Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



torsdag 24. september 2009

Når man kan gjøre noe med det ;)

Som jeg skrev i forgje innlegg så skulle jeg til oslo i dag, og det har jeg hvert. Ble drilla av Sverre K og fikk tilbake mld som gjør at det jeg sliter med lar seg løse. For jeg er sta nok og har jeg bestemt meg for noe, får jeg det som oftest til.

Jeg går å stirrer på lex når han går på plass...og det ville sverre sjekke ut fikk jeg vite etter på. Jeg presser lex ned, og han får ikke noe tilbake mld på at det han gjør er riktig. Jeg belønner stresset hans, og er i mildt utakt til lex.

Jeg skal være litt personlig å åpen her...for sverre sa : Du stiller krav til lex, men ikke deg selv..da blir det galt. Når du begynner å stille krav til deg selv og får ting på plass, så kommer lex etter. (Siden han hjelper meg har jeg hvert ærlig å fortalt om angsten min.)

Det å få tilbake mld på noe du veit at du kan gjøre noe med, du veit at du kommer til å få til, og veit hvordan gjøre det. Er ganske ok...vel deilig vil jeg si.

Må smile litt, for mens jeg går der med lex og venter på utfall mot andre hunder, så hører jeg fra sverre : Jimmy, nå må du puste med magen snart...du går jo som en stiv stokk!

Ikke nok med det..så sier sverre at jeg skal koble av lex båndet, innkalling...og der var det en del hunder kan man si...jeg kjenner at hjertet stopper å slå, hele systemet skriker nei...men jeg tenker at sverre veit nok hva han driver med...så jeg kobler løs, får beskjed om å ikke se på bikkja og kalle inn...lex kommer rett inn han, kjempe fart som altid.....og ikke ett blikk på de andre hundene ;9

Så er det felles dekk...lex ligger å spiser gress og når jeg sier dekk så rullern seg over på siden å spiller død, før han ruller rundt...når lex ligger på siden hører jeg sverre le...og han sa noe i gata ...du...han prøver å dempe deg...han ligger jo dø...han ser at du ikke er fornøyd med det han gjorde, og du stirrern jo ned...og når lex ruller rundt så sier sverre...gå næremer og beveg deg rund han så han ikke får lekt klovn.

Etter på sier sverre at lex kjørte det showet for å få meg i gang. For lex veit ikke helt hva jeg vil når jeg står å stirrer sånn på ham.

Rart det med å ikke se hva en selv gjør....man er så opphengt i sitt eget at man selden ser hva en selv driver med. Sverre kom med ett lurt smil når han spurte om jeg viste hva slags krav lex trengte...da svarte jeg ærlig nei...så da sa sverre...Eneste måten å vite det på, er å sette krav til deg selv, jobbe med deg selv, så kommer lex etter ;)

Det er befriende å få hjelp av noen som kaller en spade for en spade men som forklarer deg hva slags spade han mener. Og han gir deg bruksanvisninga i tilegg.

Det er en ting til jeg vil skrive mens jeg først er i gang....det å slite med ett problem med en hund, eller annet, man merker at motivasjonen er i bunn....man har lyst til å gi opp, grave seg ned...jeg har faktisk hvert inne på å slutte med hund siden jeg ikke har fått til lex bedre....sett at jeg som hunde eier har svikta..ikke har klart å komunisere med lex...og den fortvilesen å se at man greier å hjelpe andre men deres hunder men ikke få til sin egen..den er ikke noe artig.

Som i går når jeg så de andre gikk den u off konken...kjente knuta i magan...da lurte jeg på hva i all verden er det jeg har skaffa meg hund for...detta kommer ikke jeg til å få til...går i vranglås når jeg ikke skal gå med hund engang. Jeg bør slutte med hund.

Og det i dag, går for sverre kirkemo, komme på trening, kjenne at jeg kvia meg til å ta ut lex..håpa at den og den hunden ikke var der...når alle var i trening så tok jeg ut lex. Da huka sverre taki meg og vi satte igang med lineføring. Og du får tilbake meldinger som du veit at du greier å gjøre noe med...for jeg greide det med caro...jeg greide å endre meg slik at caro og jeg funka sammen. Jeg forstod hva Sverre mente når han prata, hva han mente med å stille krav til meg selv og ikke bare lex...og da er det mulig å gjøre noe med det.

Som sverre sa når jeg fortalte at jeg holdt på å drite i buksa når han ba meg koble av båndet lex.... Man må tøye strikken inni mellom, men bare litt av gangen.

Så hvis du som leser dette sliter med noe...ikke gi deg...vær villig til å betale den prisen det koster med masse arbeid, for prisen, belønninga du får når du får det til, den er verdt alt slit..tro meg jeg veit, og har fått betalt for insatsen jeg har lagt ned hver gang...og at jeg er villig til å gjøre alt på nytt igjen....er ett bevis på at det er verdt det. Dette blir heller ingen enkel jobb...men jeg skal greie den..uansett hva det koster!

Ting du har jobba hardt for har en tendens til å smake bedre en det man får gratis...det er i allefall min mening :)

Nå skal egentrening planlegges før det er kvelden og natta ;)

Ha en fin natt og sov godt :)

Ingen kommentarer: