Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



mandag 25. august 2008

Hmmm, jeg er faktisk ikke redd...

I dag lufta jeg bikkjene hver for seg, for å se hvordan lex takler hunder når caro ikke er med. Jeg gikk når det vanligvis er en haug med bikkjer på tur... Ikke i dag, da var det INGEN hunder ute på tur.

På kvelden før jeg forer, så lufter jeg de sammen, da går vi i hovedsak rundt blokka. I dag gjorde vi det samme, og møter 2... TO hunder etter hverandre. Det blir utagering, og aldri har noen som har hatt en hund har gått så sakte forbi..den siste stoppa å så på at caro tok av. Hva jeg tenker om den hundeførern skiver jeg ikke her.

Caro bråker..lex vet ikke helt hva han gjør, han bare hopper rundt og lager lyder uten å menes så mye med det..(kjenner lydene til lex nå)...så jeg griper taki en stk caro som ikke vil sitte, da er det gjordt. Lex drar, jeg mister taket på caro som da kjekkser på armen min. HAN VAR IKKE SINT PÅ MEG!!!!!!! Dette er VKTIG, til de som kanskje tror at det som sjedde, gjør caro farlig, eller ikke vet så mye om hvordan en hund som utagerer mot andre hunder tenker. En enkel forklaring på hva som foregikk i hodet på caro: Når du som menneske er redd, orntilig redd og noen skremmer deg..hva gjør du da? Alt fra å kjefte til å bli fysisk. Vel hunder de bruker munnen..så jeg fikk ETT skrubbsår på armen etter EN caros mange tenner. Det forteller veldig mye. En hund som virkelig er ute etter å BITE deg...lager ikke skrubb sår. De biter ornlitg hull på huden...og biter hardt... Veldig hardt.. Og man ser ikke pen ut etter på der man er bitt.

Sist gang det sjedde, var for 12 årsiden, og etter det ble jeg redd for min egen hund i den situasjonen jeg ble gnagd litt på. Nå, ekke redd i det hele tatt. Eneste jeg tenker er at neste gang gjør jeg ikke den feilen der.

Merker også at jeg er klar for hva en caro skulle komme med. Litt deilig, for jeg husker frykten etter første gang det sjedde meg. Du for litt sjokk første gangen gullet, hjerte knusern bruker tennene sin på deg. Det er helt naturlig. Derfor jeg understreker når jeg har kurser...EN HUND ER EN HUND!!! De kan parre med ulv og få levende avkom. De har instinkter og drifter... Glem aldri det.

Så det er faktisk sant, jeg er ikke redd når hunder utfordrer meg...ganske behagelig egentlig. Det var ikke så vondt å bli gnagd litt på heller..mulig fordi det var noen adrenalin inn i bilde..og ikke minst jeg kjenner grensene til caro. Kan vel også skrive at min erfaring med hund er til hjelp.

Men det ER JO TYPISK DA...MAN GÅR EN TUR PÅ EN TIME PR HUND FOR Å MØTE HUNDER....OG MØTER INGEN. MEN, ta de med ut sammen for en luft på 10 min....da kommer alle...mfh. Godt jeg skal trene med masse hunder i morra. Og da lex og caro hver for seg. På onsdag reiser vi en tur..og lar lex få se andre hunder..da finner jeg ut om han kopierer caros oppførsel idag...

Ha en fin aften.. det har jeg til tross for en øm arm..hi hi hi hi.

1 kommentar:

Anonym sa...

JA,ja, ting skjer... de der opplevde jeg med første Peik, han skulle ta en annen border, men jeg sa NEI, og va halvveis i veien, så han havnet i ankelen min. dritflau etterpå, fo e hylte jo som en stukken gris, (det var vel kanskje det jeg var egentlig, for jeg måtte sys, og endte på krykker noen dager)
Men alle som vet litt om hunder vet jo at de er faktisk DYR, og kan være beregnelige, omtrent som at jeg en gang ble sparket av Trygve travhest, han siktet ikke på meg, men bommet på den innpåslitne prikkete ponnien som irriterte ham...

Så lenge man vet at dette ikke var et kalulert angrep fra bikkja, skjønner jo d fleste at det var fra kotoen "uheldige hendelser!"....
klem fra Ajax