød ordet respekt regel rett frykt. jeg trodde at var jeg redd for noen så viste jeg dem respekt...og var de redd meg...vel da respekterte de meg. Kan trygt si at jeg var på ville veier. Jeg kan ikke peke på noe tidspunkt eller med sikkerhet når jeg skjønte hva respket egentlig betyr. Veit at en del dyr viste meg starten på den veien, og en av dem var hester...etter hvert ble det hunder...for så å havne på ville veier igjen...så kommer hester inn i mitt liv igjen og jeg får enda flere puslebiter til å falle på plass.

Jeg veit at jeg har en stoor feil når det gjelder mitt eget hundehold, fra å ha vært en eier som jeg ikke er stolt av å ha vært...så har jeg nå bikka over den andre veien...jeg vil være kompis med bikkja mi...jeg trenger å vite at noen der ute er glad i meg...noen som ikke vil skade meg...såre meg... Takk å lov så er lex en hund som er såpass fører myk at jeg kan være den personen. Jeg kan "bare" være glad i ham. For det trenger jeg.

Jeg sliter med å finne balansen mellom å ha lex som min bestevenn...og det å være en god leder på alle plan. Noen plan vil jeg altid slite med å være en god leder...mens andre steder så er jeg i ferd med å bli bedre.

Kunne ønske jeg kunne kalle meg hundevisker...men det er en som alerede kaller seg det..og det skal han få lov til.

Lurer på om jeg noen gang vil bli respektert i hundemiljø som en som har noe å bidra med....jeg veit jeg har noe å bidra med...problemet er bare at det ikke er nok at bare jeg veit det. Håper dagen hvor jeg ikke trenger andres bifall for å tro på at jeg kan noe jeg også ikke er så alt for langt unna..... kanskje jeg greier å bli voksen en dag ;)

En liten ting sånn helt til slutt...jeg har fått en av mine mange drømmer oppfylt....jeg har endelig sett ulv, vill ulv i det fri...riktig nok varte det bare noen sek...den løp over veien foran bilen min...vakker var den..og det synet vil jeg bære med meg lenge....

Håper at neste gang jeg skriver så har jeg fått vite svarene på blodprøven til lex...lov å håpe....:)

søndag 19. august 2012

En viktig peronlig seier :)

Jeg begynner med begynnelsen jeg...er vel det greieste. I mai i år bel jeg spurt om jeg kunne være testleder på MH test i Skien. Jeg sa ja...litt sliten når jeg sa ja og tenkte at der er jo en stund til jeg skal ned ditt. God tid til å jobbe med sosial angsten.

Det er bare det at tiden flyr...jeg begynte i forgje uke å fortrenge den dagen i går...18 august. Det er jeg glad for at jeg gjorde. For jeg gikk å skalv mer eller mindre fra torsdag kveld, hadde takk å lov bruks trening så jeg fikk tankene i korte perioder vekk fra det som lå foran meg. Lex gikk et bra spor, hoppa over 1 pinnen litt vinglete men bra. Drar hjem, finner det jeg trenger..leser gjenom skjemar og sjekker kart på nett på hvor jeg skal og hvor jeg skal sove. Kompis som kommer innom sier jeg kan låne hans gps noe jeg var glad for. Er i seng veld 1 tiden på natta, greier å sove til kl 8, står opp, har så angst at jeg knapt greier å puste. Skjelver i perioder så mye at jeg mister det jeg holder i hendene. Får pakka meg og hunden i bilen og setter kursen rettning porsgrun og videre veibeskrivelse derfra....nå synker angsten noe fordi jeg må har fulll fokus på hvor jeg skal kjøre. Kommer frem litt før jeg skal (bare 1 t før avtalt tid..noe som er litt før hos meg) . Sjekker ut omerådene har fokus på hvor de forskjellige momentene skal være. Den ene beskrivern ringte meg for å høre om han måtte komme ned på fredag for å hjelpe til med å lage løypa. Jeg sa som sant var at jeg har hvert borti 3 forskjellige mh løyper, forteller at jeg er lært opp av Sverre Kirkemo og Runar Oudmayer på Mh.  Og når jeg bøe testleder måtte jeg og Lise kirkemo Bygge en MH bane .Da var det greit, da trengte ikke han å komme ned før lørdag.

Beskrivern har ett ønske om at vi går en runde. Jeg lager banen i hodet, finner stedene og merker brått at det å skulle bygge en bane HELT alene, du har inge som kan komme med tilbake mld på om det finnes andre steder å legge momentet. Jeg er utrolig usikker på kjelderessen. Men finner ikke noe annet sted så sant vi ikke må legge banen flere km fra stedet bilene står parkert. Så finner jeg stedet til skramlet, spøkelsene ligger ett stykke unna noe jeg informerer beksrivene om før de kommer. Jeg ringte tilbåde Sverre og Runar får å få tips. Det var IKKE noe problem å ringe de å stille sp.:)

Når vi skal bygge banen og de som kom til rett tid og ikke altfor tidlig kommer, så viser det seg at ikke aøt utstyret er som det burde være... Så jeg ringer den ene beskrivern, sier at dette er ikke  i forhold til det som står i regleverket...hva gjør vi...da sier han at ring den andre beskrivern. forteller hva som er problemet..og beskrivern sier at dette hadde han prate med kontakten i klubben som han hadde prata med...og når han da fikk vite jeg skulle se over banen, bygge den så var det greit :) Det tar litt tid før jeg greier å fortsette samtalen med beskrivern...for det blinker i hodet mitt...du fikk nå ett komplimang.. Og får meg å få komplimanger fra drevne beskriver...er stort. Jeg får fortsatt på samtalen, manglene er så stor at beskeriven jeg prater med, ber meg ringe den andre beskrivern og lar .han avgjør for han er sjefen for mentaltest kompetansegruppa. Du kan trygt si at angsten min fikk seg ett seriøst påfyll. Jeg ringer å for beskjed om at MH kjøres og de fikk ta hensyn til manglene som oppstod.

I Grenland hundeklubb...så legger de hodene i bløtt og finner løsninger på problemene...den som gir seg er en dritt...så vi fant en løsning som funka. Veldig bra :) De gjorde en super jobb til å være arr av MH for førsta gang, kjempe imponert.

Vi jobber til 9 på kvelden fredag...da har vi 2 omenter å rydde. Jeg sover 1 time den natt til lørdag..ligger å kaster meg rundt i senga, forbreder meg på å sikkert måtte flytte halve banen..men hvor skulle jeg da ha sette kjeledressen. Og spøkelsene..har alternativer..men de er ikke bra nok....den ene tanken skviser unna den andre...så ved 4 tiden stopper jeg opp meg selv... Sier faktisk høyt til meg selv..."Jimmy, er du klar over hva du faktisk har greid i dag? Du har kjørt til ett sted du ikke aner hvor er...(jeg har angst nåe jeg skal kjøre til hytta i trysil, et sted jeg koser meg masse) møte mennesker du aldri har sett før, ikke prata med på tlf en gang....(jeg som i perioder har problemer med å komme meg i butikken pga angst) Jeg har greid det...jeg har faktisk vunnet en kjempe slag over angsten min....så uansett hva som skjer på MH Om noen timer så har jeg fakisk vunnet en seier...så sovner jeg...får 1 t før kl ringer. Står opp og gjør meg klar i hue for testleder rollen...huske å ikke gjøre de feila jeg gjorde sist, som var små, men for meg er feil en feil. Hilser på figurantene, som var herlige å tok de tilbake meldingene jeg ga med ett smil. Herlig. Så kommer beskrivene...jeg er ærlig å sier at det er 2 ting jeg er usikker på og at jeg for første gang i mitt liv har stått helt alene å utforma bannen. Kjeledressen er bra nok, skramle flyttes på andre siden av veien, spøkelsene fant beskriverne ett bedre sted for. Det er de som skal beskrive hundene de veit hva de må se og hvor de må se det.

Så starter vi..jeg legger på minne tipsene jeg fikk fra Sverre før jeg dro ned....lagere det og jobber bra med det momentent. Vi kommer oss igjenom hund for hund....jeg er i fokus og på offansiven. Detta skulle jeg greie...detta skulle jeg gjøre bra. Vi er på 6 hunden...jeg kjenner at gledes tårene er på vei frem...jeg tar meg selv i nakken å sier at jeg har noen hunder igjen...ikke senke skulderne enda...kjør på, hold fokus...til siste hund er kjørt. Og jeg greier det. Jeg greide det!!!!

Jeg spør meg selv, hva var det som gjorde at jeg greide å gjenomføre dette...Jo, Nr 1...De som har lært meg opp...i hovedsak Sverre Kirkemo...har gitt meg sikkerheten, trygheten på hvordan dette skal gjøres, som har gitt meg tilbake mld som ikke har slått beina under meg...og det er ingen enkel sak , får jeg står på underkjølt regn når noen gir meg tilbake mld..litet vinpust og jeg tryner. Så har jeg Runar Oudmayer som har var med når jeg ble testleder...hans ord husker jeg enda..."detta kan du; stol på deg selv!"
Og nr 2..alle de som har hvert rundt meg...andre figuranter...testlederne jeg har hatt...og ikke minst vennene mine som gir meg klapp på skuldern når jeg trengte det og ett realt tupp i ræ...... når jeg har trengt det.

Etter at mh var ferdig ringte jeg Sverre og Runar og takka dem så mye for den tryggheten de hadde gitt meg...de var begge veldig glade for å få den takken fra meg....det forteller meg mye om de to karene :)

Jeg veit jeg burde har ringt til vær og en av de som har vært rundt meg under veis...men det blir litt for mange tlf for en som pr i dag har litt stramt tlf budsjett. Jeg vil takke dere her..og når jeg ser dere ansikt til ansikt så vil jeg takke dere også :)

Takket være dere så fikk jeg det jeg trengte av våpen jeg kunne bruke når jeg vant dette viktige slage mot angsten...Tusen takk :) Og dere vær så snill å ikke stopp...jeg har fortsatt noen slag til foran meg...og noen mil og gå og de er så mye enklere å komme seg igjenom når jeg har dere ved min side :)

søndag 12. august 2012

Litt gira..

Akkurat nå kan man trygt si at jeg er litt gira... Jeg skal nemlig være testleder på MH neste helg, og du kan trygt si at jeg ønsker å gjøre en bedre innsats en det jeg gjorde sist. Selv om jeg ikke gjorde noen store feil...så gjorde jeg fortsatt feil. Og det er noe jeg ikke liker...jeg ønsker så inntenst å være flink til noe jeg også. Driver nå å ser over notatene mine fra sist gang jeg var testleder og prøver å lagre det i ryggmargen slik at jeg får endra det som må endres på...det som er litt skumlet er at en av beskriverne er en av de jeg synes er litt skummel. Jeg er faktisk litt redd for ham...så jeg håper at jeg ikke bukker under for frykten og greier å holde den under kontroll. Driver nå å forteller meg selv at dette greier jeg...dette skal jeg få til. Gleder meg faktisk litt...noe som er bra, for etter sist gang så vurderte jeg faktisk sterkt å kutte ut alt som hadde med mental testing å gjøre....godt det har endra seg :)

Ser det er en stund siden jeg var innom her sist...og siden den gang har jeg vært noen turer opp til trysil, hatt greit vær..men ikke sommer tempraturerer. Ikke noe særlig hundetrening har det blitt på meg heller....motivasjonen har ikke akkurat hvert på topp....trene hundmessig er den fortsatt ikke det men...håper jeg finner den ett eller annet sted.

Desverre så har det gått bort litt for mange dyr siden sist...2 hunder...bare 9 mnd gamle, søsken måtte avlives pga sykdom. Jeg har bare hilst på den ene....og desverre så var det ingen annen mulighet en å la dem slippe. Merker at jeg preges av det at dyr går bort...selv om jeg ikke kjenner dem veldig godt.....har veldig vondt av de som eier dem..kjenner eiern til den ene veldig godt.....har prøvd å støtte henne så godt jeg kan. Håper jeg har greid å hjelpe henne litt i allefall.

Skal prøve å ikke la det bli like lenge til neste gang...på tirsdag, hvis vetrinæren til lex er tilbake fra ferie blir blodprøven av lex tatt.....

Det var alt for denne gang.

søndag 15. juli 2012

Takk Trygve travhest...

Takk for alt du lærte meg.... I morra er det en uke siden du reise til de evig grønne egene.... Jeg kan ikke fatte at du ikke er her mere....at den følesen jeg hadde når jeg satt på ryggen din for noen mnd siden..noe inne i meg sa at det kom til å bli den siste turen jeg hadde med deg....jeg rista på hodet og ba meg selv skjerpe meg....klart det ville bli fler turer sammen med deg. Du hadde jo endelig fått frem den ryttern i meg som ble sint og sa nei, satte greneser. Så klart det ville bli flere turer.... men det ble det ikke.

Jeg har så utrolig mye å takke deg for Trygve...og jeg ble faktisk satt ut av hvor utrolig vondt det gjorde å høre at du skulle reise...orka faktisk ikke være på facebok en del dager for å få budskape om at du hadde reist var for tungt...og du var ikke engang min hest......og når jeg kjenner hvordan jeg sørger over at du har reist...så må din herlige eier ha det helt for jævelig..jeg greier ikke å sette meg inn i det savnet hu må bære...

Du fikk reise med værdigheten din i behold....og jeg veit at du ikke kunne hatt det bedre en de årene du var hos din eier.... Jeg fikk gleden av å ri deg ett par ganger....og tårene triller....

Du vil aldri bli glemt...du vil hvile godt i hjerterota mi sammen med alle de andre dyrene som lever vidre der..alle har sin egen plass...noe du nå også har fått.

REST IN PEACE TRYGVE og igjen takk for alt du har lært meg..du vil bli savna.

fredag 22. juni 2012

Sommer?

De siste dagene så har det føltes som det har vært litt sommer. Får håpe den dukker opp igjen etter at regnet som skal komme har passert :) (og at regnværet passerer på rekkord tid)

Det er lenge siden sist jeg var her inne, har hvert over en uke i trysil. Det var det ganske mye snø når jeg kom opp, og den var mer eller mindre borte når jeg dro hjem. Hadde det kjempe fint der oppe. Hadde jeg vist hva som kom til å møte meg når jeg kom hjem så hadde jeg nok blitt der oppe.

Lex og jeg stor koste oss der opp, late dager, magen til lex var fin, deilig og varmt vær, helt til 2-3 dager før jeg skulle hjem. Da ble det brått mange minus grader på natta..... Hadde ikke regnvær en eneste dag, bare sol og en og annen sky. Fikk rapporter om at det var veeeeldig varmt her nede. Fikk varme dager der oppe også.

Jeg kommer hjem, få vite at jeg få forlenga leiekontrakten her, men får ett HARDT slag i trynet. Etter at jeg ble ufør så har inntekten min gått ned BETRAKTLIG...og i budsjette jeg satt opp så gikk jeg bare 600 i minus pr mnd. Og det er en sum man kan gjøre noe med på ett hvis. Men, så kommer det ett stoort men ....siden det blir skrevet NY kontrakt så kan kommunen legge på leia og det kan du trykt si at de har gjordt...i stede for å gå de 600 i minus per mnd...går jeg nå 1600 i minus pr mnd.

Jeg har ingen anelse om hvordan jeg skal greie meg gjenom dette året...lex går på spesial for som koster meg en del 100 mer pr mnd en det foret han vanligvis har gått på. Lex skulle engetlig ha tatt en blodprøve nå i juni men han fikk problemer med magen igjen på dagen 3 mnd siden sist. Så han ble satt på antibiotika kur og dermed må vi vente en stund til før vi tar blodprøve. Det ble tatt ultalyd av lex og vi så at bukspytt var betent igjen. Vetrinæren prata om at dette kunne se ut som den arvbare typen med bukspyttproblemer. Vi får vite mere når neste blodprøve tas.

Jeg blir 40 år i år, og hadde planglagt å markere dagen med godevenner, lage en liten fest....den må jeg bare droppe. Lex kommer først. Får håpe jeg kan markere 50 årsdagen min i stede :)

Lex har fått ett spor og han gikk det veeldig bra, minimale utslag uten for sporet og han plukka alle pinnene :)

Akkurat nå ligger lex å slapper av vedsiden av meg....Milde himmel og glad jeg er i den hunden :)

Nå skal jeg ut å nyte sola, vi vet jo ikke når den dukker opp igjen....forhåpentlig vis dukker den opp raskt igjen og for min del håper jeg på ett mirakel som gjør at jeg kommer meg igjenom dette året også.....

Skriver mer så fort det er noe å skrive om...forhåpentlig vis masse masse prositivt ;)

søndag 13. mai 2012

En litt lengre rapport.

Dagene har gått litt i surr, men jeg begynner med treningene til lex. Vi har gått noen spor som har gått bra, han hopper over en del pinner men ligger i akseptabelt tempo i sporet. Med akseptabelt mener jeg at det går ann å gå bak uten å ha problemer med å følge med.  Har også begynnt å trene pinne felt, legger ut en del pinner for å hjelpe han med fin søket og få opp interessen for pinnene som ligger i sporet. For spor er da mye mere intressant en de pinnene som ligger der.

Lex gjør fremskritt, og jeg gjør meg små notater på hvordan jobbe videre for å gjøre pinnene enda mere spennede :)

Har også trent litt lydighet, innkalling, rute sending og apportering. Lex tar faktisk metall apporten, viser at han ikke er noe glad i den men han bærer den i allefall inn til meg. Ruta der ser han en kjegle å håper han plasserer seg rett. Siste gangen gjorde han det perfekt.

Når det gjelder magen til lex så er den veldig ustabil, man tror hele tiden at det ser ut til å ha roa seg, men det er det ikke. Lex var neste seg selv igjen her for en drøy uke siden, nå er han tilbake til den hunden som er slapp og ikke orker å gjøre så mye. Ny blodprøve blir tatt i midten av juni tenker jeg. Frem til det blir det å ta en dag av gangen.

Så er det på tide å fortelle litt om figurant og testleder oppdragene mine.

Vi starter med k-testen tror det var 5 mai, allefall den lørdagen hvor snøen hadde lagd ett hvit teppe her nede på østlandet og jeg har sommerdekk på bilen. Har nemlig piggdekk på min bil, de fulgte med bilen når jeg kjøpte den, og jeg har ikke råd til å kjøpe nye vinterdekk, måtte kjøpe nye sommerdekk i fjor. Nå skrev jeg meg litt vekk. Vel etter å ha fått veirapport fant jeg ut at jeg kom meg til nittedal uten å frykte snø på veien. Kommer meg ditt jeg skal, er bevegelig fig på k-testen, og blir nesten bitt av en hund. Litt feig hund, som kaster seg mot meg i det øyeblikket jeg har siden til ham... Dommerne spurte om han traff meg, jeg svare nei, da ville jeg sagt fra. De lurer på om det går bra...det gjorde det. Har desverre erfaring med hunder som biter når de ikke skal gjøre det.

Etter ett par dager hjemme settes kursen opp til kongsvinger hvor jeg skal være testleder på MH. Lex begynner onsdagen med å har orntlig renna mage, så det setter jo i gang en hel del angst hos meg, tanker om :tenk om lex må på do mens han ligger i bilen, stakkars..(ikke lov til å ha med hund inn på rommene) For jeg skal være testleder torsdag, fredag og lørdag. Det er en del timer i bilen for en hund. Så det ble lite mat på lex på onsdagen, han får 2 små måltider den dagen. Lex blir lufta flere ganger på onsdag, stoppa på vei opp, lufter han når jeg kommer frem til testløypa, lufter før jeg drar fra løypa, lex har ikke behov for å bæsje før siste luften på kvelden. Det som kommer ut er ikke fast, men heller ikke bare vann. Jeg krysser finger å tær, prater med en par jeg kjenner, får noen tips og råd, og greier til slutt å sovne. Er tidlig oppe.lufter lex, og ikke noe kommer ut, han gjør ikke fra seg før på kvelden igjen torsdag. Magen er sånn middels resten av dagene. Så jeg gir han litt mindre for en det han egentlig skal ha.

Så kommer vi til torsdagen....du milde himmel, før jeg var testleder på torsdag så hadde jeg ført 4 hunder gjennom en mh løype, og jeg viste at alle som var der, det var beskriverkurs, har tonn med erfaring når det gjelder det å være testleder. Jeg roter og rører, gjør noen feil hist å her....men kommer meg igjenom og får postitive tilbake mld, noe tips om hva jeg må huske på men greit nok.

Så kommer fredagen, da skal beskriverne ha eksamen, så alle de hundene som kommer er faktisk eksamenshunder for dem. Jeg ønsker jo å gjøre en så god jobb jeg kan, hjelpe de slik at ikke jeg gjør noe som kan sørge for at de krysser av i feil rute...jeg får noen tilbake meldinger, og dagen begynner ikke helt opptimalt når en av de som holder kurset gir meg beskjed om at det ikke var noe vitsi å stare noen diskusjon.... da ramla jeg litt ut, for jeg svare på ett sp fra en annen. Så starter vi...jeg gjør så godt jeg kan, vi mangler en fig så jeg er testleder på alle momenter bortsett fra 2, de momenten er jeg fig på. Jeg får tilbake meldinger...og det kommer hele tiden kommentarer fra de som er på beskriver kurset. Jeg er nesten frista til å be de holde kjeft. Men det gjør jeg jo ikke.

Så kommer vi til pausen på fredagen, da kommer det en bort til meg å lurer på hvorfor hundene står med rompa mot skyttern...den skal jo stå med hodet i mot eller siden...jeg forklarer at etter at jeg jobbe og brukte så lang tid på å få en hund slik at den stod med nesa mot skuddet sa den ene beskrivern at det var greit så lenge hunden hadde siden mot skuddet. Ok svares det da, og jeg forsikerer om at jeg er veeeldig bevist på hvor skuddet skal komme fra.

Da brast det for meg...jeg knekker fulstendig sammen, tårene bare renner, jeg greier ikke å stoppen dem, frykten for at lex skal måtte på do mens han ligger i bilen, nervene for at jeg skal gjøre alt feil, at jeg ikke er flink nok, drømmen om en dag å bli beskriver går  i dass....det blir for mye. Veldig glad det ikke kom forbi noen folk der jeg satt i skogen å hulka høyt. Jeg bruker godt tid tilbake til plassen der bilen står....kommer ned, er fortsatt noen biler der....men jeg hjemmer meg bak en bil..og der sitter jeg. Så kommer en av kurs holderne forbi å lurer på hvordan det går..jeg svarer blæ...han spørr hvorfor...jeg svarer at jeg gjør så jævlig mange feil....så kommer de idiotiske tårene igjen.

Han som holder kurset klapper meg på hodet å sier at jeg må slutte å dra meg selv ned...at jeg ikke har gjordt noen graverende feil. Jeg for samla meg litt sammen, er litt mutt under lunsjen og vurderer sterkt å kutte ut som testleder...bare se nok en drøm gå rett til "#¤%/ for jeg vil ikke greie dette heller. For jeg har så lyst til å vær dyktig i noe jeg også. Etter lunsj er det ny økt, jeg prøver å gjøre det jeg har fått beskjed om å endre...bare venter på å få enda mere "kjeft". Etter noen hunder så sier kursholderen som kom bort til meg at detta går jo bra det. Jeg sier takk...og får de resterende hundene gjenom banen. Så er det middag, jeg spiser, forsvinner på rommet mitt og prater med mange gode venner. Når jeg lufter lex på kvelden så spørr jeg meg selv hvorfor gjør jeg det så mye dårligere nå, en da jeg tok testlederkurset.... Hva gjorde jeg når jeg gikk med de 4 hundene å fikk kjempe ros av de som holdt det kurset..... Jo jeg stolte på meg selv og magefølsen min. Jeg stolte på meg selv.

Natt til lørdag blir en laaaaaaaaaaaaaaang natt, jeg kaster meg frem å tilbake i senga....hvordan skal jeg greie å senke skuldra ikke slakte meg selv i tillegg til det de kommentarene jeg fikk av de andre. Så sier det "PLING" i hodet mitt. Erfaring, jeg mangler erfaring som testleder...jeg ble testleder...førte 4 hunder gjenom løypa etter å ha kjørt noen prøvehunder gjenom løypa. Jeg ble godkjent som mh testleder i juni i fjor, men NKK greide ikke å registerer det å sette meg inn på listene over godkjente testledere på mh før i mars, starten av april i ÅR..så jeg har ikke fått ført en eneste hund gjenom en mh test bane før jeg ankommer på kongsvinger. Ikke så rart at enkelte ting blir litt borte i mellom tiden.

Så kommer lørdagen, som starter med at bilen min ikke vil starte...batteriet er flatt. Får start hjelp og er tenker at jaja, fortsetter dagen i dette sporet så.... Kommer frem til plassen....og får ikke en eneste kommentar på at jeg må gjøre noe andreledes....er testleder på de resterende 8 hundene, får tusen takk for hjelpa, veldig bra jobba og så settes nesa hjemover. Kan trygt si at hodet mitt er fulstenig tomt. Jeg kjører hjem, får parkert bilen i garasjen, tar med meg bare det jeg må ha med meg inn i leiligheten, i sekken. Lufter lex før jeg setter nesa mot inngangen på blokka og leiter etter nøkkelen min....ingen nøkkel i noen av lommene eller i sekken. HURRA, jeg har låst meg ute....da var det bare å vente på at noen av naboene skulle inn i garsjen og det kan vare en stund...takk å lov så måtte jeg bare vente en 10 min før jeg kom meg inn i garasjen og finner nøklene til leiligheten på pasasjer setet. Da kommer jeg meg inn...forer lex, lager meg mat, setter meg i stolen spiser og sovner i stolen.

Det å være testleder for 23 hunder på 3 dager, ha en hund som er dårlig i magen i tillegg til sosial angsten...det krever sitt av en. Du blir vannvittig sliten av å være testleder og figurant på samme hund. Støl blir du også.

Du kan trygt si at jeg sov godt natt til i dag...og når jeg våkna og fikk noen timer til å komme til meg selv på...så tenkte jeg at den eneste måten å bli en bedre testleder på er å få mere erfaring...fikk en hendvendelse i går om jeg kunne være testleder i båstda i juni...vurderte å si nei.

Denna karen her er ikke den som gir seg uten en fait, jeg kan bli lei meg, ha lyst til å gi opp....og med tanke på alle de som ga meg en "klapp" på skuldern, både fysisk og over tlf...de hjalp meg opp av kneika, akkurat nok til at faitern i meg kommer frem og sier at ikke "#¤%&/ om jeg skal gi meg....jeg skal få mere erfaring å bli så god testleder som det er mulig for meg å bli!

Utrolig glad for at jeg har de vennene og mennesken jeg har rundt meg akkurat nå....da hadde det være mye tyngre å vanskligere å få frem faitern i meg igjen...så tusen takk til dere alle sammen :)

The pittbull is back :)

lørdag 12. mai 2012

En kort rapport...

Vil på forhånd advare mot forekomsten av skrive feil, litt sliten etter noen intense dager.

Siden sist har jeg hvert fig på k-test, jeg har trent med lex, og jeg har de siste dagene hvert i kongsvinger og hvert testleder.

Vil skrive mere om lex sine treninger, mitt fig og testleder oppdrag så fort jeg greier å får hodet i rett vinkel.

Er veldig sliten, man blir det når man er testleder for 23 på 3 dager. Man blir full av intrykk...så etter en godt natts søvn, så skal jeg skrive en litt lengre "rapport". Den vill også inneholde alt som hendte i dag, fra bil som ikke starta til å greie å låse seg ute når man kommer hjem.....

tirsdag 24. april 2012

Gutten sin det :)

Litt stolt av lex merker jeg, for vi skulle til vetrinæren i dag for å vaksinere ham. Vetrinæren ville vente litt med å vaksinerer han til imunforsvaret hadde roa seg litt. Så da dro vi. Jeg spurte også en tid tilbake om vi ikke kunne se om lex hadde så lite med tannstein at vi slapp å dope ham ned. For lex og neddoping fungerer ikke akkurat så veldig bra. Han virker mere urolig nå han er dopa en når han ikke er det.

Da det roa seg på vente værelse spørr jeg en av dyrepleiener om hu ikke kan se om det går an å fjerne tannsten uten at lex blir dopa. Jeg henter lex og vi lager orntlig liv i på vente rommet. Her er det shefere og andre hanhunder og alle forteller at det er her, var her først og nå kommmer jeg.

Får roa lex, men de andre vil ikke roe seg så da ser ikke lex poenget med å fortsatt være rolig. Vi tase med inn på ett rom, lex veit at da skal vi hoppe opp på bordet. Så det gjør han, tisse litt på bordet også vi, for jeg lex er jo så glad at han må bare skvette litt.

Vel oppe på bordet så får jeg holdt lex i ro, titter på tennene det gjelder og vi setter igang. Lex sitter kjempe fint. noen få kast med hodet men ellers veldig flink gutt.

Dyrepleiern sier, dette er første gang på en rottis, og jeg tenker med en gang at her var det mye tannstein på en så unghund og forklarer med engang at lex får jo oppbløtt for... Dyrepleier svarer at: var ikke det jeg tenkte på, det er første gang jeg fjerner tannstein på en rottis som ikke er dopa. Lex er den eneste jeg tørr gjøre det på . Da ble jeg stolt da.Og det beviser at trener man valpene på at det skal tåle håndtering fra de er valper så slipper  man unna mye ekstra når man skal/må til vettrinær.

Har også fått tilbake meldig på at de stoler på meg og vet at jeg har kontroll på lex, og at lex er en tverrs gjenom snill hund, eller som vetrinæren sa, litt mye oppi hodet hans på engang, som lex bekrefter når vetrinæren må dra til seg hånda for at lex ikke skal få vaksina i nesa si :) Alt må sjekkes.

Så er det inn til vetrinær som sprø hvordan det går med lex jeg sier det som det er at det går litt opp og litt ned. Ca 2 dager med bra og 1 ikke så bra. Da forteller vetrinæren at hvan var i england hvor de hadde seminar (?) om hunder som lex som sliter med å legge på seg og har generellt problemer med mage/tarm. Der hadde de funnet ut at å sette en sprøyte med b vitamin hadde en enffekt så da prøver vi det.

Veide lex også, han ligger nå stabilt på 40.4 kg. Fikk også vite at det ville ta tid å få han som er så aktiv opp i vekt. Fikk også klar singal om å begynne forsiktig med å blande hans vanlige for inn i maten etter hvert. Bare jeg tar det veldig forsiktig. Noe som er planene også. Mistenker at jeg kommer til å fortsette med det vetrinær foret han går på nå lenge. For han er mye bedre i pelsen sin og det til tross for at jeg ikke bruker dogvitalety. Håper jeg havner på en kombinasjon av royal som har 4% mere fett en det vetrinær foret han går på.

Avsluttnings vis, det at lex gleder seg til å komme inn hos vetrinæren, hopper opp på bordet, han kan ikke komme fort nokk opp på det faktisk, det kan jeg også takke de ansatte der for. Førsta gang jeg kom inn med lex så var det frytelig skummelt, han er lav og utrolig forsiktig. Da kommer en av dyrepleierne rundt og lar lex bestemme selv om han vil bort eller ikke. Hu holder en godbit i hånda. Jeg gir beskjed om at lex er usikker og at vetrinær skal ta hensyn til det. Noe vetrinæren også gjør. Det lempes en haug av godbiter på bordet, vetrinære er rolig å sikker, gir godbiter fra hånda, stryker rolig over lex sin rygg, flere godbiter, setter raskt vaksina uten at lex registerer det.  Så lex kan ikke komme seg fort nok inn til vetrinæren, han har kjempe forveninger om godbiter...det er ikke vanskelig å høre når lex er på vetrinære kontoret....det er utrolig mye prating og frustrasjon over at han ikke får kommet seg inn til rommene fort nok :)

For meg finnes det bare ett vetrinærkontor Follodyreklinikk og i utgangspunktet en vetrinær...Harald Small.

fredag 20. april 2012

Nytt spor.

Lex fikk nytt spor i går, han fikk ett kort spor. Jeg var litt spendt på hvordan han ville ta sporet for han fikk en tur på onsdagen og magen hans var ikke helt som den skulle. Og han hadde tydlig litt ubehag etter at han fikk frokosten på torsdagen og turen på morran så viser han tegn til å gjøre fra seg, men det kommer ikke noe ut. Ei heller kommer det noe ut når jeg lufter han før sporet.

Lex finner første pinne, nr 2,3 og 4 hopper han over. Han har 2 avvik fra sporet, resten er klokkereint og det er greit å få etter ham. Han tar ingen æresrunder og er roligere en det som er vanlig. Hvorfor han er det er det vel ingen meing i å spekulere i, for det blir bare gjettninger.

Var også inne i oslo en tur på tirsdag, det var litt stress på lex, men jeg fikk gjordt det jeg planla. Og jeg fikk avslutta med det jeg håpa på at jeg skulle få til...og det var å ha lex i ett rolig og konsentret modus. Noe vi greide :)

Ellers vil jeg bare si nok en gang at jeg har veldig fine venner. De har og er til god støtte og hjelp nå som lex er syk og det setter jeg veldig stor pris på :)

onsdag 18. april 2012

Vet ikke helt hvordan...

Jeg var hos vetrinæren i dag og veide lex, han har økt vekta med 100 gram. Med tanke på økt aktivitet, det øker igjen avførings mengde da tarmene jobber på en helt annen måte så er jeg glad det har gått opp og ikke ned.

Etter at jeg veide lex, fikk stil vetrinæren noen sp, som jeg fikk svar på. Så dro jeg på tur til vervenbukta sammen med søstra mi og da kommer det ut slim når lex gjør fra seg.  Da blir jeg litt satt ut...forventa jo litt løsere mage da det er løpteid og det ble litt stess på lex i går.  Men man håper jo i det lengste at det fortsatt skal være fastavføring....og jeg husker litt forgodt plagen lex hadde når hans bukspytt var mere akutt.

Det jeg ikke helt veit hvordan, er hvordan jeg skal forholde meg til lex sine plager, sykdom. Jeg aner ikke enda hva jeg kan forvente og hvordan jeg skal forholde meg til lex. Regner med at jeg får svar på det når blodprøve nr 2 er tatt. Den skal tases om en par uker.

Merker at jeg savner ett svar på hvordan forholde meg til lex sine plager...sykdom.

Om ett par uker så vet jeg forhåpentligvis mer.

lørdag 14. april 2012

Spor og litt til....

Begynner innlegget med sportreninga på torsdag. Gikk ett enkelt spor med lex, han plukka alle pinnene og gikk ett veldig bra spor. Han er ikke helt seg selv enda, for han løper ikke æreserundene sine, og han legger seg ganske fort ned når han får løpe avgårde med siste pinnen. Det pleier ikke lex gjøre. Avførings messig blir jeg ganske svimmel, den ene dagen virker det som alt er på vei til å bli bra igjen, faktisk 2-3 dager. Så er det som kommer ut ikke normalt :(.

Det var flere som gikk spor på torsdag, millie gikk et utrolig bra spor, hu starta å spore på hard pokk, så gikk hu som ei klokke gjenom skogen, kommer til veien, hu stopper litt opp så går hu i fortspora til Torill, deretter så er det over veien. Og hadde jeg min idiot, greid ikke å holde munnen og  rost millie når hu fulgte spore over veien, så ville hu kommet helt over...og ikke kommet helt ut av det....følte meg litt teit og dum akkurat da kan man si. Igjen sorry Torill. Millie gikk ett sinnsykt bra spor :)

De siste ukene og dagen så har det hvert mange tanker i hodet mitt. Er fortsatt en del av dem. Man kan si at jeg gikk ned fortelling når jeg fikk beskjed at bukspytt til lex ikke funka (funker?) som den skal. Jeg gikk så ned fortelling at jeg lurte på hva som var vitsen med å leve. Det var så ille at jeg fikk akutthjelp. Grunnen til at jeg gikk ned fortelling var at jeg ikke fatta hvordan jeg skulle greie å leve hvis lex ble borte, hvordan jeg skulle greie å se nok en hund gå med masse plager....ikke ha det bra. Hvordan jeg skulle makte det å ha en kronisk syk hund til. Caro sitter frisk i minne til tross for at han døde for 3 årsiden.

Nok om det, jeg har det bedre nå, tar en dag av gangen å fått noen oppgaver av psykologen min. Den ene oppgaven er å se for meg ett liv uten lex den dagen den måtte komme. (håper han er hos meg lenge enda) Det går ut på å se for meg neste hund, rasen er allerede bestemt, det blir kelpi. En liten hund som det er mye motor i.

Jeg har også tenkt en del på hva slags tanker jeg har hatt med de siste hundene jeg har eid, hvorfor jeg har skaffet meg dem. Og vær eneste en er "den hunden jeg skal lykkes med" og man kan vel si at jeg ikke har nådd noen av målene mine med noen av dem. Lex er fortsatt ung, men målet om lp champ...det kan jeg bare glemme. Jeg har en kjempe oppgave foran meg, og det er å lære å ha, eie,  drive med hund fordi det er morsomt, ikke fordi jeg har noe å bevise....

Når du har noe å bevise, for du skal jo lykkes, så har man galt fokus, i allefall slik jeg tenker på det å ha noe å bevise. Du skal og må, ingen ting er bra nok, så begynner du å jobbe mot hunden...burde vel skrive at JEG jobber mot min egen hund. Hva andre gjør det vet jeg ikke. Jeg har vel trygt fått det bevist at jeg ved å skulle bevise noe, har gått noe seriøst på tryne...

Men, om jeg ikke har greid å lykkes i å nå målene mine resultat messig så har jeg lykkes i en del andre ting. Jeg er blitt mere bevist på hva jeg driver med som hundefører, hvorfor jeg gjør det jeg gjør og hva som bli konsekvenesen av det. Og for meg er det viktig...jeg  har en evigvarende oppgave foran meg og den vil jeg altid ha...jeg skal bli den bestehundeførern jeg kan bli!

Jeg har testa ut en del ting på egne hunder, fra min første..til lex i dag. Og hundene er veldig flinke til å gi deg tilbake meldiger på det du gjør bare du greier og ønsker å lytte til dem. Lære av det de sier til deg.

Den dagen lex reiser til mine andre gutter, så vil jeg ha en pause fra det å ha hund, dette fordi jeg kommer til å overføre alt av sykdommer på neste hund og det skal den få slippe. Jeg håper det er lenge til lex reiser. At vi får mange år til sammen....

Hmmmm...jeg driver å leker med tanken om å holde ett spesielt kurs...vet bare ikke om det er noe marked for det..vel jeg veit det er et marked for det...jeg bare lurer på om hundeeiere rundt om er klar over at de trenger akkurat det kurset...:)

Ha en fin helg :)

onsdag 11. april 2012

Lex på vekta..

Dro innom vetrinæren i dag og veide lex, hadde håpa at han hadde gått opp 1 kg...det hadde han grantert ikke.... han har gått opp 200 gr. Det synes jeg ikke er så veldig mye. Spesilet med tanke på at jeg forer han 5 ganger om dagen. Jeg gir han mer en det som står at han skal ha.

Det som også er utfordringen er at gir jeg lex for mye for fort så går det bare tvers igjenom.

Får håpe at lex fortsetter å øke i vekt, selv om det er ganske lite av gangen. Bedre det en at han går ned i vekt.

Regner med at jeg veier han på nytt igjen til uka, og tar en prat  med vetrinæren samtidig.

Det hjelper vel ikke akkurat på lex at der er løpetid i blokka om dagen.

Jeg tar en dag av gangen...vel jeg prøver i allefall :)

mandag 9. april 2012

Sportening..

Årets første... Lex går ikke på smertestillende lengre så jeg tenkte at han skulle få ett enkelt spor. Og det fikk han. Han hoppa over halvparten av gjenstandene i sporet. Men han gikk ett klokkereint spor.

De rundt meg har sagt at lex er veldig tynn for tiden, skal innrømme at jeg beynnte å se at ribbeina var LITT vel synlige før han ble syk. Så jeg økte for mengden får å få opp vekta igjen.... Når jeg skulle sette på lex sporselen i går så jeg hvor tynn han egentlig er blitt...vanlig vis festes selen på 3 hullet ytters...nå var det vel hakk nr 6, og da hadde han den plassen han skulle ha. Det skremmer meg litt at han er  blitt så tynn ute at jeg egentlig greier å se det.

Lex har hvert tynn før, men aldri som dette..... Liker ikke helt det.

Merka at lex ikke er helt i form, han løp ikke noe lang seiers runde når vi var ferdig med sporet, og han sov ganske lenge når vi kom hjem......og den sovinga fortsetter han med i dag.

Håper at lex vil få tilbake formen sin, etter hvert som han forhåpentligvis greier å få i seg næring fra maten han får.

Kommer nok ikke til å ta med lex på lange turer og trener vi blir det korte økter....skal innom vetrinæren på onsdag og veie lex....vet ikke helt om jeg gleder meg eller gruer meg til det....

Da er påsken over for i år, jeg er glad for at de røde dagene er over....dette pga tilgang til vetrinæren hvis noe skulle skje med lex....

Var ok å komme seg ut litt...hilse på treningsvenner igjen....mangler trix da...han kommer nok sterkere tilbake :)

lørdag 7. april 2012

Blir litt rar i hodet sitt...

Når man har syk hund, spesielt når det er 3 uka hunden er syk. Man tror at nå er det verste over, nå har det roa seg...nå er lex på bedringens vei.. Man får ikke tenkt tanken ferdig før det kommer ut avføring som ikke er som den skal lengre.

Lex har hatt og har i perioder smerter. Da får han smerte stillende... MEN og der er ett stort MEN...for er lex rolig for de han har det vondt ikke er i form, eller er han rolig å smerte fri. Er den lyden lex lagde nå ett grynt for de han har vondt eller er det ett grynt for de han drømmer og det blir ikke ett knurr. Er det det att han sukker tungt når han legger seg ned tegn på at han har vondt eller har han altid gjordt det. Er lex veldig aktiv forde han har vondt. Vetrinær sa at smerter kan gjøre hunder urolige. Eller er lex i form igjen og klar for å finne på noe igjen. Legger han seg fort ned fordi han har vodnt eller fordi han ikke orker så mye da han har sliti med å få i seg næring en lang periode. Eller er det varmen som har hvert de siste dagene... Og slik raser spørsmålene og tvilen rundt i hodet ditt.

Det ene øyeblikket så tror du at nå er det verste over, idet neste så virker det som lex har smerter igjen og bukspytt vill ikke stablisere seg.......

Man blir som jeg skriver litt gal i hodet sitt av dettte, og ikke minst veldig sliten....du går å følger med på hunden hele tiden. Trenger han smertestillende nå, kan jeg øke for mengden nå, kan jeg begynne å tro på at dette vil gå bra....

Har prata med andre som har eid hunder som er syke over tid...de sier det at ja man blir litt rar i hodet sitt, og man blir sliten av det.

En ting, jeg er så utrolig takknemlig for sp om hvordan det går med lex, at de tenker på ham og det er nå ganske mange som krysser fingra for oss. Fortsett med det :)

Fikk litt annet å tenke på her, for Lex sin treningsvenn trix ble bitt av hoggorm. Kan takk å lov skrive at dette gikk bra. Trix er hjemme igjen etter 2 døgn på oslodyreklinikk, trix er trøtt men har fått i seg litt mat og gjordt fra seg :) Veldig glad for at det gikk så bra med trix :)

Håper lex sin bukspyttkjertel blir normal igjen snart...for det kommer snart til å klikke for meg.....er vel i den derre ser ikke skogen for bare trær moduset tror jeg...kanskje...ikke helt sikker ;P

tirsdag 3. april 2012

Litt mere info...

Var hos vetrinæren i dag, lex skulle få laserbehandling og jeg svar på noen sp. Det var nok mange som tenkte det samme, at siden det er påske så er det ikke så mange der...så da drar vi ditt. Og det gjorde de alle sammen. Satt å venta i ca 1 t før det ble min tur.

Vel inne fikk jeg prata med Harald Small, fikk forklart at hva stoffskifte gjør og hva den har med bukspytt å gjøre. Fikk en enkel og forståelig forklanring med at stoffskifte påvirker i utangspunktet hele kroppen til hunden. Den virker på cellenivå. Men det er i utganspunket ikke noe som sier at stoffskifte er grunnen til at bukspytt ikke fungerer som den skal akkurat nå.

Så fikk jeg en drøss av tall. På begge blod prøvene som gjelder bukspytt, lå lex over normalen. Den ene skulle vært på 200 for å være normal, der lå lex på 425 tror jeg det var. Så var de en annen hvor normale tall var fra 200-2000 og lex lå på 4000 som indikerer en kraftig ikke bakteriell betenelse av bukspytt.

Harald sa videre at det tydet på at lex hadde fått i seg noe som fikk bukspytt kjertelen til å ta fullstendig av. Planen er å fortsette på diet foret (som ikke ble så sviiiiiiin dyrt som jeg frykta) en stund til, følge vekta til lex , fortsetter lex å gå ned i vekt, så ny blodprøve igjen seinere. Dette for å utelukke at det ikke er en uderliggende sykdom som gjør at lex sliter.

Harald sa også at det hender seg at hunder som sliter litt med mage tarm problemer kan få en akuttbukspytt kjertelbetenelse (ikke bakriell).

Lex har nå også fått noen smertestidlende i tilfelle han får i seg noe som gjør at det blusser opp igjen.

Så nå blir det ofte foring, små mengder avgangen. Så blir det å ta en dag avgangen.

Da veit dere det jeg vet.

mandag 26. mars 2012

Ventetid...

Akkurat nå venter jeg på tlf fra vettrinæren, vi tok blodprøven til lex på tirsdag og når vetrinæren ringte meg på fredag, sa han at det ville ta en kort uke. Så jeg håper at vi får svarene i dag.

Jeg tør ikke være positiv, til det sitter caro og hans sykdoms bilde for hardt i kroppen min. Jeg ønsker at det skal går bra....men har ikke særlig tro på at det gjør det.

Den 23 mars var det 3 år siden caro ble avlivd...... Savner han fortsatt.

Himmel dette er ikke lett, sitte å vente å vente å vente... Er ikke noe vits å ringe vetrinær kontoret for de kommer bare til å si at vettrinæren kommer til å ringe meg.

Vær så snill å la prøvene vise en lett irritasjon av bukspytt, at dette går over med kort og enkel behandling, at dette ikke vil skje igjen.... at lex vil være hos meg i mange mange år til....

Er lex dårlig la det være enkelt å behandle.....

Gi meg styrke....

Skriver mer så fort jeg får svar fra vetrinæren.

tirsdag 20. mars 2012

Kort oppdatering.

Da har vi hvert hos vetten vår, det første han sier er at han ser tynn ut, kan bekrefte at lex har gått ned 5 kg, og beskriver så lex sine symptomer siden jeg fikk indikasjon på at noe ikke var som det skulle, til jeg er hos de i dag. Det tar ikke lang tid før han sier at vi skal ta blodprøver fordi han mistenker bukspyttkjertelbetennelse...og at vi skal ta nytt bilde av magen til lex. Det gjøres..det som lå i magensekken hans er iallefall kommet ut. Han spør meg om jeg har forsikring, ja svarer jeg bekreftende, og han sier at da sender vi blodprøve til england og får gjenomsjekka bukspyttkjertelen, så tar vi å sjekker stoffskifte hans....orntlig.

Når jeg sier at lex er blitt sjekka for det som valp og at lex lå akkurat på grenesen til at man gjorde noe med det. Da ser du at det vetten nikker, det stemmer.

Nå venter jeg på svar på den blodprøven som skal analyseres hos vetrinæren, for å se om vi skal ta ultralyd av lex i morra. Da skal lex faste...og etter magerumlekonserten han hadde i natt...fordi tarmene var tomme..så håper jeg at vi får de svare vi trenger uten å ta ultralyd.

Det positive er at lex ikke er smittsom, så han kan omgås andre hunder....

Må innrømme at jeg fikk en liten knyttneve i magen når vett sier med veldig alvorlig stemme at han håper at dette ikke er alvorlig å lar seg løse..........

Skal holde dere oppdatert. Håper at det som er galt med lex er veldig enkelt å gjøre noe med, og at jeg endelig får en hund som legger på seg som han skal....og ikke sliter så veldig med fordøyelsen sin.

mandag 19. mars 2012

Syk Lex....

Dette bildet av lex ble tatt forgje søndag, da var han ikke syk. Da trente vi lp, og lex var veldig flink, hadde dekk med skjult fører i 3 min. Han lå stille, hadde også sitt å bli, apport dirigering som også gikk veldig bra. Han var veldig flink. Takk for bildene Torill :)

Men, så kommer vi ut i uka, ser at han gjør fra seg litt mere en han pleier, forbreder meg i utgangspunktet på litt løs mage og gir han litt zolac. Det ser ut som det funker. På onsdag så var vi først på tur i skogen, hvor lex fant gress som en vår yr gress eter...han løper og koser seg. Hører plutselig et sånn smerte bjeff....men han kommer tilbake uten å halte eller vise noen tegn til at noe er galt. Kommer hjem, forer han, lufter han før vi drar og laserbehandler skuldra hans. Den laser behandlinga fungerer veldig bra på lex. Vel hjemme så lufter jeg lex før vi skal ta kvelden. Lex får taki ett kylling bein som har liggi under isen i vinter. For ut store deler av beinet men ikke alt. Regner med at det lille han fikk i seg ikke vil skape problemer i tarmen.

Torsdagen så viser han ingen tegn på at noe er i gjære i magen før siste luft. Jeg gir han zolac, og merker at han er veldig urolig. Finner ikke noe god stilling å ligge i, han flyr litt frem å tilbake. Er masete... så jeg går ut med han og det står høytrykk ut at baken på han. Og han har orntlig vondt...du ser han kvier seg til å bæsje men det er enda verre å ha det inne i magen. Noe jeg skjønner når jeg ser alt det som kommer ut. Det blir ett par turer ut, og han blir veldig urolig ca 1 times tid etter at han er lufta. Og det som kommer ut lukter vannvittig vondt. Minner om sånn parvo lukt. Morran kommer, gir lex mere zolac og ca 20 min etter på kaster han opp mat.

Det av gjorde alle tanker for og i mot om jeg skulle ta turen til vetrinær. Dette stemmer ikke med slik lex pleier å være når han får magesyke. Her var det noe galt. Jeg slenger lex i bilen og drar til vetrinæren. Jeg håpa vår faste vet var der, men det var han ikke. Jeg forteller så godt jeg kan hvordan det ligger an...vetten finner ut at vi tar bilder for å sjekke at det ikke er noe som sitter fast eller sperrer. Lex får mat, med kontrastveske i. Og hjem for å gi diet for og komme tilbake å ta nye bilder.

En liten digresjon heter det tror jeg, det er ikke bare katter som kan klore seg fast. Lex greide det kunststykke å klore seg fast i rønken bordet.... Han skal legges over på siden slik at vi ser hele tarm systemet. Det var klin umulig å få forparten hans over på siden... Jeg kjenner etter forlabba...og de er på kanten og klørne er godt festa rundt kanten. Fikk lagt lex over på siden..og når han skjønte at det ikke ville skje noe mere en det lå han rolig.

Bildene blir tatt, og vi ser at det er noe i magesekken hans og masse gass i tarmene. Tarmene ellers er tomme. Så inn med kontrastveksa. Tror jeg har hopper over noe...lex ble rønka før og etter kontrast veske. Og når kontrastveska er i tarmsystemet finner vi ikke noe blokkering. Lex blir sendt hjem uten noe mere behandlig. Bare å bruke diett foret og zolac. Lex er rolig hele fredagen, og lørdagen når jeg lufter han kommer det en hard klump ut, den var full av gress og andre ting jeg ikke aner hva er. Det som kommer etter er narurlig nokk ikke fast. Han er litt urolig etter mat, han fikk 4 små målitder, og zolac. Søndagen så er avføringa fortsatt ikke fast, men det kommer ikke mye av den. Jeg går ned til 3 måltider om dagen og trapper litt ned på zolacen.

Så i dag, mandag, våkner jeg av at lex snuser på døra mi inn til soverommet kl 6, jeg går på do, sier til lex at vi skal sove litt til...1 time seinere så våkner jeg av at lex piper.....da er det bare å stå opp. Og lex er stressa, lav hale..og det ser ut som om han har problemer med å tisse, dro han står krokbøyd å tisser...så etter å ha trava rundt rundt, ikke funnet det rette stede så står spruten ut av rumpen hans IGJEN. Vel inne så gir jeg han en stoor dose zolac og litt frokos, ca 25 gram. Han er litt urolig, minder en på torsdagen, og legger seg og sover...jeg ringer vet, hører om vår faste vett har ledig time på kvelden siden lex virker som han er i form. Ingen ledig time...jeg ser på lex som virker roligere...og har fin almenform.  Vi kan vente til i morra. Lex for 2 små måltider til i dag..og han er litt urolig etter mat og zolac. Sikler litt og har ubehag...smerter når han bæsjer.

Lex har ikke mast om ut idag, han er flink til å gjøre fra seg når han er ute og det som kommer ut er vann... Det kommer ikke mye ut...men han tømmer seg. Ja lex har fått en ekstra tur ut idag...og han kommer til å få en ekstra tur før vi legger oss.

Jeg er spendt på hva vettrinæren sier i morra. Det jeg ser på som positivt er at jeg var redd for at lex hadde begynt å reagere på det vanlige foret sitt. Noe han ikke gjør, for han reagerer likt på diettforet.

Det er en ting at en hund har diare, omgans syke, det er ikke artig, men når hunden din har vondt, seriøst vondt..da er det enda mindre artig...verste er at man ikke aner hvorfor det som i utgangspunktet skal fungere, hjelpe magen ikke funker....

Satser på at morgen dagen kan jeg meg noen svar.

lørdag 25. februar 2012

Engasjert..

Er vel ett av mange ord som kan beskrive meg... Jeg brenner for mange ting her i livet. De som kjenner meg vet det. Og det er derfor det innimellom blir litt for mye av meg. Ingen ting er vondt ment.

Jeg går som skrevet på mandagsklubben..og når de stakkars instruktørene forteller om hunder og ting de jobber med så ramler det altid ut et tips eller råd som de aldri har bedt om. Jeg gjør det automatisk. Jeg vil så gjerne hjelpe..jeg ønsker fra innerst inne i hjerte mitt å hjelpe folk i å lykkes.

Jeg veit at det er mange måter å nå mål på, at de finnes mange løsninger på ett problem, eller utfordring hvis man heller vil kalle det for det. Det er så vanskelig å stå å se på noen slite når man veit at man har svaret som kan hjelpe dem. Men, man skal også vise folk respekt, la de få løse det de jobber med selv, og da må man holde tilbake det man brenner inne med. Og det er ikke like lett.

Jeg klør etter å hjelpe folk, for jeg veit at jeg kan hjelpe, jeg kan gjøre en forskjell. Jeg veit bare ikke hvordan jeg skal få hjulpet folk uten å invadere dem, tråkker over de grensene jeg aldri ser før jeg har tråkka over dem.

Det er for meg svært få ting som gir meg mere en å se mennesker lykkes...

Jeg savner det å holde kurser, savner det å hjelpe de som sliter med hundene sine..(hunder som sliter med eierne) savner det å se de lykkes.

Jeg vet hva jeg kan, jeg veit hva kan få til, hjelpe til med..jeg veit bare ikke hvordan jeg skal få andre til å skjønne at jeg kan hjelpe.

Jeg har prate med noen venner av meg, og luftet min fustrasjon, og får tilbake meldinger på at jeg er for ærlig ved at jeg er åpen på hva jeg har som utfordringe med egen hund. Da stiller jeg meg åpen for hogg og komentarer om at jeg som ikke får til egen hund i allefall ikke kan hjelpe andre....

Jeg sliter med å skryte av meg selv, fortelle dem, vise dem alt jeg får til, og grunnen til at jeg ikke får vist det, er fordi jeg sliter med angst og det gjør at det ser ut som jeg ikke lykkes med noe som helst med egen hund, foran andre...og det er jo det man blir målt på. Kunne ønske de kunne se meg når jeg er alene, når jeg å lex får til det vi har satt som mål. De kan se meg når jeg løser problemer som jeg har, eller når jeg har privat timer med hunder og hjelper de med å få løst ett problem.

Jeg får høre av gode venner at jeg er flink med hund, jeg får høre av respekterte folk i hundemiljø at jeg er flink med hund. Lese og forstå adferd. Hvorfor greier jeg ikke å vise andre det?

Jeg har fortsatt en drøm om å jobbe med hunder, hjelpe folk å nå de målene de har med hundene sine... Nei jeg er ikke i eliten i lydighet, ikke noen resultater offesielt å vise til...og det er rett å slett fordi jeg jobber og brenner for å jobbe med adferden hos hunden.

Det er mulig det aldri vil være lønnsom å være ærlig på hva man sliter med....mulig jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste med å vise mine svake sider....men jeg greier ikke å være noe annet en den jeg er...en ærlig og enasjert gutt som elsker å jobbe med hunder :)

fredag 10. februar 2012

Fant noen bilder....

Titta gjennom bilder jeg har på pcn og fant disse. De ble tatt sommern 2011...



Må jo ta med ett bilde av Lexegutten også da:)

Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det jeg har på hjerte, skrive det på en god måte, så jeg bare skriver det jeg vil for midle jeg...

Jeg la ut disse bildene for å kanskje gi de som er lei av vinter og kulde noe annet å se, og minne om at det ikke er så lenge til sommern er her igjen. Håper bildene får det til å tenke på gode sommer minner som du kan varme deg med i kulda... Jeg kjenner lukta av blomstene i blomster kassa, den milde vinden som stryker en over huden, sola som varmer en langt inn i sjela.

Håper det ga deg ett minutt eller to hvor du glemte vintern, kanskje drar frem egne gode minner fra fjor årets sommer.....og tar dem med deg videre :)

Tiden går fort, vi er snart i midten av februar..så kommer mars som er en start på våren mnd :)

Ønsker dere alle en riktig god helg :)

søndag 5. februar 2012

Siden sist...

Det har sjedd noe siden sist, trener med lex i mandagsklubben igjen, og det går bra. Lex er veldig heit, fungerer greit, må bare få han ut av stresset han har i perioder.

Merker at jeg har trent en del dekk, for når vi skal trene sitt og bli, så legger lex seg ned.... Noe å ta taki der. Jeg tar nå litt andre sjangser en før. Feks når vi skulle gå slalom mellom de andre hundene så slapp jeg båndet men hadde godbit i hånda...for meg er det veien å gå. Jeg har økt avstanden når lex ligger i dekk, gradvis næremer jeg meg de andre som trener. Er fortsatt i hjørent "mitt" men beveger meg mer og mer ut blandt de andre som trener.

Lex sin laserbehandlig går nok mot slutten, har hvert veldig kaldt noen dager nå, og da har lex vanligvis gått litt stivt..det er nå borte. Neste steg bli å kontakte en kiropraktor på nesodden...når det vet jeg ikke.. Det kommer annpå en del ting. Jeg er nå nemlig helt ufør og går ned ganske mange tusen i inntekt i året... Skulle ønske jeg greide å jobbe.....

Så går leiekontrakten på leiligheten ut og siden jeg går over på ufør så er kan man trygt si at drømmen om å eie mitt eget litte hus i skogen er gått i 1000 knas. Det har jeg ikke råd til. Hadde jeg fått beholde inntekten jeg har i dag ville jeg nok kanskje har greid det...nå er det helt umulig. En ganske vond kamel å måtte svelge.

Vi får håpe på at min andre store drøm kan oppfylles istede :)

Skal innrømme at det gjør meg deppa....sliter med å se lyset i tunnelen..... det er der ett sted...bare finne ut i hvilken rettning jeg skal se etter lyset.

Kunne ønske jeg kunne skrive at jeg har det veldig bra...at jeg ser lyst på fremtiden.....at jeg ikke er redd for den, men da juger jeg. Jeg er redd...liv redd....jeg håper at jeg får utbetalt det jeg trenger for å overleve pr mnd. Det finner jeg ut om ikke alt for lenge.

I morra er det mandag, og mandagsklubb, behandling hos fyseoteraput....jeg skal nyte det så lenge jeg kan. Og håper at jeg kan nyte det lenge :)

mandag 16. januar 2012

Lex 4 år :)

Tenk at gutten er 4 år gammel...som tiden flyr avgårde. Dette bilde ble tatt nyttårs helga når vi var oppe i tysil en tur. Der koser vi oss begge to.

Veit jeg har skrevet det mange ganger...jeg kommer til å sikkert til å skrive det enda flere ganger. Jeg har vel verdens beste hund...han har ett stort hjerte...han er snill..og han er periodevis en seriøs ramp. Men han er min ramp :)

Håper jeg får feire mange flere bursdager med deg gutten min..glad i deg :)

tirsdag 3. januar 2012

Året 2011

Det har ikke hvert så mange innlegg på bloggen min i det siste. Og grunnen til det er at det ikke har hendt så vannvittig mye. Har hvert med på mandagsklubben til oslohundeskole avd follo og jobba med meg selv. Det har gått fremover. En kompis kjørte meg gjennom kl 1 programmet. Det var noe forstyrrelser og det gikk greit. Har ikke hvert mye brukstreing. Har prøvd men beinet mitt svikter når jeg går spor etter lex. Lex har såpass med trøkk i sporet at jeg sliter med å holde følge. Det har også hvert sykdom blandt hunder og mennesker i treningsgruppa så det er veeeldig lenge siden siste trening.

Lex begynnte også å¨halte veldig på forbeina..ett av dem, veldig vanskelig å se da han gikk veldig stivt og viste tydlig at han hadde smerter når han gikk. Fant en forkalkning ved skuldern hans som nå behandles med laser og det ser ut som det har veldig god effekt. Finner ut hvor effektivt det er når vi øker belastinga på få ham.

Selv har jeg desverre greid å få en ny skade i det beinet som fra før var skada og jeg kan trygt innrømme at det har tatt mye av humøret mitt. Hjelper heller ikke at det er regn og is føre hele tiden. Gi meg vinter med 20-30 cm med snø og -5 grader. Har tryna på isen selv med brådder....nei detta været her gjør meg veeldig deppa.

Helsemessig så har vel 2011 hvert ett av de årene man dytter raskt ned i glemme boka og veit at 2012 må bringe helbred...(man blir jo bra igjen..en gang).

Har hatt ett ganske bra hundeår, ikke starta med lex, men jeg har blitt mh testleder og hvis nkk greier å oppdatere listene sine så kan det kanskje bli offesielt også............

Jeg har jobba veldig bra med meg selv, jobba med å stole mere på meg selv, ha filter på det folk sier til meg...lytte og finne ut om der er noe for meg...om det de komenterer er det samme som det jeg jobber med. Ikke ta alt personlig å gå ned i skyttergrava å på den måten ødlegge for både meg selv og lex.

Har også hatt et bra år når det gjelder å jobbe med det jeg sliter med psykisk. Hatt en bra gjevn fremgang, har måttet svelge noen kameler men....hvis det er det som må til for å bli bedre så skal jeg altids greie å svelge noen kameler til...eller som en veldig god kompis sa...: Kamler kan svelges bare man tar små nok biter av den av gangen! :)

Året 2012 har jeg ikke lagt så mange planer for enda...det skal får ligge der åpent og så får vi ta ting som de kommer. Jeg blir så skuffa når jeg ikke greier å gjenomføre planene jeg har..så nå har jeg fokus på en ting av gangen og tar ett steg av gangen.

Jeg skal prøve å skrive mere på bloggen i 2012.

Håper dere alle har hatt en fin jul og ønsker dere ett riktig godt nytt år :)