Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



lørdag 8. august 2009

En vakker opplevelse....

Klokka er midt på natta, og jeg burde egentlig liggi i senga mi for lenge siden, men for ikke mange minuttene siden hadde jeg en opplevelse jeg bare må dele med dere.

De som har hvert seint ute har sett at full månen i natt lyser ganske sterkt, og velig klart. Så jeg tenkte jeg skulle sette meg på verandan, sette på en cd i cd spillern slik at all biltrafikk og nabosøyt blir erstatta med rolig varm musikk. Så tenkt så gjordt.

Setter meg ned å hører på musikken, tenker på en venninde av meg som er på ridetur i skogen med unga sine, og de skal sove ute i natt. Tenker at vi kanskje begge sitter å ser på månene akkurat på likt og lar tankene vandre. Ser månen som skinner i pelsen til lex som titter ut på "livet på veien neden for blokka.

Mine vandrer avgårde..opp på fjellet...der alt er stille å fredlig.... hvor månen speiler seg i ett tjern, kaster sitt lys på fjell topper og lager svake skygger i terrenget....jeg kjenner hele kroppen min fylles opp av en varm trygg kjærlighet, en ro og følese av trygghet som jeg sjelden har følt... alt rundt meg er fylt opp av det, ...så ser jeg caro som hopper rundt av rein livsglede, hele han er fylt til randen av rein skjære livsenergi. Er som om han nesten sprekker av glede. Og det er en glede uten for denne jorda....følesen av frihet er så sterk... Det finnes ingen gjerder, ingen sinte folk, ingen ting som heter sykdom....bare kjærlighet å glede.... Det er ikke for varmt eller for kaldt. Bakken er grønn....himmelen blå....så plutselig hører jeg det dyret som jeg føler ett enormt slekt skap med, som jeg føler meg mentalt knytta til... jeg hører ulver som ulerog bilde av en flokk kommer frem...de uler til caro...de hilser caro velkommen til flokken.... De hilser gutten min velkommen hjem....

Er ikke mulig å beskrive de følesene som traff meg da..og som jeg fortsatt sitter med....eneste jeg kan si er at hele meg fylles med en varm god trygg betingelsesløs kjærlighet.

Å "se" gutten min så utrolig full av liv, og en styrke, livskraft jeg ikke har sett maken til, og "høre" en flokk med ulver som uler, hilser caro velkommen, som ett medlem som var kommet bort og nå hjelpes tilbake til flokken sin..... jeg merker at jeg uler i kor med dem inni meg..hadde jeg bodd på landet hadde jeg nok ult ut i lufta...gutten min har kommet hjem...caro har funnet flokken sin... :)




Ett bortkommet flokk medlem hjelpes hjem.....

Ingen kommentarer: