Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



onsdag 14. oktober 2009

Livet tar brå vendigner.

Jeg advarer alerede her mot å lese vidre...for når jeg funderer over livet blir det ganske dypt...så finn frem reddningsvester og andre livreddende fartøyer...flyte elementer...du er blitt advart!

Helgen gikk ikke om planglagt og det ser ut som denne uka blir sånn ikke helt som planlagt. Fikk en tlf i dag som forteller hvor brått livet kan snu seg....denne gangen var det ikke meg direkte livet tok en brå sving for, men en go venninde.

Livet ser lyst ut og man anner fred og ingen fare....man har håp og glede i hele seg...brått så blir det borte...og det som var positivt blir tatt fra deg.....det for en til å fundere litt.

Det får i allefall meg til å gripe tak i de mulighetene som kommer min vei...virkelig nyte alt det som er bra i livet....ikke fokusere så mye på det negative som skjer...mere bruke den energien på noe som får en fremover i livet. Ikke tenke at æsj...jeg får sikkert muligheten til å gjøre det en annen dag...eller en annen gang....

Ikke la frykten stoppe deg...fornuften kan få lov til det. Men ikke la frykten gjøre det....

Det har sjedd litt i fam min også....ting man ikke helt veit hvordan gripe taki, hvordan hjelpe den det gjelder..glemme hvordan det faktisk treffer en selv. Verste er at det ikke er noe jeg kan gjøre annet en å være der...være ett menneske som viser omtanke og bryr seg om.

Etter alt som har sjedd har jeg sitti å studert lex...virkelig sett på ham....studert hvordan han sover..leker...sitter å knurrer på ett eller annet som er på verandan vår når det er mørkt....og det som slår meg er hvor lite av lex jeg egentlig har "sett".

Har hvert så opphengt i treninger og annet at jeg ikke har hatt tid til å studere lex.....se hvor vakker sjelen hans er...så den når han var valp....så har tiden og hendelser sendt oss avårde i fullfart frem over.....man mister ting på veien...

Veit ikke helt hva jeg ønsker å dele med dere i dette innlegget...mistenker at det er det som mange som opplever div livskriser sier....legg merke til de små viktig og gode detaljene. Ta vare på de små øyeblikkene. Du veit ikke hvor lenge du har det.....

Ta godt vare på hverandre...ikke tenk det..gjør det.........mens du enda har muligheten til det.

Voff og klem fra lex og meg.

1 kommentar:

Skattejegeren sa...

Viktige poeng det der Jimmy. Får ikke gjort så mye med livet, men innstillingen vi møter det med derimot kan vi prøve å gjøre noe med. Og ikke minst minne hverandre på, Spennende tanker :-)