Jeg begynner med begynnelsen jeg...er vel det greieste. I mai i år bel jeg spurt om jeg kunne være testleder på MH test i Skien. Jeg sa ja...litt sliten når jeg sa ja og tenkte at der er jo en stund til jeg skal ned ditt. God tid til å jobbe med sosial angsten.
Det er bare det at tiden flyr...jeg begynte i forgje uke å fortrenge den dagen i går...18 august. Det er jeg glad for at jeg gjorde. For jeg gikk å skalv mer eller mindre fra torsdag kveld, hadde takk å lov bruks trening så jeg fikk tankene i korte perioder vekk fra det som lå foran meg. Lex gikk et bra spor, hoppa over 1 pinnen litt vinglete men bra. Drar hjem, finner det jeg trenger..leser gjenom skjemar og sjekker kart på nett på hvor jeg skal og hvor jeg skal sove. Kompis som kommer innom sier jeg kan låne hans gps noe jeg var glad for. Er i seng veld 1 tiden på natta, greier å sove til kl 8, står opp, har så angst at jeg knapt greier å puste. Skjelver i perioder så mye at jeg mister det jeg holder i hendene. Får pakka meg og hunden i bilen og setter kursen rettning porsgrun og videre veibeskrivelse derfra....nå synker angsten noe fordi jeg må har fulll fokus på hvor jeg skal kjøre. Kommer frem litt før jeg skal (bare 1 t før avtalt tid..noe som er litt før hos meg) . Sjekker ut omerådene har fokus på hvor de forskjellige momentene skal være. Den ene beskrivern ringte meg for å høre om han måtte komme ned på fredag for å hjelpe til med å lage løypa. Jeg sa som sant var at jeg har hvert borti 3 forskjellige mh løyper, forteller at jeg er lært opp av Sverre Kirkemo og Runar Oudmayer på Mh. Og når jeg bøe testleder måtte jeg og Lise kirkemo Bygge en MH bane .Da var det greit, da trengte ikke han å komme ned før lørdag.
Beskrivern har ett ønske om at vi går en runde. Jeg lager banen i hodet, finner stedene og merker brått at det å skulle bygge en bane HELT alene, du har inge som kan komme med tilbake mld på om det finnes andre steder å legge momentet. Jeg er utrolig usikker på kjelderessen. Men finner ikke noe annet sted så sant vi ikke må legge banen flere km fra stedet bilene står parkert. Så finner jeg stedet til skramlet, spøkelsene ligger ett stykke unna noe jeg informerer beksrivene om før de kommer. Jeg ringte tilbåde Sverre og Runar får å få tips. Det var IKKE noe problem å ringe de å stille sp.:)
Når vi skal bygge banen og de som kom til rett tid og ikke altfor tidlig kommer, så viser det seg at ikke aøt utstyret er som det burde være... Så jeg ringer den ene beskrivern, sier at dette er ikke i forhold til det som står i regleverket...hva gjør vi...da sier han at ring den andre beskrivern. forteller hva som er problemet..og beskrivern sier at dette hadde han prate med kontakten i klubben som han hadde prata med...og når han da fikk vite jeg skulle se over banen, bygge den så var det greit :) Det tar litt tid før jeg greier å fortsette samtalen med beskrivern...for det blinker i hodet mitt...du fikk nå ett komplimang.. Og får meg å få komplimanger fra drevne beskriver...er stort. Jeg får fortsatt på samtalen, manglene er så stor at beskeriven jeg prater med, ber meg ringe den andre beskrivern og lar .han avgjør for han er sjefen for mentaltest kompetansegruppa. Du kan trygt si at angsten min fikk seg ett seriøst påfyll. Jeg ringer å for beskjed om at MH kjøres og de fikk ta hensyn til manglene som oppstod.
I Grenland hundeklubb...så legger de hodene i bløtt og finner løsninger på problemene...den som gir seg er en dritt...så vi fant en løsning som funka. Veldig bra :) De gjorde en super jobb til å være arr av MH for førsta gang, kjempe imponert.
Vi jobber til 9 på kvelden fredag...da har vi 2 omenter å rydde. Jeg sover 1 time den natt til lørdag..ligger å kaster meg rundt i senga, forbreder meg på å sikkert måtte flytte halve banen..men hvor skulle jeg da ha sette kjeledressen. Og spøkelsene..har alternativer..men de er ikke bra nok....den ene tanken skviser unna den andre...så ved 4 tiden stopper jeg opp meg selv... Sier faktisk høyt til meg selv..."Jimmy, er du klar over hva du faktisk har greid i dag? Du har kjørt til ett sted du ikke aner hvor er...(jeg har angst nåe jeg skal kjøre til hytta i trysil, et sted jeg koser meg masse) møte mennesker du aldri har sett før, ikke prata med på tlf en gang....(jeg som i perioder har problemer med å komme meg i butikken pga angst) Jeg har greid det...jeg har faktisk vunnet en kjempe slag over angsten min....så uansett hva som skjer på MH Om noen timer så har jeg fakisk vunnet en seier...så sovner jeg...får 1 t før kl ringer. Står opp og gjør meg klar i hue for testleder rollen...huske å ikke gjøre de feila jeg gjorde sist, som var små, men for meg er feil en feil. Hilser på figurantene, som var herlige å tok de tilbake meldingene jeg ga med ett smil. Herlig. Så kommer beskrivene...jeg er ærlig å sier at det er 2 ting jeg er usikker på og at jeg for første gang i mitt liv har stått helt alene å utforma bannen. Kjeledressen er bra nok, skramle flyttes på andre siden av veien, spøkelsene fant beskriverne ett bedre sted for. Det er de som skal beskrive hundene de veit hva de må se og hvor de må se det.
Så starter vi..jeg legger på minne tipsene jeg fikk fra Sverre før jeg dro ned....lagere det og jobber bra med det momentent. Vi kommer oss igjenom hund for hund....jeg er i fokus og på offansiven. Detta skulle jeg greie...detta skulle jeg gjøre bra. Vi er på 6 hunden...jeg kjenner at gledes tårene er på vei frem...jeg tar meg selv i nakken å sier at jeg har noen hunder igjen...ikke senke skulderne enda...kjør på, hold fokus...til siste hund er kjørt. Og jeg greier det. Jeg greide det!!!!
Jeg spør meg selv, hva var det som gjorde at jeg greide å gjenomføre dette...Jo, Nr 1...De som har lært meg opp...i hovedsak Sverre Kirkemo...har gitt meg sikkerheten, trygheten på hvordan dette skal gjøres, som har gitt meg tilbake mld som ikke har slått beina under meg...og det er ingen enkel sak , får jeg står på underkjølt regn når noen gir meg tilbake mld..litet vinpust og jeg tryner. Så har jeg Runar Oudmayer som har var med når jeg ble testleder...hans ord husker jeg enda..."detta kan du; stol på deg selv!"
Og nr 2..alle de som har hvert rundt meg...andre figuranter...testlederne jeg har hatt...og ikke minst vennene mine som gir meg klapp på skuldern når jeg trengte det og ett realt tupp i ræ...... når jeg har trengt det.
Etter at mh var ferdig ringte jeg Sverre og Runar og takka dem så mye for den tryggheten de hadde gitt meg...de var begge veldig glade for å få den takken fra meg....det forteller meg mye om de to karene :)
Jeg veit jeg burde har ringt til vær og en av de som har vært rundt meg under veis...men det blir litt for mange tlf for en som pr i dag har litt stramt tlf budsjett. Jeg vil takke dere her..og når jeg ser dere ansikt til ansikt så vil jeg takke dere også :)
Takket være dere så fikk jeg det jeg trengte av våpen jeg kunne bruke når jeg vant dette viktige slage mot angsten...Tusen takk :) Og dere vær så snill å ikke stopp...jeg har fortsatt noen slag til foran meg...og noen mil og gå og de er så mye enklere å komme seg igjenom når jeg har dere ved min side :)
Dette er siden vår...
Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar