Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



mandag 18. juli 2011

Motivasjon på ferie..

Jeg greier ikke å mønstre en eneste liten motivasjon følese for å trene hund. Merker at jeg bare blir sånn pass blæ, uak og orker ikke. Har mye heller lyst til å gå tur med lex...finne på andre ting. Slik at jeg kan bli litt "sulten" etter å trene hund igjen.

Ønsdag forgje uke så gikk jeg en tur...vi gikk  til gaupestein. Fatter var med, og lex var faktisk sliten når vi kom hjem. Det var jeg også for ca 1 km fra bilen..ikke at en km i utgangspunktet er veldig langt. Men når lårene kjennes ut som de er støpt i betong, med armerings jern så er 1 km veldig langt. Fikk fatter til å holde lex slik at jeg kunne prøve å tøye litt å muskla...få de til å ikke kjennes som betong. Det hjalp litt..noen 100 meter. Turen var veldig fin den. Rart å se sånt landskap her i follo. For flere partier minner meg om steder man kjører forbi på vei opp til trysil.

Ikke møtte vi mange folk heller. Vi hadde skogen nesten helt for oss selv. En og annen mygg tarff vi på.

Jeg lærte noe nytt også....nemlig at molter ikke bare vokser på fjellet. Moltene i gaupseteins marka er faktisk modne. Og det var faktisk en del av dem.

Kamera ble liggende hjemme, men tar du turen til gaupestein, kan du se at vi har hvert der. Vi skrev oss inn i boka som ligger der.

Skulle du få en dag som passer til å gå tur..så anbefaler jeg tur til gaupestein. Ta på skotøy som tåler litt myrete terreng :)

Ha en fin fin uke :)

tirsdag 12. juli 2011

Gråstein kan være Gull og edelsteiner....

Men aller først ett bilde til som er tatt av per...litt artig å se hvordan han leker seg med bilder, de skiller seg litt fra normalen kan man si. Og det har litt med det jeg vil skrive om i dag. Har ikke den store hundetrenings ivern over meg...så jeg har bestemt meg for å jobbe med mere private saker og ting.

Noe jeg også har gjordt. Jeg skrev vel en tid tilbake at jeg har sliti en del med magen...og det har jeg mer eller mindre gjordt siden jeg skrev det sist gang. Så når magen da endelig fungerte sånn tilnærma normalt fant jeg ut at nå har magen hvert bra lenge nok, så nå jobber vi litt med angsten å sånn igjen. Vil jo ikke gå hele livet med så strek angst at jeg kanpt nok har noe som kan kalles liv. Så tenkt så gjordt.

Så etter noen dager med jobbing, mental jobbing, sender jeg en sms til en som sliter med mye av det samme som meg...en som forstår hvordan det faktisk er å ta angsten ved horna..og ikke la den overta ens liv. Fikk noen svar som fortalte meg at for andre så ser nok mine venner ut som gråstein. De forsvinner litt i mengden slik som meg....de er ikke blandt de steinene andre gidder å plukke opp å se næremere på. Enten fordi de ikke evner å se forskjellen på vanlig grå stein og de som er unike, som faktisk skiller seg ut. Eller de er ikke verdt deres blikk og oppmerksomhet. De går glipp av noen virkelige gull klumper, diamenater og andre edelsteiner.

Jeg fant ut i går kveld at blant min venner, gråsteinene...er ikke veldig mange av dem...for plass til alle sammen i en hånd. Noe steiner er blitt borte gjenom årenes løp, andre har man latt forsvinne i stilhet...noen nye har kommet til... Jeg har gråstein som virker hard og ugjenomtrengelig...men litt skarpe kanter...men ser man nøyere etter så finnes det utrolig mye vakkert i den steinen...innerst inne i dem ser du glimt av den vakreste diamant. Andre som virker litt kjedelige...men har en fargesprakende opal på innsiden. Så har du noen som skiller seg ut på utsiden...som ser rund ut i kantene..men innerst inne finnes det noen harde kanter...som har en dybde i seg som man ikke kan finne i bare en av edelsteinene...den består litt av alt.

Jeg ble i går sittende å se på edelsteinene mine...gull, diamanter...safirer, rubiner opaler...de på den vakre samlingen som ligger i hånda mi...som fortjener å ligge en en pose av den fineste fløyel og silke...som burde lukkes inne i en safe slik at jeg ikke mister dem. Det er så fort gjordt... men jeg kan ikke skjule edel steinene mine...de som ved førsta øyekast ser ut som vanlig gråstein....for verden...verden fortjerner å få se dem...se det vakre i dem... Så jeg får holde hånda mi åpen...passe godt på at de ikke faller ut av hånda mi...håpe at de ønsker å bli liggende i hånda mi...slik at jeg kan passe på dem...stelle pent med dem..og dele de med de andre her i verden.

Det er dog ett sted de ikke slipper ut av...ett sted mine edelsteiner altid vil bo..og det er i hjerte mitt :)

Ønsker dere alle en fin fin dag :)