Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



søndag 15. juli 2012

Takk Trygve travhest...

Takk for alt du lærte meg.... I morra er det en uke siden du reise til de evig grønne egene.... Jeg kan ikke fatte at du ikke er her mere....at den følesen jeg hadde når jeg satt på ryggen din for noen mnd siden..noe inne i meg sa at det kom til å bli den siste turen jeg hadde med deg....jeg rista på hodet og ba meg selv skjerpe meg....klart det ville bli fler turer sammen med deg. Du hadde jo endelig fått frem den ryttern i meg som ble sint og sa nei, satte greneser. Så klart det ville bli flere turer.... men det ble det ikke.

Jeg har så utrolig mye å takke deg for Trygve...og jeg ble faktisk satt ut av hvor utrolig vondt det gjorde å høre at du skulle reise...orka faktisk ikke være på facebok en del dager for å få budskape om at du hadde reist var for tungt...og du var ikke engang min hest......og når jeg kjenner hvordan jeg sørger over at du har reist...så må din herlige eier ha det helt for jævelig..jeg greier ikke å sette meg inn i det savnet hu må bære...

Du fikk reise med værdigheten din i behold....og jeg veit at du ikke kunne hatt det bedre en de årene du var hos din eier.... Jeg fikk gleden av å ri deg ett par ganger....og tårene triller....

Du vil aldri bli glemt...du vil hvile godt i hjerterota mi sammen med alle de andre dyrene som lever vidre der..alle har sin egen plass...noe du nå også har fått.

REST IN PEACE TRYGVE og igjen takk for alt du har lært meg..du vil bli savna.