Is i magen var det ja....

Og det kommer ikke til å bli lett, så flink som lex var i dag :) Han fant roen på felles dekken, brøys seg ikke når en liten samojed frøken plutselig hilste på når han satt stille vedsiden av meg. Ei heller brøy han seg noe om at hundene ved siden av ikke ville ligge. Han roa seg veldig ned og lå stødig i dekken. Så nå gjelder det å ikke gå for fort frem. Ser også at det ble veldig mye for han i dag. Masse bikkjer og han var stadig innom får å få litt støtte.

Man kan si mye om lex, om hva man kunne ønske var andeledes osv...men når lex har den lille usikkerheten han har, så er det så utrolig deilig at han prøver å kompansere det med å være sosial. Det er ikke agresjon...han stilte seg litt opp for EN av 12 stk hunder...men brøyt når jeg sa nei og kom hit. Utrolig deilig altså.

Ikke at jeg ønsker at lex skal være så veldig anderledes, han er den han er og det er det jeg må ta utgangs punktet i. Fikk vite i dag at folk (noen) hadde sett på lex og sagt det var så ok å se en rottis med så utrolig arbeidslyst.... Det har jeg hatt på alle hundene mine. Også caro.... så om jeg ikke får til alt annet med hund, så har jeg i allefall fått frem og greid å beholde det på lex :)


Er også glad for at lex hadde en positiv opplevelse på fellesedekken, ikke lot seg vippe av pinnen, var lyd hør og han responderer veldig bra på en rolig klapp når han ligger.

Huff....is i magen blir ikke lett...men jeg skal greie det! For jeg føler meg klar til å konkurere, men magefølesen min sier NEI! Lex er ikke klar enda. Og de gangene jeg ikke har hørt på den så har det ikke godt bra akkurat.

Nei, på tide å si god natt...finne ut hvordan ha is i magen, lytte til magefølesen og ta det derfra :)

Natta :)