Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



fredag 18. september 2009

Nesetippen inne på radarn.

Beynner så smått å komme tilbake til verden igjen, Merker at jeg har trengt disse dagene med ingenting. For jeg har hvert tom i hodet...det er jeg ikke lenger for å si det sånn.

Jeg kan ikke noe for det, men jeg leser en del i bloggen til skattejegern, han har nå fått en ny hjemme side.http://www.skattejegeren.com/ og jeg ser så mange likeheter mellom det han gjør og det jeg gjør med lex nå vi går spor. Sett bort i fra at skattejegern slipper å bli dratt av gårde med detektoren sin , mere henge på slep, så er det likt altså.

For han sliter med mygg...det gjør vi og, pluss litt flått i tilegg. Og vi må jobbe for å forstå signalene hunden gir oss når de leiter, for de gir forskjellige singaler som forteller om de er på sporet eller ikke. Det gjør vist en detektor også....

Eksempel, la ut ett spor til lex igår....masse gobiter...og man kan vel si at lex hadde store utslag, og en sånn stor søker koil på....for det gikk fort og forbi mange skatter. Så var det fin søket, det fine med en hund er at den setter på finsøk koil? (der får skattejegern rette på meg ;)) selv. For du ser at den får lukta av gobiten i nesa, og du ser at hunde jobber på en helt annen måte for å finne gobiten, (for hunden er det en skatt) Man kan vel si at den som gikk med hunden (detektoren) gjorde en dårlig jobb som ikke styrte søkern bedre..men det er ufordringen med en levende detektor, den gjør ting litt fort innimellom kan man si....og den har faktisk 4 bein...den skattejegeren bruker går han med selv...så der er det en stor forskjell hvis vi skal henge oss opp i slikt, men det gjør vi ikke i dag ;)

Jeg ser utrolig mange likeheter med hund og en detektor, forskjellen er at hunden er i live hele tiden og en detektor lever når noen skrur den på....men på den annen side så sier du jo søk til hunden når du vil den skal søke...så det er kanskje en på knapp det å...hmm lex søker hele tiden han, så man kan vel si at jeg ikke har finni avknappen enda...:)

Gikk tur med lex i skogen i dag, og det å se hvor stort omeråde lex dekker i løpet av korttid er ganske imponerende..man kan si at det står igjen en del å fin søket...for det gikk fort...men han finner altid det han leiter etter...noe som lukter godt eller kan spises....lurer på hvordan det ville hvert jeg for en skattejeger..kunne undersøke ett så stort område på så kort tid...(20 kvm på 30 sek drøyt regna) kanskje noe av spenninga blir borte da? Veit at jeg har masse spenning i kroppen når min detektor jobber på den måten for jeg veit aldri hva slags skatt den har i nesa...er det en anne hund (da av motsatt kjønn) eller er det et dyr...? Nå slipper jo skattejegern at detektoren hans tar seg en søks runde på egenhånd å lurer på når den komme tilbake igjen vil jeg tro..(hvis han da ikke har noen detektorer unna gjemt) men det er jo en spenning i det :)

En ting da..som jeg veit at skattejegern sliter med, det avfalle som min detektor legger fra seg...det gjør ikke hans detektor, legger igjen afall...veit at skattejegeren søker på ett sted som andre hundeeiere ser på som toalettet til hundene sine, for de peller sjelden opp møkka si der...og der er det nok av søplebøtter for å si det sånn , så det er iallfall ikke en god unskyldning for å ikke plukke opp våre detektores avfall.... (noe man altid skal selvfølgelig)

Nå spora jeg litt av men...her er likeheten jeg ser mellom hunden og metall detektoren, enkelt oversatt så er den store søker koilen overværs søket (går med nesa i lufta) til hundene våre og den lille koilen er fin søk og primær søk. (går med nesa nede i bakken konstant).

Jeg synes det er litt morsomt jeg å se likheter mellom hobbier og sånt. For som skattejegern skriver...er man først bitt av søker bassillen er det ingen vei tilbake og abstinensene er tøffe. Sånn har vel vi med hund det litt også, (eller andre hobbier) vi får litt abstinenser når vi ikke kan søke med hundene våre... men dere, vi har en fordel... for vi kan etter en dags skatte jakt, vel hjemme, sette oss i sofan, stolen med hunden i fanget..kjenne varmen av bikkja, se de brune øynene som ser på deg å sier "i dag gjorde vi det bra fatter, vi hadde det fint i dag"

Skattejegern koser seg med skattene han har funnet, og det varmer nok det også, men jeg tror nok han ville bli sett litt rart på hvis han satt med metaldetektoren i fanget når han kom hjem og koste med den;9 Og for alt jeg veit, så kan det tenkes at detektoren til skattejegern sier til sin "fatter" at vi gjorde en bra jobb i dag... :)

Det er en ting jeg missuner skattejegern, han fortjener det, men det er det å fantsere om de tingen han finner...gamle mynter osv..hvem eide den, hva tenkte denne når den mista mynten osv...en gammel ring.... men veit dere hva...jeg leser om hans funn og fortsetter å fantasere om det han har funnet jeg ;)


En ting er helt sikker...uansett om detektorene våre er levende eller "døde" vi er gla i dem og vi setter stor pris på dem og ville ikke levd en dag uten dem :) De gjør livet vårt verdt å leve :)

Eller hva? :)

Ha en fin helg :)

1 kommentar:

Skattejegeren sa...

Bra skrevet Jimmy. Og vet du hva. Detektoren krever en tur på fanget innemellom den også for litt stell og kos, sånn at den kan gjøre en bra jobb neste dag også. Og det gjelder vel for alt og alle egentlig.