Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



søndag 23. desember 2012

Lille julaften...2012.

Tenk verden gikk ikke under...selv om det nesten kjentes slik ut når jeg onsdag havnet hos vetrinæren igjen...(som jeg skrev på facebook, snart juletradisjon å få syk hund før jul) Jeg aner ikke hva som hendte, for på mandag så spiser lex opp en hel haug med papp....begynner så å spise på fotballen sin. På kvelden er han løs i magen, så jeg gir han zoolac, og tirsdag er han bra igjen. Eneste jeg reg er at han ikke drikker like mye vann som han pleier. Tenker ikke mere på det...drar på trening på onsdag, lex løper i skogen før trening, han blir lagt i bilen mens feltet legges, etter en stund tas han ut av bilen...registerer at han piper...slår det bort med at han har sett og hørt hundene til Erlend..sniffen og smula..sniffen har løpetid. Lex jobber ekstremt bra, finner 2 helt ukjente gjenstander...som ikke har min lukt i det hele tatt. Vi fikk låne lekene til Millie. Lex får leke litt med erlend og meg. Det var is og glatt så lex sklir litt ut i spagaten. Vi drar hjem, han får for...og han lager ett smerte stønn. Jeg tenker at..jaja da strakken vel noe da når han gikk i spagaten. Men det kommer ikke noen flere lyder før han skal legge seg ned...jeg skrev at bukspytt bet tydlig var smerte fult...du kan trygt si at smertene lex fortalte at han hadde nå var 4 ganger verre.

Jeg palperer lex...(sjekker om han ømmer noen steder på kroppen) og det gjør han til gangs ned over ved bekken og mage. Problemet med lex er at han skjuler smerter veldig godt.... Jeg gir han streke smerte stillende...han roer seg...men 2 timer etter viser han tegn som er skummelt like magedreing. Han resiser seg, stønner legger seg for så å reise seg igjen. Jeg hadde ringt vet noen ganger...1 gang for å sjekke at jeg behandla en ev strekk rett, så sjekke hvor lang tid smerte stillende ville ta...så for å gi beksjed om at vi er på vei.

Ankommer og lex er seg selv lik han, masse lyder og ingen tegn på at han har noen smerter. Vi hilser på follo dyreklinikks nye tilskudd..Jhon...lex må på med snute bind selv om jeg sier at det ikke trengs...han insisterer. Jeg gir meg, han kjenner ikke meg eller lex. Han finner at lex har smerter i det ene bakbeinet og at lex reagerer når han tar på det samme stede på magen. (lex snudde seg å så på ham) Så det er å dope ned lex, ta bilder..og lex knurrer når han er dopa. Jhon var flink han, lex får oppvåkning men smertestillende de bruker når de opererer den får bli i kroppen. For lex har ganske mange omeråder med gass i tarmene. (nå vet jeg hvordan det ser ut også). Jeg får ny time hos vår faste vett Harald... Som jeg sa til Jhon, det har ingen ting med deg å gjøre, men Harald har altid funnet ut hva som er galt. Jhon smiler og sier at det var ikke noe problem. (på engelsk norsk, jhon er engelsk, så var ikke alt som var like lett å forstå).

Lex og jeg kommer hjem, er en del piping, noe jeg ble gjordt oppmerksom på...men han sover hele natta gjenom. Og like før jeg legger meg kommer en seriøs rap fra lex :)

Dagen etter sjekker Harald alt, til å med prostatan til lex, og han sier at det mest sansynlig er kolikk som har plaga lex...og nå..jeg har enda en grunn til å være stolt av lex...og hvor stor tillit de som jobber der har til lex og meg...Lex blir rønka uten å bli dopa ned :) Bildene viser at det meste av gassen er ute..og at tarmene til lex trolig ble en smule irritert over at lex spiste papp og store dele av en fotball. Vi får med oss masse remedier hjem, og beskjed om at julegodisen til lex må utsettes. Greit nok.

Det er ikke ofte at vi som eier hunder setter veldig stor pris på, ei heller liker det når bikkjene våre slipper stink bomber som omntrent får oss i kne eller gir brekkninger...å tårer i øynene... Men jeg, jeg smiler når duften av en lexe fis spres utover i leiligheten...for det betyr at sjangsen for nytt kolikk anfall er redusert :)

Ønsker dere alle en riktig god jul :) 

Ingen kommentarer: