Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



torsdag 31. desember 2009

Nye muligheter i 2010?

Jeg sitter her når det nærmer seg 10t igjen av 2009...og kjenner at jeg har ett strekt behov for å starte på nytt. Starte med nye blanke ark. For meg er det ett kjempe posistivt tegn...det at jeg er klar for nye utfordringer. Jeg er født i krepsens tegn, og er derfor en som trives best i sitt eget skall...og er varsom med å gå nye veier.

Jeg er en av de som tar vare på ting for minnenes skyld....frykten for å glemme noe, om det er posistivt eller negativt....og ta vare på gode minner er vel og bra...det er ikke fult så bra å ta vare på de dårlige minnene. Jeg er så klar for en ny start at jeg har lyst til å kaste alt det gamle å få inn nye ting. Her er det prat om ting...ikke hund bare så det er helt klart. Ikke har jeg lyst til å bytte ut vennene mine heller...for jeg trives ganske godt med de jeg har. Håper at 2010 gir meg muligheten til å treffe de litt oftere...

Jeg skal seriøst prøve å ikke la ting jeg ikke får gjordt noe med plage meg lengre en nødvendig, og jeg skal lære meg å ta en dag og en ting av gangen.

Jeg skal innrøme at jeg er nysgjerrig å spendt på hva 2010 vil bringe med seg....og det er opp til meg hvor bra eller dårlig 2010 skal bli..alt kommer ann på hvordan jeg takler det som kommer. Hvordan takle mot gang.....

Jo...2010 skal bli året hvor jeg starter med ny blanke ark og ikke enda ett år hvor jeg titter meg overskuldern hele tiden for å se om det som ligger bak meg, er likt det som ligger foran meg. For på den måten blir man på ett vis stående stille...og i verste fall går man bakover. Og det er denne gutten lei av. Nå vil jeg frem over...jeg vil vidre i livet mitt.

Jeg kommer til å omøblere i stua mi...kaste masse gamle ting jeg har tatt vare på i frykten av å miste noe jeg egentlig aldri har hatt...eller aldri kommer til å få. Tryghet og kjærlighet ligger ikke i døde ting...det ligger i levende vesner og bilder, brev.... Jeg har skapene full av ting jeg aldri bruker men som er tatt vare på i tilfelle jeg kan få brukt for det...og i stede skaper det irritasjon over at jeg ikke har noe sted å plassere det jeg bruker fordi det jeg ikke bruker er i veien.

Noe av det jeg kommer til å kvitte meg med er arve gods...ting jeg egentlig ikke hadde brukt for men tenkte at det var kjekt å ha for det var jo etter besteforeldrene...og jeg har oppdaget at de beste minnene jeg har av dem er ikke knyttet til sevice eller en gamal bok...minnene er knytta til høytider.....lukter...steder. Og tanker.

Jeg er klar for å leve MITT liv...mitt eget liv..ikke leve livet mitt via, gjenom minner....og andre.

Hmmm...2009 førte noe godt med seg oppi det vonde...."gutten er blitt voksen".

Så er det en ting til helt til slutt.....jeg har altid lurt på hvorfor de andre kan være seg selv å ha masse venner...og når jeg er meg selv så har jeg bare de faste vanlige (Og det er ikke negativt ment...for jeg vil ikke hvert de foruten)....og jeg har finni ut at folk for ta meg som jeg er....for jeg er en person som er plagsomt åpen..plagsomt ærlig og er ikke redd for å sparke opp dritt i motvind. Dette er den jeg er...og jeg tror jeg får bedre livskvalitet ved å være meg selv og akseptere at jeg ved å være ærlig og tro mot meg selv ikke vil ha så mange venner...være kjempe populær og ha noe å gjøre hver helg..... Jeg har de vennene jeg har, som godtar meg for den jeg er....og det holder lenge for meg. Da blir dagene hvor man kunne ønske man hadde noen å gjøre noe sammen med enklere å komme seg igjenom.

Jeg er meg...den du ser er det du får. Og jeg er utrolig glad for alle vennene jeg har i livet mitt hvor jeg kan være meg selv...som akseptere meg for den jeg er. Dere er gull verdt :)

Det eneste som står igjen nå er at...

Jeg og lex ønsker dere alle sammen...nærevenner...treningsvenner og andre venner ett riktig godt nytt år :)

tirsdag 29. desember 2009

2009 er snart historie.....

Det er faktisk i skrivende stund...ca 50 timer igjen av 2009...og da er det på tide å se tilbake på dette året å opp sumere det. Og jeg kan trygt si at 2009 startet ganske vondt...caro. Og jeg behøver vel ikke skrive så mye mere om akkurat det. For jeg har skrevet ganske mye om det på bloggen min. Og de siste dager har tema også hvert fremme.

Jeg husker en som sa til meg etter å ha lest bloggen at det virker som caro virklig ligger dypt i hjertet ditt..og jeg tenkte at du skulle bare vist hvor dypt. Det er kanskje noen der ute som synes at det har hvert mye om caro....og at han henger hardt igjen. Jeg har til å med hvert rasende på de som ikke synes at caro var bra nok fordi han var en omplasserings hund. (nei jeg fleiper ikke) fått vite at den jobben caro og jeg gjorde sammen ikke er verdt en dritt fordi man ikke kan måle det man har fått til, i noe som synes for andre.....som en lp titel ol.

De som er meg nærmest har sagt at de har kjempe respekt for den jobben jeg har gjordt med caro, og at jeg aldri skal glemme det. Problemet er bare at jeg har en stygg tendens i å sette mine mål, og kun være bra nok når andre sier at jeg er bra nok...jeg har latt andre få lov til å styre mitt selv bilde. Jeg har gitt fra meg makta over eget liv. Den tiden er over......og det er noe caro lærte meg...han lærte meg mye.

Jeg skal dele med dere en hemlighet....jeg tror ikke jeg har skrevet det her før....og det er følgende...Hadde jeg ikke hatt lex...ville det ikke funnets noen Jimmy lengre......for jeg hadde en avtale med caro som jeg måtte bryte...nemlig at jeg skulle vi skulle reise til de evig grønne engene sammen. Så da skjønner dere kanskje hvor hardt caro sitter i hjerte mitt. Hvorfor jeg er det noen vil kalde hårsår når det gjelder caro og hva vi fikk til eller "ikke" fikk til.

Jeg at folk ikke vil synes at min kunnskap er bra nok fordi jeg ikke har resultater å vise til...*ler* so what? Jeg kommer til å starte mitt eget firam..ta min egen skjebne i egne hender...Jeg veit hva jeg kan og jeg ser at jeg har en bredde kunskap på adferd hos hund som ikke de fleste på mitt nivå har....jeg veit at jeg ikke er på nivå med sverre kirkemo....eller de andre hunde ekspertene har..men jeg veit at jeg puster de i nakken og det skal jeg fortsette å gjøre. Om jeg tar dem igjen er en helt annen sak..men jeg skal fortsette å puste dem i nakken. :)

Jeg er en faiter på godt å vondt...har jeg bestemt meg for noe så gjøre jeg det. Jeg har fått høre av flere at jeg er flink med hund, flink til å lese hund....og jeg har hjulpet mange med å løse det de sliter med. Og det forteller meg at jeg er på rett vei.

Mulig det jeg skriver nå vil virker litt sånn høy på pære opplegg..mere ment som en okej, da for de mene det...jeg bruker ikke mere energi på å ikke nå mine drømmer å mål på å høre på de som ikke mener jeg er bra nok. Hvorfor skal jeg bruke mere energi på dem? Da er det bedre å bruke energien på seg selv og dermed ha mere krefter til nå de mål og drømmer en har satt seg. Og ikke minst..bruke energi på de som vil deg vel...som heier på deg og virkelig ønsker at du skal lykkes...for jeg veit at de også finnes der ute..og til dere..jeg er gla for at dere finnes og er i mitt liv...dere er en god støtte og den stemmen jeg trenger når andres negative stemmer for litt for mye oppmerksomhet...håper jeg har gleden av å få høre dem i mange, mange, mange år til. Jeg setter stor pris på dere og bytter dere ikke bort for noe her i verden...dere veit hvem dere er :)

Skal innrømmet at det er litt skummelt å starte eget firma...reklamere for seg selv...noe jeg ikke er særlig god på....og brått så blir fall høyden så stor agitt... Men det er noe i det ordtaket den som intett våger intett vinner ;9 så da får man bare hoppe ut i det og sørger for at man ikke klatere høyere opp en at man greier å lande sånn nogenlunde på beina ;)

Jeg har noen forhåpninger om 2010..og det er at jeg for noen "jobber", at jeg får lån slik at jeg kan flytte, og hvis jeg får det til..bli testleder på fa. Veit at det var ett av målene mine å fjord også...men vi prøver igjen.

Når det gjelder lex er 2010 satt av til å få i hovedsak opprykk til klasse 2 til sommern og kl 3 i løpet av året. Så for tiden vise om det går den veien. Nå er vi meldt på i flateby hallen..og det jeg skal ha fokus på der er arbeids oppgavene mine. Ikke ha fokus på poeng og opprykk....det er sekundert. Det er 12 år siden jeg var i konk ringen sist så jeg vill nok si at konk i flateby er deby i konk ringen. Og målet mitt er å unngå 0...resten blir en bonus. (og det er vansklig for ett konkuranse menneske som meg å si ;)).

Det er isekaldt ute...og det er ikke mye igjen av året hvor jeg skulle ha debutert med lex...hvor ett par ting skulle hvert gjordt..endt på en annen måte, men det gjorde det ikke. Men det gjør ikke noe...bare å flytte på målene sine det ;)

Og til deg der ute...ikke bry deg om de som forteller deg at du ikke er bra nok, ikke kan nå dine drømmer å mål, ikke la de ta fra deg makten og styringa over DITT liv. Det er bare en som kan bestemme hvilken vei livet ditt skal ta...du og bare du ;)

Er mulig det kommer ett siste innlegg.....kommer anpå hva morgen dagen bringer....så ha en fin aften...og hvis det ikke kommer flere innlegg...til alle kjente og ukjente...takk for året 2009...vi ses i 2010 som er året for nye sjangser og muligheter :)

søndag 27. desember 2009

Da er julen 2009 forbi.

Det er slutten av 3 juledag og jeg sitter å tenker på hvor bra denne jula her hvert..hvit jul, fått alt jeg ønsker meg..og har gjordt meg noen tanker om at det man gleder seg så mye til, er så altfor fort over. Jada vi er i romjula, og snart er det nyttårs feiring, hvor noe har nytt års løfter...og andre ikke. Jeg personlig har slutt med dem , for jeg greier bare å huske dem en mnd tid så er de i glemme boka. Vi mennesker er å blir vane dyr, uansett å mye en vrir og vernger på det.

Jeg hadde ett uhell her 2 juledag...alle ansvarlige hunde eieres mareritt...du går med hunden bånd og plutselig er ikke hunden i bånd lenger men stikker av gårde å det neste du hører er en slåsskamp..din hund som er løs. slåss med en anne hund som er i bånd. Jeg løper...ber om unskyldning der jeg plasserer hendene inn mellom slåssende hunder..forklarere mellom slaga hva som har sjedd og får bare beklaga.....vi for til slutt skilt de...lex har biti seg fast og nekter å slippe før jeg presser hånda mi ned i kjeften hans og klemmer. Da slippern. Det som slår meg er 2 ting..førern til den andre hunden er helt rolig..jeg er helt rolig...og lex er iskald..ikke nåe gå inn å bite for å skade...ikke noe kjeksing pga usikkerhet..lex har bit seg fast og bare står helt rolig og kontrollerer den andre hunden......... Den andre tar hunden sin å går. Og idag møtte jeg han igjen. Får beklaga på nytt og spør hvordan det har godt...mannen, en i min aldre sier at han er overaska over lex sin ro og at det ikke finnes ett enste hull i hunden etter lex sine tender..og det tiltross for at lex holdt så godt tak i den andre hunden. Han spør om rasen og synes bare lex er helt rå....(ikke negativt rå) at han er overaska over lex sin ro og at det ikke ble noen skader, Jeg beklager nok en gang og sier at det er bra at hunden hans ikke har noe skader og han sier "det er ikke din feil at hunden plutselig sliter seg, slikt skjer og igjn...helt rått at hunden din var så rolig og holdt det taket helt iskald og ikke en enesta skade..ha en fortsatt god jul"

Jeg kan vel si at akkurat det var hell i uhell...treffe en kar som synes at hunde som fløy på den hunden han hadde..var helt rå! Er første gang jeg har opplevd og du kan si at jeg nå trippel sjekke bånd og halsbånd før jeg beveger meg uten for min dør. Det som også er godt å vite oppi det hele er at lex ikke er en hund som går inn for å skade, for det kunne lex fort ha gjordt. Han gikk inn for å kontrollere den andre hunden...hva annet kan det være når lex står med litt av den andre hunden i sin munn og ikke slipper..lex er heeelt rolig...leeer ikke en muskel ikke tale om noe tak skifte..bare helt rolig står der..og det uten å lage ett eneste hull..lex der imot har hulle etter noen tenne på sitt ene kinn..og som fortjent spør du meg...og tenk å møte hunde eiern til den hunden din hund har satt tenna i og synes at hunden din er helt rå...og det var ikke noe som helst negativt..mere..WOW den hunden er helt rå.....

Jeg har aldri hatt en hund som lex..en hund som er utrolig vakker og snill...som er litt engstlig og forsiktitg av seg...som gjør stikk motsatt av det jeg er vant til at hunder gjør...de går på den svakeste...lex angrep caro når caro dro stikken vel langt med en hund som vi var oss...da gikk lex inn å blanda seg inn...og når uhellet nå var ute..så gikk ikke lex inn for å ta...men kontrollere...merklig....jeg kan si en ting..utrolig glad for at det ikke gikk verre en deg gjorde og det å møte en som tydligvis har enn viss forstålese av hund og at uhell skjer...en helt klart også en av denne julens beste julegaver...for som en kompis sa.."det er når slikt skjer at du har lyst til å grave ett hull i bakken...slenge bikkja nedi før du hopper etter selv" og det hadde han helt rett i.

Det er ene enste bismak på denne julen og det var et en mangla..så på lille julaften..juletreet var pynta...jeg setter meg ned klar for å kjenne julefreden senke seg...og får jeg veit ordet av det så bare fosser tårene nedover kinnet mitt...jeg anner ikke selv hvorfor med engang...det er bare noe som gjør fryktelig vondt...tårene bare renner og renner....caro...gull gutten....han mangla..første jula uten. Men det kom noe godt ut av det også...selv om caro har liggi å gnaga i bakhodet.....og det var å få ut mere av sorgen....og ta ett steg næremer det å la caro bli en del av gode minner...la caro få gjemme seg som ett godt varmt minne inne i hjerte rota mi....slik at jeg kan se lex når jeg ser på lex..og ikke se biter av caro i lex. For det er urettferdig ovenfor lex. Lett blir det ikke..men jeg har starta på den vonde men nødvendige veien....gi slipp på caro.

I skrivende stund føler jeg meg litt tom..men det er fordi at jula er over...det er som noen du gleder deg veldig til er over..man blir litt tom etter på...men det skal snart fylles opp men noe annet..planer for det nye året....og hva jeg skal ta med meg fra det gamle året..ting som er lært og erfart.

Jeg håper dere alle har hatt en kjempe fin julefeiring og at dere koser dere i romjula...og er det noen av dere som trener på ullevåll i morra..så ses vi der ;)

Ha en fortsatt fin romjuls tid ;)

tirsdag 22. desember 2009

22 desember :)

Dagene har rast avgårde og jeg har planer om å la pc være pc i jula. Da skal andre ting prioriteres....som turer, kos med fam og rett å slett andre ting en det man gjør til vanlig. Og det ser ut som denne jula blir en av de beste. Lex er frisk, det er store sansynligheter for at det blir en hvit jul...i går var det fatisk spådd noen snøfjon på selveste julaften...og det er bare helt toppers.

Som dere ser så er det ikke noe julekortaktig bilde av lex og meg på bloggen eller facebook i år. Grunnen til der er at jeg har hatt litt masse i hodet mitt og rett å slett ikke fått tatt bilde..så da for 2009 bli året uten julekort, men vi får ta det igjen neste år ;)

Det kommer ikke til å bli flere innlegg her før i romjula, da en oppsumering av året...planene for 2010 og litt annet nytt ;)

Nå må jeg haste videre...jeg har ett par små ting som må gjøres unna før jeg kan si at nå er det jul og juleferie....så lex og jeg:

Ønsker dere alle sammen, 2 beinte som 4 beinte EN RIKTIG RIKTIG GOD OG FREDFULL JULEFEIRING :):):)

torsdag 17. desember 2009

Juleavsluttning og prøve svar....

I går var det juleavsluttning i fbk konkuranse gruppe...vi hadde staffeter og for de som var intressert i slikt...vise frem hunden i jule kostymer. Lex vet ikke hvor heldig han er som bor hos meg...... For slike ting slipper han.

Jeg er kjempe fornøyd med lex og at han faktisk ikke utagerte mot en enste hund...ble litt veldig mye action under staffeten så jeg ble avreagerings leken til lex...litt hopping og leke knirruing mens han som nappa i armen min. Men ellers veldig fornøyd.

Så har jeg fått tlf fra vetrinæren...alt bortsett fra stoffskifte var normalt. Stoff skifte er litt lavt, men ikke så lavt at vetrinæren ser noe behov for å gjøre noe med det enda. Vi skal holde øye med det. Og etter all lesninga på nettet så er lavt stoffskifte mere av det enkle å fikse selv om hunden må gå på tyroksin resten av livet. Og det skal jeg greie...caro gikk på sprøyter, sjampoer og spesial for.

Jeg er veldig glad for at lex IKKE har sukker syke...Ikke har alergi. Vi får håpe at stoffskifte blir bedre og at han ikke trenger medisiner i det hele tatt. At vi ev finner løsninger med for osv.

Det er deilig å ha en knagg å henge ting på...at ting ikke bare svever rundt. Vite at det lex sliter med kan løses på en enkel måte. Tror lex også vil sette pris på at vi har finni svar. Nå kan jeg "endelig" kjøpe myke tepper han kan ligge på. Dette var tabu pga alergien til caro. Alt av tepper osv måtte fjernes fordi han var så alergisk. Og slike vaner er vonde å vende. Lex har hatt en del ligge sår på albuer og haser..dette kan vi nå endelig gjøre noe med.

Deilig å vite at det finnes enkel behandling for det lex har for lite av :)

Det tar nok noen dager før hjernen min greier å tenke frisk hund etter å ha bekymra meg så mye og så lenge over at jeg skulle ha enda en alegi hund....er litt vansklig for meg å skjønne det. For håpentlig vis så ramler det ned i skallen min etter hvert :) Er jeg heldig ramler det ned i skallen min julaften...for dette må jeg si er årets julegave...:)

Ha en fin aften....det skal jeg.

Hmmm..luerer på hva det betyr....

Jeg ringte vetrinæren i sta...lurte på om de hadde fått svar på den siste prøven som de sendte til sorlaben (?) og hun som tok tlf ramsa opp og sa at det var innen normalen, og det og det...(ikke at jeg skjønt så mye av hva alt det betydde) skal vi se sier damen...her er det noe han har for lite av....

Så jeg spør hva det vil si i parksis...og hun svarte at hu skulle få vetrinæren til å ringe meg.....nå prøver jeg å tenke positivt...og tenker at er det noe man har får lite av..så er det mulig å til sette det slik at man har nok.....jeg krysser i allefall fingre og tær for at det lex har for lite av ikke er så farlig og er lett og sørge for at han har nok av.

Men en ting...lex skal IKKE får rulle seg inne i follohallen mere....for i dag så flasser han ganske mye. Og sist han var inne i hallen så fikk han ikke rulla seg....og dermed så flasset han ikke så mye som han gjorde i dag.

Det jeg også har lagt merke til er at det er veldig tørr luft her jeg bor.... Jeg har skinnsofa og du kan trygt si at både lex og jeg er statisk eltriske om dagen....det kan jo også forklare noe av flassen.

Som dere skjønner då prøver jeg å finne ufarlige grunner til lex sin kløe og flassing. Jeg veit at der er løpetid tider rund baut....og jeg har sjekke symptomer på nette til øya blir stoore og røde,,,det eneste jeg finner alt på er stress og sukkersyke. Men sukker syken har også likhets trekke med hvordan en hannhund oppfører seg når det er løpr tid overalt. Økt tørste...tisser ganske mye osv.....

Sukker syke lar seg behandle med spesial diett, og insulin som på mennesker.....og hunden kan leve ett normalt liv.

Er det lav stoffskifte så er det også enkelt å behandle og hunden kan leve ett normalt liv.

Jeg håper jo at lex er frisk som en fisk og at det "bare" er å finne rett type for, så er aller problemer løst...

En ting er helt sikkert....jeg har hjerte i halsen og vente tiden på at vetrinæren skal ringe kommer til å bli lang..... xxxxxxxxxxxxxxxxxx fingre å tær på at det er noe som er enkelt å løse...

Angrer ikke ett sekund på at alle prøvene ble tatt av lex....da for man svar EN gang for alle! Istede for å gå å lure og klø seg selv i hodet.

Gleder meg til vi har svaret:)

fredag 11. desember 2009

Kjærlighet.

Det finnes mange former for kjærlighet...for ikke å snakke om kjærlighet på pinne...der finnes det også en hel haug av forskjellige smaker...noe for en hver smak. Noen liker den litt sterke med tyrkisk pepper inni...andre søte frukt smaker og de som liker sjokolade kjærligheten. Så har du de som liker alle sammen.

Det jeg er litt ute etter er kjærligheten som aldri dør...som består uansett hva slags og hvilke motstand den møter...den brister ikke. Verden og hat, sjalusi osv gjør det den kan for at den skal revne...men kjærligheten er for sterk.

Jeg har av en eller annen grunn tenkt ganske mye på mine besteforeldre de siste dagene. Begge er godt bort..og det var vel de mest godhjerta menneskene jeg noen gang har møtt...de var begge kristne..og de var gode kristne...de ga bort sin siste kr til den som kunne trenge den mere en dem....de synes nok ikke alt som sjedde i den store verden var like bra..men de fordømte aldri noen. Det var ikke prat om at de var bedre en andre...de hjalp og støtta så godt de kunne.

Jeg må si jeg savner dem..for de hadde en varme i seg det er lenge mellom hvergang du opplever, jeg er ikke ute etter å "helgen" forklare de...mere at det var ikke så mange av dem der ute.

Mormor var den som var den usikkre litt forsiktige, og som ofte gjorde morfar litt oppgitt...men han lot ikke oppgittheten få råde lenge....og mormor som fikk all den støtten hu trengte av morfar. De var turtel duer...vi som stod rundt viste at når den ene gikk bort ville den andre følge etter ganske så raskt...regna med at mormor kom nok til å dø fortere hvis morfar gikk bort en motsatt.....

Det var ikke det som sjedde. For en kveld lurer morfar på hvor det blir av mormor når de skal legge seg...da sitter mormor bare å babler utforstående...ambulanse tilkalles...og det oppdager en svuls på hjernen til mormor. Husker ikke lengre datoen dette hendte... men hu leges inn på sykehus og der blir det etter undersøkelser gitt beskjed om at mormor ikke har så lenge igjen å leve. Husker hvor lang tid det gikk fra diagnose til hu gikk bort, men tror det er like etter sin bursdag...80..(tror jeg) så sovner hun stille inn. Dette sjedde i juni, i juli drar mutter og jeg sammen med morfar opp til hytta i vaset som var en viktig brikke i livet til både mormor og morfar. Vi er der en ukes tid...så dra vi hjem. I august...slutten av august, mulig i begynnelsen av september samme år som mormor dør...ringer mutter meg...morfar har død. Han hadde gjordt det han elska her i livet...(noe det ikke var mye av..han elska livet generelt), han hadde hatt kvelds andakt med ungdomer, og på vei hjem i bil...noe han også elska..så stopper hjertet og han kjører ut i grøfta på mot satt side av veien..over en bakketopp......og en lastebil som vist nok kommer ikke lenge etter at de hadde hendt ser morfar av en eneste grunn...han sitter i en lastebil. Jeg er ikke i tvil om at det var noe som passa på at morfar ikke traff mot gående traffikk...og at den lastebilen kjørte der akkurat da.

Du kan trygt si at vi ble litt sjokka..ja vi viste at kjærligheten mellom dem var sterk, og at morfar ville slå følge...men ikke så raskt etter på.

Fikk vite i etter tid at morfar hadde prate med noen i menigheten de var i, han hadde sagt at edna (det het min mormor) venta på ham...hu hadde stått ved porten og sagt at han måtte komme..det var så fantastisk der hu var.....

Jeg veit at de som ikke tror, synes at dette er bare visvass fra ende til annen...og det skal de få lov til å mene.

Jeg veit bare at minnene mine om min mormor og morfar er det næremeste jeg kommer den perfekt beskrivelsen av ekte kjærlighet...for jeg blir så varm i hjertet mitt...og jeg smiler når jeg tenker på det to turtelduene..... Jeg tenker på alle stundene sammen med dem...jula sammen med dem....og jeg savner dem...de hadde så mye å lære bort når det gjaldt neste kjærlighet.

Jeg kommer aldri til å bli ett så godt menneske som det de var..men jeg skal prøve. Og de kommer alltid til å få frem ett smil om min munn.

Jeg kunne skrevet mye mere om dette...beskrevet kjærligheten som oppstår mellom mennesker og dyr....for den er også unik....og den er også veldig god..desverre så er det noen av oss med disse dyrene som ikke får oppleve den kjærligheten så lenge som man håper på.....veit at jeg hadde tanker om aldri mere hund, dyr når jeg mistenkte at lex hadde alergi....for den kjærligheten er så intens og sterk, at den knuser oss når den tar en brå slutt...eller man opplever at den altid blir forkorta..gang på gang....så jeg skjønner godt at man tidvis ikke ønsker flere dyr...og luerer på hva som er vitsen....de blir jo røska fra en så altfor fort alikevel....og det får være opp til en selv om man våger å ta en ny sjangse på den type kjærlighet igjen.

Jeg veit at den kjærligheten som er mellom menneske og dyr...den er like sterk som den kjærligheten som var mellom mormor og morfar. Og på mandag kommer jeg til å sende noen som antaglig trenger det noen ekstra tanker....

Kjærligheten kommer i mange variasjoner og styrker...men en ting er helt sikkert...ekte kjærlighet er den sterkeste av alle....

Ikke glem det oppi julestresset...ha en fin helg alle sammen :)

torsdag 10. desember 2009

Vente tiden er over....

Først...vi hadde uoffesielt stevne i går...som jeg skrev på facebook, så er jeg fornøyd med 10 på tannvisning..(snill dommer som ikke pressa seg inn i kjeften på ham :)), fellesdekk en stoor null da jeg sefa litt mange ganger men han ble liggende....(oppdretter var i ringen vedsiden av...og det fikk lex med seg) fornøyd med den...det jeg ikke er fornøyd med var at kontakten på lineføring og fri v for var tragisk...6.5 på lineføring..(snill dommer muligens) 7.5 på fri v fot....men momentene der i mot er jeg kjempe fornøyd med...dekk fra holdt..9, lex satte seg opp skjevt...innkalling 9.5...jeg gjorde noe med hånda mi....og stå under masj...9.5 og super bra til å være kl 1 sa dommern. Fikk 0.5 p trekk pga ett lite steg på lex. Hopp over hinder var tju start og pga tanker om mulig alergi og lex sin måte å vise at kontakt med fatter det gidder vi ikke..kom ett nei...men jeg fulgte etter...og regna med en 0..men fikk 5 og beskjed om at jeg fikk den siden det ikke var offesielt.

Fikk beskjed om at det var mye bra der..og ett ønske om lykke til vidre. Husker ikke poeng summen...jeg var der i hovedsak for å teste ut hvor langt vi hadde kommet i fellesdekk jobbinga..og jeg har fått tilbake meldiger på hva jeg skal jobbe med vidre.

Skrev at oppdretter var i follohallen i går....og hu så på meg å lex...jeg veit at anne-marit har tro på lex og meg....og tiltross for teit lineføring og fvf så var det urolig godtå få vist anne-marit at jeg er tilliten verdig. Det var kjempe godt å få vist!

Så har jeg fått resultatene fra vetrinæren på enda en av prøvene vi tok...den prøven som jeg har hvert sikker på hva resultatet ville bli.....den prøven vi mangler svar på nå er stoffskifte.

Jeg ringte vetrinæren tidligere i dag...fikk beskjed om at alergi prøvene så bra ut men at det var skrevet noen komentarer...derfor legger jeg det ikke ut før nå...vetrinær ringte....og jeg fikk beskjeed jeg håpa på....

ALERGIPRØVENE TIL LEX ER NEGATIVE PÅ ALLE PUNKTER!!!!!!!!!::):o):o)

Endelig er det noen gledes tårer som renner nedover mine kinn nå....prata med vetrinær om immunforsvaret..om det hadde satt seg osv...ev ny test...da sa han de deilige ordene...tidligst om ett år og da kun hvis det han pr i dag "sliter med" ikke er løst!

Nå ser jula så utrolig mye bedre ut....jeg kan senke skuldra...tenke stress og for i stede for alergi...deilig.

Nå skal jeg sette meg ned og nyte kvelden.....håper du gjør det også!

mandag 7. desember 2009

Ikke helt førjuls tiden jeg så frem til....

Før jeg skriver hva dette gjelder så vil jeg informere om at jeg er verdens mester i å male alt svart.

Som jeg skrev i forgje innlegg så viser lex en del symtomer på ting...alergi...og jeg skulle testen han denne uka. Så lenge greide ikke jeg å vente. Jeg venter på svar på flere prøver, men har fått svar på en prøve..

Lex har forhyde verdier på hvite blolegmer..spesefikt de som aktiveres når det er paracitter i kroppen. Og det kan være tegn på allergi mot paracitter. Og jeg som da maler alt svart, med caro s plager friskt i minne...er faktisk 1 år siden jeg fant ut at medisinene til caro ikke funka lengre. Er jo 100% sikker på at det viser at lex også har alergi...samme type som caro.

Ev midd som lex måtte ha er IKKE smittsomt. Har sjekka med vetrinær og ev midd som måtte sitte igjen på kroppen til lex er ganske døde.

Etter trening på torsdag oppdaga jeg utslett på lex, og kan trygt si at jeg gikk rett i kjellern og så for meg helvete jeg hadde med caro..du kan si jeg ble slått rett i bakken. En natt uten søvn dro jeg til vetrinær kontoret med tårer i øynene...etter å ha kasta opp pga sjokk/frykt hele natta. De kjenner meg veldig godt på det vetrinær kontoret..og de dyrepleierne der tok ekstremt godt hånd om meg..de prøvde å trøste etter beste evne.

Jeg slapp å sitte i venterommet sammen med de andre...og de mente det bare godt, men jeg havna på det rommet hvor caro ble avlivd. En annen vetrinær en den jeg gikk til tidligere i uka, kommer inn og bekfrefter infeksjon....hu ser på alle prøvene som er tatt av lex...og sier at det vil ta noen dager før man har svar på alle prøvene.

Jeg konkluderer ganske raskt med at lex har støvmidd og lager midd alergi, at aleri testen vill komme tilbake posistiv.

Da sier damen at det er ikke 100% sikkert...lovnader kunne hun ikke gi, og det skjønner jo jeg også....i dag så kan man si at jeg bærer preg av alt som har hendt og minnene med det sparket i magen hver gang medisinene ikke funka på caro, stadig infeksjoner.....kelfelx kur på keflexkur...jeg ser alergi uansett hvor jeg titter henne på lex.

Den første vertinæren som så på lex er en jeg stoler på og veit hvordan håndtere (med det mener jeg at jeg veit når han har en dårlig dag..vetrinærer er mennesker de også)....han sa at det kunne ta mnd før den ev alergiske reaksjonen til lex på midd ble borte.

Nå prøver jeg for harde livet å ta en dag avgangen....men det er ikke lett....for jeg finner som tidligere skevet 1000 vis at tegn på at lex har støvmidd alergi.

Jeg har sammenligna Caro og lex...det eneste de ha felles er røyting, flass og infeksjoner...lex klør også men hvis caro lå 8 av en skala på10, hvor 10 er max kløe..så ligger lex på 3. Røyte mengden er det eneste de har likt. Caro flasse ekstremt, lex slutta å flasse i løpet av 2 dager etter midd behandling...kløa på "alergi"stede ble også borte...lex er ikke SYK slik caro var...for caro lå bare å sov..orka ikke leke...etter 2 vendinger på lineføring så orket han ikke mere.

Lex har hvert med på flere turer og løper som en ojoj....caro måtte gå på store doser med keflex i minst 5-6 uker får vi så teng på at infeksjonen var på vei tilbake. Lex begynte med keflex fredag... (og det på en 50% mindre dose en caro) nå er det ingen tegn på infeksjon på de stede lengre...(men det kommer helt sikkert ett helt annet sted...kremt..har masse svart maling igjen).

Var oppe på trysil i helgen og du kan tro lex koste seg...var der med fatter og samboern hans. Lex løp løs hele tiden...han stor koste seg...vi gikk turer...han var ute aleine og bare løp og løp ogløp og løp..osv osv. Hvis lex IKKE er alergisk..(noen han helt sikkert er) så har jeg en anelse om hva som gjør at han røyter å flasser.....

Jeg mistenker at leiligheten min er den ev utløsendefaktor....og jeg er takk å lov i prossen med å søke lån slik at vi kommer oss vekk herifra. Har også fått svar om etablering av firma fra nav...nå er det bare skattekontoret igjen...så blir det å reg eget firma :)

Til uka så kommer også leiligheten min til å bli orntlig rengjordt og muligens får den også ett sårt trengende malingsstrøk. Vi får håpe at de små tingene bidrar til ett bedre inne miljø til vi får flytta på oss.

En ting til....hodet mitt trenger en hel haug med hjelp til å huske at LEX IKKE ER CARO....akkurat nå har sliter jeg veldig med det. Derfor er alle dagene fylt opp med noe. Jeg trenger en klapp på skuldern....hjelp til å tenke positivt og hjelp til å takle det som måtte komme.

Det kommer antaglig til å bli lenge mellom innlegene i bloggen...men jeg skal holde dere oppdatert....og dere...kan dere se om dere finner sånn førjulsglede noe sted...så si ifra. Jeg har vist mista min ett eller annet sted....hmmm..jeg hadden den da for ikke så alt for lenge siden...

Gjett hva jeg ønsker meg til jul....

Ikke slit dere ut nå i fjør juls tiden men jule gave handling og annet mas...gjør som meg istede...sett dere ned å bekymre på dere mage sår og dårlig matlyst..sove slipper du også...lettere hyper og nevrotisk blir du også...går å tørker støv og tørker over gulvene flere ganger om dagen...(hmm kanskje jeg går ned i vekt i jula for engangskyld..*ler*)

Jeg skrev jo for ikke så lenge siden det å prøve å se verden i ett positivt lys....så da får jeg prøve det...men lett er det ikke....

Til de jeg trener sammen med...ev midd som lex måtte ha er IKKE..jeg gjentar IKKE smittsom...da hadde jeg holdt oss laaaaaaaangt unna andre hunder. Vetrinæren fant ingen midd på den gre testen...og skulle det hvert noen midd der er de forlengst døde!

Nei...nå skal jeg bekymre meg litt igjen...dere andre får slite med julestress..og annet mas...send lex og meg noen positive tanker og kryss fingre. tær. poter, hover ol for at lex ikke er alergisk og at det som gjør at lex røyter ekstremt mye, osv er veldig veldig enkelt å behandle..og er lex i verste fall alerisk..så er det ikke reprise på caro...for lex holder seg frisk med help av riktig for...ev dusjng...og flytting...og må han på medisner så funker de så ekstremt godt at han kan leve lenge lenge lenge lenge....!

Nå har jeg gitt lyd fra meg...det kan bli en stund til neste gang...alt av henger av svar på prøvene som er ubesvart pr i dag.

tirsdag 1. desember 2009

1 desember..

Det vil si at det er 23 dager igjen til jul..litt over 3 uker. Her er alt under kontroll.

Trente spor på søndag....lex plukka pinner som bare søren han...trente lp på lørdag...brå stopp ståen er på vei tilbake. Planlegger stevner jeg skal delta på. Nå er det på tide å kaste seg ut i det..ta ting som det kommer..ikke gjøre som jeg gjorde med caro...vente og vente, til slutt var det forsent.

Har sliti med en del angst og uro de siste dagene..og fant ut at en tur i skogen ville gjøre både lex og meg godt. Det er en eller annen hund som luftes rundt 9..for da skal lex på død å liv ut. Og jeg er en av de som ikke orker forkost med engang jeg våkner og fant ut at jeg lar lex få tømt tanken, så inn å spise frokost, dernest tur i skogen.

Jeg tror aldri jeg har sett lex løpe så mye som han gjorde i dag...han løp og løp og løp under hele turen. Det var ikke løpe og stoppe 2 min...det var løpe...rulle rundt på snø flekkene og løpe igjen. Vanlig vis pleier lex å løpe max 20 m unna meg...i dag hadde han ekstremt mye energi i kroppen. For han løp og ble periodevis borte en 10-12 sek....hadde caro gjordt det samme ville jeg blitt redd og usikker..men lex han finnes det ikke noe vondt i..han prøver å leke med det meste..og han er usikker på store dyr. Så jeg er ikke akkurat redd for at han skal jage vilt....lex fant ut at fattern gjemmer seg blir jeg borte..men jeg gjemte meg ikke godt nok før siste km på turen... de gangene jeg gjemte meg før den siste km...da fant han meg ganske raskt og forsvant ganske langt unna...men siste gangen jeg gjemte meg...da fant han meg ikke...så da plystra jeg en gang...og han jobba hardt for å finne meg...til slutt syntes jeg så synd på lex...og var redd for at han skulle løpe bakspor...for han var ikke sikker på hvor jeg var...så jeg reiste meg opp. Da var lex glad, men det var ikke mange meterne før han tok seg en liten runde til..men den var rimelig mye kortere en de andre. Så fra nå av blir det gjemme seg godt...veldig godt og det på ett sted hvor jeg ikke behøver være redd for å møte andre tur gåere....jeg veit at lex er snill...men det tror nok ikke de som ev ser bolla komme løpende i fullfart mot dem med smilet sitt tror helt på at den store rottisen med de store tennene er så snill som han faktisk er. Stor er han jo også....som de jeg trener bruks sammen med sa..."hadde jeg hørt den dundrende lyden der bak meg når jeg gikk tur i skogen ville jeg flytta meg"

Man kan høre at lex kommer på jorder osv...men i skogen er han ganske lyd løs...så sant han ikke løper på tørre trær og knekker greiner...skal sjekke lex etter på..for jeg hørte en ganske stor grein knekke inne i skogen...bare sjekke at han ikke har fått noen store skrubb sår ol.

I morra er det endelig trening på oss igjen..han har ikke hosta siden hoste kula forgje onsdag, så da kan man si han er friske meldt.

Torsdag blir det antaglig masse trening på lex...først bruks, så lp med sheferhund folket dernest innetrening på ullevål. Så er det helg...og da har man også noen planer.

Neste uke blir det nok mere skogsturer på lex og meg...lurer egentlig på hvorfor det er så utrolig vanskelig å komme seg på tur ut i skogen....er mere det at man våkner seint blir fort mørkt og man bor ett sted man veit at det er gangske mange andre som bruker skogen også...og her jeg bor er det båndtvang året rundt...derfor jeg bare slipper lex på steder jeg veit at det er minimal mulighet for å møte folk. Eller jeg har full kontroll slik at jeg kan får lex inn til meg lenger før folk føler at de utsettes for en rottis i full fart.

Jeg veit ikke helt hvorfor men all gleden og julestemninga er blåst vekk...har en mistanke om at det har med minner å gjøre...denne tiden i fjor var da jeg fikk mistanke om at alergi medisinene til caro ikke funka lengre....og lex skal det tase alergi test av..for min egen psykes skyld.

Det blir min julegave i år...får peace og mind...trur ikke det er så dumt jeg...tar vel testen neste uke tenker jeg...ukene bare flakser avgårde....brått så er det julaften og da har jeg fårhåpentlig vis en del svar på ting å tang..:)

Ha en fin tirsdags kveld....:)