Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



lørdag 30. august 2008

Ensomhet.

Det er en merklig ting...det at man kan være ensom når man har mange mennesker rundt seg. Da lurer jeg på hvordan de som ikke har en haug av mennesker rundt seg har det. Noen ganger oppsøker vi ensomheten...andre ganger oppsøker den oss....

Det jeg har lagt merke til er at ensomhet har en tendens til å snike inn på en når man ser andre som ikke ser ensomme ut er sammen. Det er ingen ting på utsiden som viser om man er ensom eller ikke.

Hva er ensomhet egentlig? Tomheten man føler rundt seg, eller tomheten man føler inni seg..følesen av å være glemt? Ikke verdifull? Føle at man er eksludert...man behøver ikke være det men man føler det alikevel. At det aldri tikker inn sms på mobilen..noen som ringer bare for å høre hvordan det går.

Personlig merker jeg ensomheten mest når det skjer noe med de jeg er glad i, og ikke har noen å dele bekymringer med. Er også veldig klar over at mange selv i sine hektiske liv med masse venner og bekjente...kollegar osv..føler seg ensomme.

For alt jeg vet, kan det hende at det er mennesker rundt meg som er ensomme...men som for meg ikke virker ensomme. Merklige greier...ensomhet.

Blir litt sånn dyp på kvelden og natta. Når bikkjene sover...

Jeg har prøvd å skriv det som følger på bloggen min flere ganger men jeg har ikke greid det...spør meg ikke hvorfor...hvis detta kommer på bloggen...og jeg ikke sletter det igjen som jeg har gjordt en haug av ganger før så...det er ikke lett.. for jeg vil gjerne dele det med dere samtidig som jeg ikke vil...jeg vil ha det for meg selv.... er ikke enig med meg selv der.

Caro har fått tilbake fall, han klør igjen..har gått på en keflexkur..og i dag oppdaga jeg et stort rødsvart utslett på buken hans og en stor kul...da er det sagt...håper det bare er bagateller... men med tanken på at han går fast på kortison... Bortsett fra å ønske at caro blir bra...så har jeg ett kjempe ønske... at caro får se sin 4 årsdag. Han blir 4 år 8 sept... tiden vil vise om ønske blir oppfylt... Himmel som jeg håper at det bare er en baggatel...at dette går fort over...Kjære Gud la caro få mange bra mnd og år til...det vil bli så tomt uten gutten min... Ja jeg har lex...men som jeg har skrevet...alle mine hunder har en spesiell plass..som ingen andre kan fylle... INGEN.

Jeg har tenkt på denne tiden flere ganger....og jeg har følt meg klar...men når tiden er der...føler meg ikke så klar alikevel...håper det er falsk alarm...takk å lov så vet vetrinæren hva som er viktigst for meg når det gjelder caro...og det er han som får avgjøre det... Det viktigste for meg er at caro ikke har det vondt... Har livslyst..foreløpig har han det...foreløpig...

Nå skal jeg kose med guttene mine, gi de en god klapp...fortelle dem hvor glad jeg er i dem..så legge meg...

Natta.

2 kommentarer:

Siv sa...

Oj, for et bra innlegg. Den verste ensomheten er når man føler seg ensom selv om man har andre rundt seg. Håper det går bra med hunden din.

Jimmy sa...

Takker, fint at du likte innelegget.