Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



fredag 31. juli 2009

Hva skal du bli når du blir stor?

Er det sp man får når man er liten... Jeg husker hva jeg ville bli når jeg var liten, politi..det var i helt ung alder, men når jeg ikke fikk taki tyvene (kompisene som lekte tyver) droppa jeg det. Jeg vokste opp på vålerenga, tråkka mine bare sko der. Husker når kirkabrant, husker gym timene hvor vi spillte fotball på jordal kunstgress. Fylikene som hadde tilhold rundt kastanje trærne rundt kirka, og vi håpa at de glemte flaskene slik at vi kunne pante dem å kjøpe noe godt :) Husker l karusellene, klatre stativet vi kaldte høna, og den som var tøffest klatra helt opp til toppen av den. Barnsdoms venner, og de tingene vi gjorde som ikke var helt lovlig i følge foreldrene. Husker også med godvilje den første hunden i fam, en blandingshund som het buster. Den sørga for at jeg slutta med smokk for å si det sånn..den spiste opp alle sammen. (var rundt 2-3 år da) hmmm..lex er også glad i smokker.(liten digresjon ;))

Husker skole start på vålenga skole, nervøs og spendt, klasse 1 b. Mange nye venner..og ikke venner. Husker også sommerferien når alle var bortereist og man hadde parken for seg selv, hvordan man gikk rundt å fantaserte om alt mulig. Hvor glad man var når det endelig kom hjem noen man kunne leke med. Husker når fam 2 hund kom inn i fam, en shefertispe ved navn shala, etter sangen til Jan teigen, sala palmer. Mamma skrev i h slik at det ikke skulle bli helt likt. Hvor redde vi, jeg og min søster var for den "lille" valpen som beit i strømpe buksebeina når vi gikk.

Tror faktisk morra mi gikk på kurs holdt av sverre Kirkemo på ekeberg med den hunden. Det jeg veit med sikkerhet var at de første sherfene jeg hilste på var kirkemos, var vel rundt 5 år da jeg så hundene og gikk rett bort å hilste på.(Min morfar drev bilverksted i bakgårn der jeg bodde og kirkemo var kunde) Husker at jeg fikk kjeft av en eller annen voksen for at jeg gikk rett bort....og sverres ord om at det var riktig så lenge jeg ikke var redd. Og neste gang var jeg litt usikker og sverres ord..."hvis du er redd hundene skal du ALDRI gå bort til dem hvis de står alene! " De ordene sitter som limt i hodet mitt. Tror ikke kirkemo husker det, men jeg husker det veldig godt. Kom faktisk på de episodene når jeg gikk på figurant kurs og sverre kirkemo var den som hadde kurset. Er det da man kan si at ringen er sluttet? *ler*

Nå har jeg spora av...men bare litt, selv om jeg ikke ville bli det jeg nå vil bli som liten...så er det kanskje der min intersse for hund og hvordan de virker ble vekket? Hvem veit.

Veit bare at drømmen min og kan faktisk huske at jeg som 10-11 åring husket at jeg ønska å bli flink med hunder. Noen sier at jeg er flink, og andre mener det stikk motsatte, og spør du meg, jeg har begynt å få en vis forståelse av hund, men jo mere jeg forstår jo mere skjønner jeg at jeg har å lære. Og det er faktisk ett helt annet dyr som har hjupet meg med å "forstå" hunder....og det er nemlig hester.....rart hva?

Hmm..litt rart å sitte her å se at jeg fortsatt har klart å beholde en drøm her jeg sitter ca 27 år senere.. Ganske godt også faktisk.....vite at drømer man hadde som liten kan legges litt til side, men fortsatt lever i en :) For jeg SKAL bli flink med hund;))


Håper at din bardoms drøm lever i deg også, og har du muligeheten, se om du kan oppfylle den drømmen, uansett å ung eller "gammel" du er ;)

Ha en super fin helg :)

1 kommentar:

Anonym sa...

fin blogg, godt skrevet, og skikkelig koselig lesning!
fortsett å drømme du Jimmy, det er drømmene som driver ogg fremmover!
klem fra Miss Puddel