Spor og litt til....

Begynner innlegget med sportreninga på torsdag. Gikk ett enkelt spor med lex, han plukka alle pinnene og gikk ett veldig bra spor. Han er ikke helt seg selv enda, for han løper ikke æreserundene sine, og han legger seg ganske fort ned når han får løpe avgårde med siste pinnen. Det pleier ikke lex gjøre. Avførings messig blir jeg ganske svimmel, den ene dagen virker det som alt er på vei til å bli bra igjen, faktisk 2-3 dager. Så er det som kommer ut ikke normalt :(.

Det var flere som gikk spor på torsdag, millie gikk et utrolig bra spor, hu starta å spore på hard pokk, så gikk hu som ei klokke gjenom skogen, kommer til veien, hu stopper litt opp så går hu i fortspora til Torill, deretter så er det over veien. Og hadde jeg min idiot, greid ikke å holde munnen og  rost millie når hu fulgte spore over veien, så ville hu kommet helt over...og ikke kommet helt ut av det....følte meg litt teit og dum akkurat da kan man si. Igjen sorry Torill. Millie gikk ett sinnsykt bra spor :)

De siste ukene og dagen så har det hvert mange tanker i hodet mitt. Er fortsatt en del av dem. Man kan si at jeg gikk ned fortelling når jeg fikk beskjed at bukspytt til lex ikke funka (funker?) som den skal. Jeg gikk så ned fortelling at jeg lurte på hva som var vitsen med å leve. Det var så ille at jeg fikk akutthjelp. Grunnen til at jeg gikk ned fortelling var at jeg ikke fatta hvordan jeg skulle greie å leve hvis lex ble borte, hvordan jeg skulle greie å se nok en hund gå med masse plager....ikke ha det bra. Hvordan jeg skulle makte det å ha en kronisk syk hund til. Caro sitter frisk i minne til tross for at han døde for 3 årsiden.

Nok om det, jeg har det bedre nå, tar en dag av gangen å fått noen oppgaver av psykologen min. Den ene oppgaven er å se for meg ett liv uten lex den dagen den måtte komme. (håper han er hos meg lenge enda) Det går ut på å se for meg neste hund, rasen er allerede bestemt, det blir kelpi. En liten hund som det er mye motor i.

Jeg har også tenkt en del på hva slags tanker jeg har hatt med de siste hundene jeg har eid, hvorfor jeg har skaffet meg dem. Og vær eneste en er "den hunden jeg skal lykkes med" og man kan vel si at jeg ikke har nådd noen av målene mine med noen av dem. Lex er fortsatt ung, men målet om lp champ...det kan jeg bare glemme. Jeg har en kjempe oppgave foran meg, og det er å lære å ha, eie,  drive med hund fordi det er morsomt, ikke fordi jeg har noe å bevise....

Når du har noe å bevise, for du skal jo lykkes, så har man galt fokus, i allefall slik jeg tenker på det å ha noe å bevise. Du skal og må, ingen ting er bra nok, så begynner du å jobbe mot hunden...burde vel skrive at JEG jobber mot min egen hund. Hva andre gjør det vet jeg ikke. Jeg har vel trygt fått det bevist at jeg ved å skulle bevise noe, har gått noe seriøst på tryne...

Men, om jeg ikke har greid å lykkes i å nå målene mine resultat messig så har jeg lykkes i en del andre ting. Jeg er blitt mere bevist på hva jeg driver med som hundefører, hvorfor jeg gjør det jeg gjør og hva som bli konsekvenesen av det. Og for meg er det viktig...jeg  har en evigvarende oppgave foran meg og den vil jeg altid ha...jeg skal bli den bestehundeførern jeg kan bli!

Jeg har testa ut en del ting på egne hunder, fra min første..til lex i dag. Og hundene er veldig flinke til å gi deg tilbake meldiger på det du gjør bare du greier og ønsker å lytte til dem. Lære av det de sier til deg.

Den dagen lex reiser til mine andre gutter, så vil jeg ha en pause fra det å ha hund, dette fordi jeg kommer til å overføre alt av sykdommer på neste hund og det skal den få slippe. Jeg håper det er lenge til lex reiser. At vi får mange år til sammen....

Hmmmm...jeg driver å leker med tanken om å holde ett spesielt kurs...vet bare ikke om det er noe marked for det..vel jeg veit det er et marked for det...jeg bare lurer på om hundeeiere rundt om er klar over at de trenger akkurat det kurset...:)

Ha en fin helg :)