Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



mandag 26. september 2011

Rart å være kurselve...

Ikke bare er det rart, men jeg har jo hvert instruktør lengre en jeg har hvert kurselev så jeg greier jo IKKE å holde meg unna og bare være kurselev når jeg er på kurs om dagen. Jeg må gi de andre tips og råd, er seriøst yrkesskada kan man si...he he he he. Hjelpe instruktøren på kurse tok taki i meg i de jeg ga en dame tips om hvor hun skulle holde gobiten for å hjelpe hunden best mulig og lykkes...og sa Du er kurselev i dag..IKKE instruktør.

Det er veeeeldig vansklig å ikke si noe når man står å rister som en ...ja ett eller annet som renner over av iver til å bidra og hjelpe... Jeg har en mistanke om at kragen på jakka kommer til å bli spist opp og tygd på i løpet av kurset....det er vanvittig vanskelig å holde brødsaksa lukka!

Må le litt da...når jeg forhørte meg om kurs skrev jeg i mailen at jeg var en krevende kurs elev...og jeg har vel insturert instrøktøren ganske så grundig på hvordan jeg vil ha det..og det skal de ha. De følger anvisningene mine...(va jeg jobber med og ønsker tilbakemld på akkurat nå)

Første kurskveld starta bra...så må jeg jo BARE dra den forbanna strikken så langt at den ryker...hmf! Jeg greide takk å lov å knyte sammen strikken igjen og fikk avslutt på en positiv måte. Fikk huka taki instruktør og ga beskjed om å stoppe meg før jeg dro det så langt neste gang. Jeg havner i det idiotiske sporet jeg har jobbe det siste året med å komme meg ut av. Forklarte også hvorfor jeg drar det forlang og instruktøren var på nett med engang. Det lover godt :)

Nå er det natta, hadde en knall fin trenings økt i går og skriver mere om den en annen dag....

Natta.

fredag 9. september 2011

Ankel til besvær.

Det er grunnen til at der er så lenge siden siste innlegg. Når man er vant til å kunne gå lange turer, være aktiv så blir man ikke akkurat så veldig positiv og glad når man får beskjed om å holde seg i ro. Og når man har holdt seg i ro siden 23 juli, gjordt som legen sa, holdt beinet i ro da legen var sikker på at det var betennelse i akillesfeste. Når man kommer hjem til fastlege og gir beskjed om at det ikke hjelper...ei heller pillene man blir satt på. (de sørga for merklig senge akrobatik på natta...sterke magesmerter) så sendes man til fyseotarapuat...som finner ut at det er i allefall ikke akillesen det er noe galt med....her er det en eller annen skade på helbeinet og trolig brusken i selve ankelen.

Nå får jeg i allefall behandling og det går sakte men sikkert frem over med det skada beinet...verre med det som har hvert friskt hele tiden. Det begynner å bære preg av å bli brukt på unormal måte. Får håpe at jeg ikke må starte å behandle det også.

Er ikke bare meg som har skada seg i det siste...skaden til lex ser takk å lov ut til å ha blitt bra igjen. Lex greide å tre øye borti noe han deffinitivt ikke burde tredd øye bort på....og det selvfølgelig på en lørdag. Og øye ble bare verre og verre etter hvert som dagen gikk..på kvelden etter at han hadde sovet litt så åpna han øye og selve øye eple var ikke å se. Da ringte jeg ensjø...de sa jeg fikk avgjøre selv....jeg bestemte meg for å dra inn. Bedre føre var og kjenne en vond svie i lommeboka en å vente til mandag å ha satt synet til lex på spill.

Problemet var bare at jeg har fortsatt en vond ankel...og lex er en villman på nye steder...vi dra til øst og vest...så jeg ringer rundt, sendre sms og hører om det er noen som kan hjelpe meg med lex. Har takk og lov litt flaks og får taki en jeg trenner sammen med som kjenner lex og kan hjelpe. Kort fortalt, han som hjalp meg skjønte veldig godt at jeg måtte ha hjelp med å holde lex når beinet ikke var bra. For han sleit med å holde igjen lex med 2 bra bein ;)

Det ble bekreftet rift på blinkhinna til lex og en kraftig øyekatar. Det ble sprøyte på lex, øyedroper og dagen etter så øyet veeldig mye bedre ut. Vi har noen dager igjen med øyedroper, lex er ikke glad i dem men er lettere å få dropene dit de skal nå, øye og ikke vedsiden av øye, gulvet osv. nå en det var søndag og mandag....

Lex har får lufta seg selv om jeg ikke er så beveglig av meg. Jeg slenger lex i bilen, og drar ett sted hvor han kan slippes rett ut av bilen og får løpe masse løs. Ha får kortere luft på kvelden en vanlig, han lider ingen nød.

I går fikk lex felt søk i skogen, mine herlige treningsvenner tråkka opp felte mens jeg satt på min medbrakte lille stol og holdt beinet i ro. Der etter la en av de ut alle gjenstandene...og de ble lagt godt spredd ute i feltet. Lex har kjempe fart, han har skjønt at han skal holde seg innenfor fert området, og fant gjenstandene, det var også tydelig at lex hadde favoritt gjenstand...for han slapp den og kom inn med en annen gjenstand :)

Lex var flink i går, han søkte bra...feltet var ferskt så han måtte jobbe med fin søkte sitt..noe han trenger. Førnyd med gårsdagens økt.

I går var det en sånn merkedag som man tenker på med godvonde føleser...Caro ville blitt 6 år hadde han fortsatt hvert i live....tenker på at om 1 år..så er lex 4.5 år...like gammel som det caro var....huff. Det gjør ikke så vondt lengre å tenke på caro...jeg savner han fortsatt masse...greier nå å kose meg mere med minnene...det er ømt men ikke smertefult. Fortsatt masse glad i ham :)

Sola skinner og det skal nytes...ut på varandan med en god bok og beinet hvilende på en skammel. God helg :)