Mennesker er noen rare dyr....

Caro er opptatt med å snoke etter rester etter fatters middag, så jeg får lov til å skrive. Caro er nok litt oppgitt over hvor lite jeg skjønner av disse menneskene å alt det rare de gjør. Jeg lurerpå om fatter har slått hodet sitt eller no. For nå trener vi lydighet som han kaller det hver dag. Skjønner ikke hvorfor det kalles lydighet for fatter gjør jo ikke det jeg ønsker at han skal gjøre.

For eksempel når han sier dekk og gobiten ikke kommer med en gang så må jo han skjønne at jeg ikke gidder å legge meg ned når han sier dekk da. Han sier dekk mange ganger og jeg viser han så godt jeg bare kan at jeg sitter her å ser på deg med store øyne til du skjønner at jeg ikke dekker før gobiten blir med meg ned. Det hjelper ikke at jeg har lagt meg ned uten god bit først. For den gobiten skal jeg ha. Når jeg gjør det, bare sitter å ser på fatter så skiftern farge...og blir rød i ansiktet sitt. Også kommer det manger rare lyder som jeg ikke skjønner hva betyr så da blir jeg i allefall sittende helt stille. Til slutt så flytter fatter på seg og sier ny dekk. Da kan jeg legge meg for her kommer nok gobiten. Og det gjør den. Hvorfor gir han meg ikke gobiten med engang? Så slipper jeg å vise han gang på gang hva han skal gjøre.

Så har vi begynt å trene stå... jeg kan jo stå, men att fatter skal gå fra meg er jeg ikke helt med på. Da går jeg noen steg... I dag så trente v sånn stå igjeni...jeg trodde at jeg ikke skulle sitte.. men jeg skal bråstoppe. Og bli stående.. når jeg gjør det da ble fatter glad.

Tenk om han kunne gjøre det jeg ønska, da ville han hvert glad hele tiden.

Vi var ett sted som caro og jeg pleier å få løpe etter leker å sånn. Ve.l er mere at jeg løper etter caro som løper etter en leke. Fatter driver å kaster den hele tiden. Og han må jo skjønne det at caro ikke lar meg ta den leka. Tror faktisk han skjønte det i dag...for i dag fikk jeg en egen leke..også greide jeg å dra fatter mange meter også var han veldig glad... Kan noen fortelle meg hvorfor fatter blir så utrolig sint nå jeg drar han når jeg går i bånn.,...og ikke når jeg drar i leke. Er ikke helt lett å forstå disse rare menneskene.

Vi driver med noe som heter tannvisning... hvorfor vi gjør det skjønner jeg ikke. Skulle begynt med tannvisning på menneskene også... få de til å sitte helt stille når hele kroppen forteller at man skal hilse på. Og så kan de selv få oppleve hvordan det er å få en av de merklige potene mennesken har tredd inn i munn!

I dag prata fatter med de som skulle se på tenna mine, ba de om å ikke grave i kjeften, bare kjenne på, stryke meg på munnviken. Det gikk greit og fatter ble kjempa glad.

Jo, jeg glemte å fortelle om de rare fuglene...tror det var det...det lukta sånn, som var på vannet hvor vi lekte i dag... Det var caro som la merke til dem først for de lagde sånn rar lyd og for førsta gang i mitt liv så bevegde de seg ikke i det hele tatt når jeg løper i fullfart ut i vannet. Vannet var litt kaldt og siden jeg ikke fikk noen reaksjon så gadd jeg ikke svømme etter dem. Greit å vite sa fatter... skjønner ikka hva han mente med det. Jeg synes de fuglene var dumme.

I går så spiste caro noe han ikke skulle, ble fatter sånn rød i ansiket igjen og caro slukte det han hadde i munn. Mens fatter prøver å stoppe det, bestemmer jeg meg for å hjelpe fatter så jeg knurrer mot caro og prøver å få han til å slippe...også får jeg kjeft av fatter. Nei sier han til meg. Er ikke slik det er i hundeflokker. Lurer på hvordan mennesker fungerer sammen jeg???

Nei nå må jeg avslutte... er det noen andre hunder der ute som synes menneskene de bor sammen med er rare?

Ha en fin kveld alle sammen...voff fra lex... caro sier han skriver en annen gang. Han kan jo prøve hi hi hi.