Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



søndag 22. juni 2008

Bare en hund?

Når jeg våkna i dag lå det en sms på mobilen min...i den stod det noe om "bare" en hund.

Jeg har en mistanke om at den som sa det ikke har hund. For oss som har hunder, eller andre dyr for den sakens skyld..så er det ikke noe som heter BARE i vår ordbok når det gjelder de vi er glad i. Det vil bli det samme som å si det er BARE barna våre...

Min første hund fikk jeg for 14 år siden. Den het lex.... Han var en del av meg...jeg fikk bare beholde han i 3 år før jeg måtte omplasseren. Det siste jeg hørte fra han og eiern var at de hadde det kjempe bra. Det var en velykka ompl. Den dagen han reist til sin nye eier er den vondeste dagen i mitt liv. Jeg ser den nye eiern ta fra meg hjerte mitt å setter han inn i sin bil. Lex hang med hodet... som det stod i sms jeg fikk...tårene svir i øya. De gjør det akkurat nå...klumpen i halsen er stor. Veldig stor... den er ikke lett å svelge vekk.

Dette er når 11 årsiden. En mai dag for 11 årsiden..og bildene, minnene...de er der som alt hendte i går.

Vet at lex fikk det kjempe bra ditt han kom...for han fikk den eiern han trengte etter alt vi hadde opplevd. Vi stolte ikke på hverandre lenger...jeg ble fortalt av instuktører rundt meg at jeg ikke hadde lederskap over hunden min. Jeg måtte være hardere mot ham. Lex hadde også happy knurr. Hver gang vi kom på trening så skulle instruktørerne gå med ham og banken! For jeg hadde ikke lederskap over hunden... Nei, jeg hadde ett kjempe samarbeid med den hunden...11mnd gamel tok vi bronsemerke..142,5 poeng. Jeg hadde 110% innkalling. Jeg kunne si NEI til han når han slåss med andre hanner...og han slutta. Selvfølgelig hadde jeg "ikke" ledeskapet av oss to. Når jeg prøvde å si at instruktørerne hadde feil..fikk jeg beskjed om å holde kjeft for jeg hadde ikke greie på hund..det var jo min første hund.

Huff...jeg kan bare si TAKK til lex, min første egne hund, takket være deg hjerte mitt...så lærer jeg nå andre at de må må lytte til sin indre stemme når de får bekjeed av de som "kan" hund, at de skal gjøre noe med hunden sin. Ikke vær redd for å si "NEI, DET DER GJØR IKKE JEG MED MIN HUND" Gi meg ett alternativ.... Og er man en seriøst hundemenneska så har man alternativer..eller man er ærlig å sier at man ikke vet om andre metoder.

Jeg fille rister de som også straffer hunden sin når hunden har vist gang på gang at jeg gir seg, men fører fortsetter. For ikke alle hunder tørr å underkaste seg ved å legge seg på rygg. Lex var en av dem...han blått la strupen... Og jeg skjønner hunden godt...vi mennesker er ikke hunder...og det er ikke altid vi får med oss singnalene hunden gir. Personlig er jeg sterkt i mot at hunder SKAL ligge på rygg når de under kaster seg..... Har sett for mange som ikke ser at hundene gir seg...de gir seg lenger før du får lagt de på rygg. Vi stopper der vi tror jeg...tema over og dette kan jeg skrive masse om.

Jeg har nå fått en ny sjangse...nye muligheter...ny valp...han fikk navnet etter gullet mitt... Ja rottis lex er ett eget inndivid, han er ikke gullet mitt... men han er i hjerte mitt der navnebror altid vil bo. Gullet lever IKKE igjenom rottis lex...og jeg har ikke liten fantasi.... rottis lex...for meg er det en ny sjangse..og nye muligheter... En ny start. Og i mitt hode...så kan ikke jeg vise en hund mere tillit en å gi han navnet etter mitt hjerte gull...eller hva?

Til de som leser dette....ordet BARE...bør ikke brukes om det dine venner og kjente har kjært...tenk om de skulle bruke det ordet om noe du har kjært..som bor innerst inne i hjerte rota di?

Og dere...det er lov til å vise at man er glad i det man har kjært...selv om det "bare" er en hund....

1 kommentar:

Tonje sa...

Kan ikke få blitt mer enig med deg! Jeg er sååå lei av de som sier "bare" et dyr. Ilderne mine er faktisk barna mine, men svært få skjønner at det går an å mene det. Det blir kanskje mere spesielt når man bor alene, men uansett - det er ikke noe som heter bare et dyr!