Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



søndag 4. oktober 2009

"samtaler med dyr"

Det er noen som mener at man ikke kan prate med dyr...mens andre mener at du kan det. Jeg mener at du kan det, men ikke alle kan det! Med det mener jeg at oppsøker du en dyretolk, ta ting med en liten klype salt. Hvis det er noen du kjenner, har fått anbefalt, som forteller deg ting uten at du må fortelle for mye selv...så kan du nok stole på det de sier...bare vær litt obs. Finnes desverre de der ute som tror de kan det, men kan det ikke alikevel.

Jeg har altid ønska at jeg kunne prate med dyr..men være gang jeg har prøvd har jeg finni ut at dette kan jeg nok ikke. For hesten, hunden jeg har "prata" med har ikke gitt meg noen som helst av svar. Jeg kan lese en hund men ikke prate med den.

For ett drøyt år siden..mulig det er to.....brått usikker her...så besøkte jeg en venninde med hest, jeg sitter å hører musikk på cd spillern og lurer på hvorfor radioen slår inn...det var ett prate program..ikke fikk jeg med meg hva de sa, eller hvor det kom fra..men tar det som at radioen slår innpå cd spillern. Kommer frem til min venninde...merker at atmosfæren ikke er helt positiv, og finner ut at jaja..sikkert noe jeg innbiller meg. Merker at noen titter på meg fra låven og ett par andre ting, men tenker ikke mere over det annet en at jeg har god fantasi. Jeg hører en stemme inni meg som er sped og forsiktig å som sier.."jeg er hjemme nå?"

Jeg hører ofte stemmer i hodet mitt og tenker at..hadde hver deilig å bo her ja...skal hjem etter på. Dagen går, og jeg står bak en hest med dårlig syn på det ene øyet, og prater med eiern av hesten og hører jeg noen si.."jeg ser deg ikke" så jeg sier at "beklager jeg skal flytte meg" og tenker ikke mere over det....hører venninda mi si "og de påstår at man ikke kan prate med dyr"! Tenker ikke mere over det hu sier heller...så skal vi ut på tur...jeg rir og veninda mi kjører hest og vogn...hesten hu har foran seg er litt usikker fordi den ikke ser så godt på det ene øyet....den hesten skvetter litt og den hesten jeg rir som er stødig som ett fjell nekter å gå foran...så hører jeg igjen en stemme som ikke er min eller min venindes...."må la gutten prøve seg litt".

Jeg sier det til min venninde som bare ler...dagen går jeg har mere en nok med mine nerver som sitter godt i kroppen for jeg og hesten jeg red klarte å tryne sammen i en myr..og når føler at jeg ikke får stoppa ett dyr om det er 44 kg eller 500 kg så blir jeg redd. Så jeg har en rimlig heftig prat med meg selv. Turen går bra....vi kommer alle hele hjem.

Så når hester er stelt, prat unna gjordt er det nesa hjem...og på vei hjem kommer fortsatt stemmen med ordene "jeg er hjemme nå?" og den gir seg ikke...jeg sier flere ganger at jeg er på vei hjem og at nå er jeg hjemme når jeg kommer hjem, men stemmen gir seg ikke....den blir mere og mere intens, så intens at jeg ikke får sove....tenker at jeg må finne ut hvor i hodet mitt den stemmen kommer fra....så får jeg bilde av en hest....den hesten som min venninde kjørte med...jeg sender sms til min venninde " du må fortelle LV at han er hjemme!"

Får svar at det var ikke så sikkert at hennes hjem var lvs hjem...så jeg ber henne fortelle lv det...hvorfor hu ikke gir han svar.... lang historie kort...takk å lov så ble han hos min venninde :)

Det jeg synes er så rart med dette...er at jeg sjelden klare å få den kontakten, "samtalen" med dyr når jeg prøver! Det er stortsett når jeg ikke prøver at jeg får den type kontakt, når jeg ikke tenker så mye på at jeg vil...når jeg tenker meg om...så går sjelden ting den veien jeg ønsker når jeg ønsker det veldig hardt eller tenker veldig hardt på det...lurer på hvorfor?

Jeg har varme hender...men jeg veit ikke hvordan bruke dem....er redd for å bruke det feil, eller i verste fall tro at jeg har heeling evner også har jeg det ikke...jeg kan love deg at jeg har prøvd å heele caro x antall ganger men han ble jo bare mer syk.....så hvorfor har jeg fra jeg var liten...uten at noen har lært meg det...lagt hendene mine automatisk på steder dyr har vondt...??? Hvor kommer det fra?

Jeg har som noen av dere veit sett en del av livets skygge sider....og jeg kan takke dyra rundt meg for at jeg er i live, sitter her jeg sitter idag....og mitt aller aller høysete ønske her i livet...det er å kunne hjelpe dyr, både med heeling og "samtaler". Enste samtalen jeg har med dyr pr i dag...er kroppsspråket dems....merke følsene de har. Er veldig glad for at jeg har dem...bare kunne ønske at jeg kunne hjelpe de enda litt mere.....kankje jeg da kunne greid å få til min egen hund bedre å?

Bare Gud veit hvorfor jeg ikke får det til....og jeg veit at Han en dag vil gi meg svaret...kunne bare ønske at Han hadde gitt meg litt mere tålmodighet også ;)

Nei..dette ble ett langt innlegg...og ett spesielt innlegg...det får så være....nå er det kvelden og natta..så nå skal jeg finne senga...å sove godt :) Håper du gjør det også.

God natt :)

Ingen kommentarer: