Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



lørdag 17. mai 2008

17 mai tradisjoner.

Jeg regner med at man har sine tradisjoner på denne dagen. Har man barn, blir det nok barnetog, så på en skole med is og pølser. Vi har vel alle noe vi pleier å gjøre..det har jeg også.

Jeg starter dagen med å lufte hundene før barnetoget passerer stedet jeg bor, og der etter bærer det ut i skogen på tur. Jeg har en tendens til å være alene på merke dager, noen ganger selv valgt. 17 mai er en selv valgt alene med hundene dag, da er det tur i skogen som gjelder. Selv på kalde dager som i dag. Jeg leita frem lua faktisk. Kledde godt på meg, regntøy, vintersko som tåler vann. Så ut i skogen, som jeg regnet med at jeg kun ville dele med de som bor der, som elg, ekorn osv. Der tok jeg feil, vanligvis når jeg går tur i skogen her jeg bor, møter jeg kanskje ett menneske...og er det trafikk, 2 menesker å en hund. I dag traff vi 3 stk med hund. Den ene med fiskestang. Jeg fortalte at været hvar heller dårlig? Så jeg ble litt overaska, men det viste meg at det er flere som har samme tradisjon som meg...ut i skogen på ture med hundene. (mulig de også bare lufta hundene før de skulle på fest, middag eller noe annet) Han med fiske stang tok jeg nok fiske stedet til...for han snudde på andre siden av vannet jeg tok pausen ved, og gikk tilbake der han kom fra...for senere å dukke opp 150 m unna meg og hundene. Caro og lex hadde fått noe å tygge på, så de var opptatt av det, ikke den andre hunden. Jeg kjente at jeg var klam og våt, så pausen ble ikke så lang. (regntøy, og lag på lag med tøy puster dårlig av en eller annen grunn)

Lex imponerer meg...den turen jeg gikk i dag er lang...for lex må den være VEEELDIG lang. Han har helt klart vokst, og han var flinkere til å disponere kreftene sine...noen stopp ble det. Caro kjører sitt eget tempo, så når caro stoppa for å snuse satt lex seg ned. Lex bestemte tempo hjem. Jeg tror pausen på ca 15 min, og det rolige tempo hjem hjalp på. Hvis jeg skal gjette, så ble turen til vi gikk idag ca 8-9 km. Lex greide bra 5 km for ca 4 uker siden, så jeg tok sjangsen på å gå litt lengre. Var også forberedt på at turen hjem ville ta lang tid. Jeg hadde hele dagen å ta av så det var ikke noe problem.

Men, Lex skremte meg, han gikk å tassa bak meg...og jeg kaster ofte blikk bakover for å se at lex holder følge, eller om han setter seg ned... da stopper vi. Og vi går ikke vidre før lex er klar!
Så snur jeg meg..og lex er ingen steder å se...!!!!!! Da kom panikken, har han lagt seg ned...tenk om han har kolapsa...at jeg ikke har sett hvor sliten han var.... Men nei da, lex hadde bare tatt seg en tur utafor stien, finni noe som lukta godt han...og kommer travene når jeg roper...får å spurte forbi caro. Ja, lex var sliten, men ikke i nærheten av å kolaps.... Han hadde krefter igjen han...og de holdt hele veien hjem. (var vel 1 km hjemme fra på det stedet)

Vel hjemme var det inn i den idiotiske dusjen, for hundene hadde med seg meste parten av gjørma vi gikk gjenom med seg hjem.. godt festa i pelsen. Så inn i dusjen for å få en pølsebit. (caro glefsa til seg en HEL pølse fra hånda mi, ungikk finga så vidt...frekke f...) og så var det det begge hundene synes er det beste med å dusje...bli tørka med hånkle. Der etter er det å slappe av. Nå ligger dyra å sover...tror ikke det er så lenge til jeg sovner heller..må bare finne energi til å lage mat først..

Håper dere alle har hatt en fin 17 mai, og at festen fortsetter :) Gratulerer med dagen norge :)

Ingen kommentarer: