Førstegangs pappa?

Det er det en av mine venninder tenker på når de ser meg og hundene mine. Hvorfor? Fordi jeg bekymrer meg om alt. Med engang en av hundene viser tegn på å bli syke..tar jeg av. Tenker det verste med en gang.

Jeg er ikke førstegangs pappa, jeg ble født bekymra. Enkelt å greit og livet har bevist gang på gang at ting som kan gå galt..de går galt! Sånn er det bare. Av de hundene jeg har hatt er det den første som var frisk, Lex er fortsatt valp, så man kan ikke si noe på at det dukker opp diare og noe våt eksem. Det henger på en måte med.

Jeg er det som vennekretsen håper at uflaksen til stanser snart. Det håper jeg også, at uflaksen stanser snart. Jeg vet også at livet har oppturer og ned turer. Kunne oppturene vart litt lenger...he he he he.

Jeg klager ikke, jeg har tak over hodet, mat på bordet, bil som går. For til bikkjene. Og det holder det...gjør det ikke? Og masse vis av bekymringer...som alle andre.

Ha en fin dag da dere :)