Tja...mulig jeg er bortskjemt....

For ikke mange innleggene siden var jeg "stor" i kjeften og sa noe om at ståen til lex er det som virker best for tiden...det er stå under masj til en 10...så jeg tenkte at jaja...endelig kan vi få vist stein noe som er bra også...ikke line føring til en 8... men en stå til en 10!

Hva er det som pleier å skje når du skal vise frem noe? Det blir i allefall ikke en øvelse til 10! Av en eller annen grunn så har lex begynt å gå 3-4 steg på ståen....o gremelse! Så det ble mange rep...og lex gjorde det bra med hjelpebetingelse...så da skulle jeg vise uten...for han har vanligvis...etter en liten sikring....stått som en påle gangen etter hjelpe betingelsen....denne gangen ei!

Så vi avslutta med en "stor" hjelpe betingelse..og han står utrolig bra.....få kongen sin...og treninga er ferdig.

Så da kan jeg begynne med starten på treninga...alle skulle inn samtidig....lex prøver å fortelle de andre at han er til stede han også.....og jeg er rolig men bestemt å sier at det behøver vi ikke å fortelle de andre....så når han skjønner det er det ros. ROLIG ros. Vel inne i hallen, så ser jeg en av lex sine "konkurenter" her hjemme....en nabo hund..både han og lex er litt usikre så da skal begge prøve å vise hvor tøffe de er....takk og lov så greier lex å koble ut denne hunden....og vi skal trene felles dekk. Jeg går ikke langt fra...og kommer til å stå nerme til JEG føler meg trygg på lex. Han ligger stødigere for hver gang...(bank i bordet..vil ikke jinxe dekken også) og er nysgjerrig på hundne vedsiden av sideman som ligger å piper på en løpsk tispe...(som ved nermere etter tanke lå der jeg trente stå med lex...) men lex ble liggende.

Jeg er perfeksjonist...og det eneste som er bra nok er det som er perfekt...dermed så jobber jeg knall hardt med det jeg driver med. På facebook i går mumla jeg noe om gårsdagens trening...og furta litt..fikk komentarer...og jeg skrev selv at jeg var bortskjemt med nydelig stå moment... For andre så kan det nok virke som jeg er det....merke i dag at jeg ikke er helt enig med meg selv lengre...for den ståen har jeg jobba knall hardt for å få til...jeg jobber knall hardt og målbevist for å få de resultatene jeg får.... Mulig det ser ut som alt er kjempe enkelt og at jeg bare har små bagateller som skal jobbes med for at det skal bli borte og en kjempe øvelse....men det er langt fra sanheten.

Lex er helt klart ett kjempe bra utgangspunkt...og ett bra individ å jobbe med. Uten tvil....og det skal jeg ikke legge skjul på heller.....og det hjelper helt klart det å nå sine mål. Greier ikke helt å se på meg selv som bortskjemt....ikke slik jeg tenker bortskjemt i allefall...og det var jo jeg selv som skrev det....hmmm. Jaja..ikke første gangen jeg mot sier meg selv...og det blir nok ikke siste gangen heller... ;)

Jeg veit at det er meg som er problemet når det gjelder lex og nervene jeg har fått....og jeg vet også at det er ett lite steg av gangen...i mitt tempo..på min måte.... Jeg vet at tilbake mld jeg har fått av sverre kirkemo..de har hjulpet meg vidre på veien frem over. Jeg hører på tilbake mld jeg for om signalene lex vsit nok viser....men jeg følger rådene til sverre. Han er mental test dommer...og kan lese hund.

Når det er sagt...får jeg råd som passer inn...kan brukes på den måten sverre har gitt meg beskjed om å jobbe på...så bruker jeg jo helt klart det. Men det er jeg som må jobbe med meg selv...det er det ingen som kan gjøre for meg... kunne ønske det innimellom men....

Jeg er og blir ett stabeist...og har jeg bestemt meg for å få det til...så gjør jeg det...uansett hvor lang tid det tar. Bortskjemt eller ikke...(bare bli enig med meg selv om jeg er det først ;9))

Ha en fin dag :)