I går fikk jeg tlf fra en anka, hu skulle flytte strøm gjerde på beite til hesta slik at de fikk nytt grønt gress. Jeg liker meg på landet og blandt hester, og lex har ikke hvert på landet på denne måten enda, Så vi dro. Og jeg angrer ikke ett sek.
Bilen blir plassert i skyggen, caro er hannhund...det er ajax også. Så de bytta på å være ute. De eneste som fikk være ute hele tiden var valpene... Lex yngst og peike eldst. Med noen mnd. Så satte vi i gang. Mens AK og jeg drar opp gjerde stolper, løper lex litt usikker rundt, for han ble "over" falt av ett hvit stort dyr, og ett sort stort dyr. Under vakt somme øyne fra både ak og meg. Ser vi at de blir venner. Det eneste vi må gjøre nå er å se at dyra ikke løper for langt unna. Fordelen med lex er at han ikke likte å løpe for langt vekk fra meg. Caro der i mot..han sier hade bra, jeg greier meg selv. Da er det godt at Peik ikke er en hund som løper langt fra gården.
Og Lex roter seg inn til hestene, 3 stk, Trygve traver, leiv vidar og frem til torsdag, ponni hingsten indian. Jeg var på vakt i starten, fulgte med på hester og valp...hesten brøy seg lite om det lille dyret som hadde problemer med å stable beina på humpete, størkna gjørma. Så da slappa jeg av også. Lex imponerer, han snuste hingsten på mulen... sleika den på mulen,og denne gangen inviterte han takk å lov ikke hestene til lek. Han hadde andre leke kamereater. og når leke kameratene løp for langt, og lex var litt sliten så finner Lex noen bein. Ett elg bein som er lengre en han og litt vansklig å bære...og han finner deler av ett marg bein som han greier å bære. Det siste tar han med seg til steder han for ligge ifred. Har du sett hunder som finner noe de virkelig veit at er GULL verdt... vel, det var ingen tvil om hva Lex tenkte om de beina han fant.... :)
Caro brøy seg heller ikke mye om hesta...han var mere opptatt av å peik. Han er litt eldre en lex og lettere å leke med. For lex har ikke helt skjønt hva caro mener når han står å bjeffer på han. Han prøver seg frem, og har så smått begynt å svare caro på invitasjonen til å leke.
Etter gårds besøket i går...jeg kommer ikke til å føle at livet er komplett før jeg bor på ett små bruk ol. Det å se bikkjene kunne løpe løs, virkelig få løpe... Og stilheten, ikke som her hvor det kjører bilere døgnet rundt. Jeg er ikke skrudd sammen slik at jeg trives i blokk. Jeg mistrives veldig! Jeg for surre meg bort til kjøkkenet, lage meg noe frokost, "drepe" caro som bjeffer på naboen som går i trappa....så ut på verandan og drømme om småbruket til meg å gutta.
ha en fin dag i solen, og husk vann til hundene :)
Dette er siden vår...
Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar