Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



tirsdag 30. august 2011

Må da være noe jeg kan gjøre...

Selv om jeg ikke helt vet hva. Det begynner nå å bli ubeboelig her. Jeg bor på ett senter, jeg er trygda, dvs at jeg ikke får lån slik at jeg kan flytte sånn uten videre. Og det å leie på privat markede har jeg heller ikke råd til. Og med den sosial angsten jeg har, går hele tiden å venter på å få kjeft for noen som helst jeg kan ha gjordt galt, selv om jeg vet at jeg ikke har gjordt noe galt så får jeg nok kjeft og klager alikevel. Så er det å leie fra private ikke bare bare. De kan lettere "kaste" deg ut en det kommunen kan.

Og det for meg å bor her gjør meg bare mere syk psykologisk og mentalt syk. Jeg tørr kanpt røre på meg i min egen leilighet. Nå har borettslaget jeg bor i, gitt beskjed om at hunder ikke lengere kan vare på balkongnene?!? Hallo! Jeg kan være enig hvis bikkja står å bjeffer hele dagen, eller eier la hunden gjøre fra seg på balkongen. Alt er nå forbudt med hund her....bortsett fra å ha hunden i leiligheten så lenge den ligger helt stille, ikke lager en lyd og helst ikke synes. Alle tegn tyder på at det snart vil bli forbud mot hund her... Og det verste er at det ikke vil hjelpe på problemene som sameiet her har. For det er butikk her, det er dyreklinikk her..det er hunder som luftes her hver eneste dag...løse og uten kontroll. De som bor her og som eier hund...alle uten om 2 stk, har fulgt opp det sameiet har krevd at vi skal gjøre. De to som ikke har gjordt det har sklid utt på det å lufte hund løs på sameiets omeråde...og den andre har en hund som de ikke har kontrollen på. Og den luftes mer eller mindre på natta. Så den er ikke noe problem for de som bor her i så måte.

Det som er forskjellen har fra jeg flytta inn og til i dag, er at det er flytta inn flere som er redd for hunder her. Trenger jeg skrive noe mer?

Det må da finnes noe jeg kan gjøre som sørger for at jeg kan flytte her fra....flytte til ett sted hvor jeg slipper å gå med konstant angst...

Det må da finnes noe som ett angst vrak som meg kan gjøre med de begrensningen jeg har? har du noen ide? eller kanskje har muligheten til å hjelpe?

Verken lex eller jeg har godt av dette her......sukk.
Verste er det å ikke få gjordt noe med problemet....alt føles bare håpløst ut....

fredag 5. august 2011

14 dager siden...

Og jeg må innrømme at jeg fortsatt ikke greie eller orker å ta inn over meg det som hendte for nettopp 14 dager siden. Da terroren kom til norge.

Jeg husker at jeg satt å titta på tvn og bladde gjenom kanalene og på nrk står det med store bokstaver eksplosjon i regjeringskvartalet. Første tanken var at jaja, hvor i verden har det smelt nå...hvilket land. Når det gikk opp for meg at det var i her i landet. I oslo....greide ikke helt å fatte det..og ikke lenge etter så får du høre at det er noen som er utkledd som politi som skyter ute på utøya. Akkurat det trodde jeg ikke noe på. kvelden går til å få med seg hva det er som har sjedd og skjer...og man må desverre konstatere at det er fakta at noen skyter ungdom som ikke kommer seg noe sted...er fanga...det er ikke til å begripe.

Er lenge våken den kvelden og merker at det ikke er helt ok å sitte alene med alle tankene som raser igjenom hodet. Legger meg...seint..skal tidlig opp og til trysil på lørdag. lex får sove på soverommet denne natta..det første jeg gjør når jeg våkner er å sette på tvn og blir møtt av "over 80 derpt på utøya" kjenner at dette er ufattlig, dette greier jeg ikke ta innover meg. Det er for mye. Jeg lufter Lex, pakker bilen og drar til trysil. Skal dra sammen med fam. Skal bli godt å ha noen å prate med om det som har hendt.

Kommer oss hel skinne opp til trysil, og får en pause fra alt som går om og om igjen på radio. Trenger litt pause også. For jeg er en av de heldige som kan ta pause, som ikke må sitte å lure på om noen av mine nære og kjære har godt bort eller er blitt skada. Jeg er en av de heldige som slipper å måtta ta alt innover meg på engang. Jeg kan ta det som har hendt innover meg i mitt eget tempo. Jeg slipper å måtte delta i alle begravelsene som pågår i disse dager. Jeg er en av de heldige.

Jeg er stolt av landet mitt og måten landet har taklet dette på. Stolt av å høre Apu leder som sier at vi skal ta utøya tilbake, statsministern som sier at vi skal fortsette å være det åpne samfunnet vi er.

Lurer på om jeg noen gang kommer til å fatte hva og hvor stort omfanget av denne terrorhandlingen egentlig er....

Mine tanker går stadig til de som sitter igjen...og kommer nok til å gjøre det i lang tid fremover.