Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



lørdag 25. februar 2012

Engasjert..

Er vel ett av mange ord som kan beskrive meg... Jeg brenner for mange ting her i livet. De som kjenner meg vet det. Og det er derfor det innimellom blir litt for mye av meg. Ingen ting er vondt ment.

Jeg går som skrevet på mandagsklubben..og når de stakkars instruktørene forteller om hunder og ting de jobber med så ramler det altid ut et tips eller råd som de aldri har bedt om. Jeg gjør det automatisk. Jeg vil så gjerne hjelpe..jeg ønsker fra innerst inne i hjerte mitt å hjelpe folk i å lykkes.

Jeg veit at det er mange måter å nå mål på, at de finnes mange løsninger på ett problem, eller utfordring hvis man heller vil kalle det for det. Det er så vanskelig å stå å se på noen slite når man veit at man har svaret som kan hjelpe dem. Men, man skal også vise folk respekt, la de få løse det de jobber med selv, og da må man holde tilbake det man brenner inne med. Og det er ikke like lett.

Jeg klør etter å hjelpe folk, for jeg veit at jeg kan hjelpe, jeg kan gjøre en forskjell. Jeg veit bare ikke hvordan jeg skal få hjulpet folk uten å invadere dem, tråkker over de grensene jeg aldri ser før jeg har tråkka over dem.

Det er for meg svært få ting som gir meg mere en å se mennesker lykkes...

Jeg savner det å holde kurser, savner det å hjelpe de som sliter med hundene sine..(hunder som sliter med eierne) savner det å se de lykkes.

Jeg vet hva jeg kan, jeg veit hva kan få til, hjelpe til med..jeg veit bare ikke hvordan jeg skal få andre til å skjønne at jeg kan hjelpe.

Jeg har prate med noen venner av meg, og luftet min fustrasjon, og får tilbake meldinger på at jeg er for ærlig ved at jeg er åpen på hva jeg har som utfordringe med egen hund. Da stiller jeg meg åpen for hogg og komentarer om at jeg som ikke får til egen hund i allefall ikke kan hjelpe andre....

Jeg sliter med å skryte av meg selv, fortelle dem, vise dem alt jeg får til, og grunnen til at jeg ikke får vist det, er fordi jeg sliter med angst og det gjør at det ser ut som jeg ikke lykkes med noe som helst med egen hund, foran andre...og det er jo det man blir målt på. Kunne ønske de kunne se meg når jeg er alene, når jeg å lex får til det vi har satt som mål. De kan se meg når jeg løser problemer som jeg har, eller når jeg har privat timer med hunder og hjelper de med å få løst ett problem.

Jeg får høre av gode venner at jeg er flink med hund, jeg får høre av respekterte folk i hundemiljø at jeg er flink med hund. Lese og forstå adferd. Hvorfor greier jeg ikke å vise andre det?

Jeg har fortsatt en drøm om å jobbe med hunder, hjelpe folk å nå de målene de har med hundene sine... Nei jeg er ikke i eliten i lydighet, ikke noen resultater offesielt å vise til...og det er rett å slett fordi jeg jobber og brenner for å jobbe med adferden hos hunden.

Det er mulig det aldri vil være lønnsom å være ærlig på hva man sliter med....mulig jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste med å vise mine svake sider....men jeg greier ikke å være noe annet en den jeg er...en ærlig og enasjert gutt som elsker å jobbe med hunder :)

fredag 10. februar 2012

Fant noen bilder....

Titta gjennom bilder jeg har på pcn og fant disse. De ble tatt sommern 2011...



Må jo ta med ett bilde av Lexegutten også da:)

Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det jeg har på hjerte, skrive det på en god måte, så jeg bare skriver det jeg vil for midle jeg...

Jeg la ut disse bildene for å kanskje gi de som er lei av vinter og kulde noe annet å se, og minne om at det ikke er så lenge til sommern er her igjen. Håper bildene får det til å tenke på gode sommer minner som du kan varme deg med i kulda... Jeg kjenner lukta av blomstene i blomster kassa, den milde vinden som stryker en over huden, sola som varmer en langt inn i sjela.

Håper det ga deg ett minutt eller to hvor du glemte vintern, kanskje drar frem egne gode minner fra fjor årets sommer.....og tar dem med deg videre :)

Tiden går fort, vi er snart i midten av februar..så kommer mars som er en start på våren mnd :)

Ønsker dere alle en riktig god helg :)

søndag 5. februar 2012

Siden sist...

Det har sjedd noe siden sist, trener med lex i mandagsklubben igjen, og det går bra. Lex er veldig heit, fungerer greit, må bare få han ut av stresset han har i perioder.

Merker at jeg har trent en del dekk, for når vi skal trene sitt og bli, så legger lex seg ned.... Noe å ta taki der. Jeg tar nå litt andre sjangser en før. Feks når vi skulle gå slalom mellom de andre hundene så slapp jeg båndet men hadde godbit i hånda...for meg er det veien å gå. Jeg har økt avstanden når lex ligger i dekk, gradvis næremer jeg meg de andre som trener. Er fortsatt i hjørent "mitt" men beveger meg mer og mer ut blandt de andre som trener.

Lex sin laserbehandlig går nok mot slutten, har hvert veldig kaldt noen dager nå, og da har lex vanligvis gått litt stivt..det er nå borte. Neste steg bli å kontakte en kiropraktor på nesodden...når det vet jeg ikke.. Det kommer annpå en del ting. Jeg er nå nemlig helt ufør og går ned ganske mange tusen i inntekt i året... Skulle ønske jeg greide å jobbe.....

Så går leiekontrakten på leiligheten ut og siden jeg går over på ufør så er kan man trygt si at drømmen om å eie mitt eget litte hus i skogen er gått i 1000 knas. Det har jeg ikke råd til. Hadde jeg fått beholde inntekten jeg har i dag ville jeg nok kanskje har greid det...nå er det helt umulig. En ganske vond kamel å måtte svelge.

Vi får håpe på at min andre store drøm kan oppfylles istede :)

Skal innrømme at det gjør meg deppa....sliter med å se lyset i tunnelen..... det er der ett sted...bare finne ut i hvilken rettning jeg skal se etter lyset.

Kunne ønske jeg kunne skrive at jeg har det veldig bra...at jeg ser lyst på fremtiden.....at jeg ikke er redd for den, men da juger jeg. Jeg er redd...liv redd....jeg håper at jeg får utbetalt det jeg trenger for å overleve pr mnd. Det finner jeg ut om ikke alt for lenge.

I morra er det mandag, og mandagsklubb, behandling hos fyseoteraput....jeg skal nyte det så lenge jeg kan. Og håper at jeg kan nyte det lenge :)