Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



tirsdag 28. august 2012

Ettertanker...

Nei, har ikke skrevet overskriften feil...for det er etter tanker... Jeg så nettopp på tv om han hesteviskern Dan "Buck" Brannaman. Det var en fortelling om han som menneske og hvordan han jobber med hester og hvorfor han jobber med hester på den måten han gjør. Som liten ble han slått av faren sin med pisk, misshandelen ble avslørt da fotball trenern hans, pressa Buck til å dusje etter trening...der fikk han se at gutten hadde merker etter pisken bak på beina og på ryggen. Buck fikk ble plassert i foster hjem og resten er som de sier historie.

Det jeg bet meg merke i var at han brukte det ha hadde opplevd til å hjelpe hester og eiere. Da slo tanken meg at det er noe av det jeg gjør. Jeg så veldig mye likt i det han sa og gjorde....nå er ikke jeg noen hestevisker ei heller hundevisker. I dokumentaren så ser vi en hingst på 3 år som ikke har blitt fulgt opp av eierne. Hoppa døde da han ble føtt og han var uten oksygen de ante ikke hvor lenge. Den hesten var livsfarlig. Den angrep uten advarsel, løp ned og beit en av assistenene der. Buck prater med eier og sier at jeg veit hvem du er ved å se på hingsten. Etter overfallet på den assistenten så ser eier at dette har gått for langt og det beste for hesten er å slippe å leve. Man kan trygt si at det er vanskelig å få hesten på hengern for siste gang. men buck tråkke til og får hesten inn på hengern. Han ber alle være rolige og de får etter en stund hesten rolig inn på hengern.

En av deltagerne spør hvorfor Buck ikke bare kjepp jagde den hesten inn på hengern. Da ser Buck rolig på den som stiller sp og sier.... Jeg bærer aldrig nag til hestene, hadde denne hesten blitt tatt hånd om fra første øyeblikk, tatt hensyn til at den kunne ha ett handikapp blitt en veldig god venn for menneksene rundt ham.

Der kjenner jeg meg igjen, jeg tar utgangs punkt i hunden jeg har foran meg....jeg gjør det jeg kan for at hunden skal ha der bra. Det er min innstilling til alle hunder jeg møter på min vei. Jeg vil at de skal ha det så bra som overhodet mulig. Jeg likte også Bucks tanker om at en hest skal ikke lære fordi den er redd, men den skal ha respekt for deg.

Ordet respekt er ganske stort for meg....og frem til for ca 10 år siden så betød ordet respekt regel rett frykt. jeg trodde at var jeg redd for noen så viste jeg dem respekt...og var de redd meg...vel da respekterte de meg. Kan trygt si at jeg var på ville veier. Jeg kan ikke peke på noe tidspunkt eller med sikkerhet når jeg skjønte hva respket egentlig betyr. Veit at en del dyr viste meg starten på den veien, og en av dem var hester...etter hvert ble det hunder...for så å havne på ville veier igjen...så kommer hester inn i mitt liv igjen og jeg får enda flere puslebiter til å falle på plass.

Jeg veit at jeg har en stoor feil når det gjelder mitt eget hundehold, fra å ha vært en eier som jeg ikke er stolt av å ha vært...så har jeg nå bikka over den andre veien...jeg vil være kompis med bikkja mi...jeg trenger å vite at noen der ute er glad i meg...noen som ikke vil skade meg...såre meg... Takk å lov så er lex en hund som er såpass fører myk at jeg kan være den personen. Jeg kan "bare" være glad i ham. For det trenger jeg.

Jeg sliter med å finne balansen mellom å ha lex som min bestevenn...og det å være en god leder på alle plan. Noen plan vil jeg altid slite med å være en god leder...mens andre steder så er jeg i ferd med å bli bedre.

Kunne ønske jeg kunne kalle meg hundevisker...men det er en som alerede kaller seg det..og det skal han få lov til.

Lurer på om jeg noen gang vil bli respektert i hundemiljø som en som har noe å bidra med....jeg veit jeg har noe å bidra med...problemet er bare at det ikke er nok at bare jeg veit det. Håper dagen hvor jeg ikke trenger andres bifall for å tro på at jeg kan noe jeg også ikke er så alt for langt unna..... kanskje jeg greier å bli voksen en dag ;)

En liten ting sånn helt til slutt...jeg har fått en av mine mange drømmer oppfylt....jeg har endelig sett ulv, vill ulv i det fri...riktig nok varte det bare noen sek...den løp over veien foran bilen min...vakker var den..og det synet vil jeg bære med meg lenge....

Håper at neste gang jeg skriver så har jeg fått vite svarene på blodprøven til lex...lov å håpe....:)

søndag 19. august 2012

En viktig peronlig seier :)

Jeg begynner med begynnelsen jeg...er vel det greieste. I mai i år bel jeg spurt om jeg kunne være testleder på MH test i Skien. Jeg sa ja...litt sliten når jeg sa ja og tenkte at der er jo en stund til jeg skal ned ditt. God tid til å jobbe med sosial angsten.

Det er bare det at tiden flyr...jeg begynte i forgje uke å fortrenge den dagen i går...18 august. Det er jeg glad for at jeg gjorde. For jeg gikk å skalv mer eller mindre fra torsdag kveld, hadde takk å lov bruks trening så jeg fikk tankene i korte perioder vekk fra det som lå foran meg. Lex gikk et bra spor, hoppa over 1 pinnen litt vinglete men bra. Drar hjem, finner det jeg trenger..leser gjenom skjemar og sjekker kart på nett på hvor jeg skal og hvor jeg skal sove. Kompis som kommer innom sier jeg kan låne hans gps noe jeg var glad for. Er i seng veld 1 tiden på natta, greier å sove til kl 8, står opp, har så angst at jeg knapt greier å puste. Skjelver i perioder så mye at jeg mister det jeg holder i hendene. Får pakka meg og hunden i bilen og setter kursen rettning porsgrun og videre veibeskrivelse derfra....nå synker angsten noe fordi jeg må har fulll fokus på hvor jeg skal kjøre. Kommer frem litt før jeg skal (bare 1 t før avtalt tid..noe som er litt før hos meg) . Sjekker ut omerådene har fokus på hvor de forskjellige momentene skal være. Den ene beskrivern ringte meg for å høre om han måtte komme ned på fredag for å hjelpe til med å lage løypa. Jeg sa som sant var at jeg har hvert borti 3 forskjellige mh løyper, forteller at jeg er lært opp av Sverre Kirkemo og Runar Oudmayer på Mh.  Og når jeg bøe testleder måtte jeg og Lise kirkemo Bygge en MH bane .Da var det greit, da trengte ikke han å komme ned før lørdag.

Beskrivern har ett ønske om at vi går en runde. Jeg lager banen i hodet, finner stedene og merker brått at det å skulle bygge en bane HELT alene, du har inge som kan komme med tilbake mld på om det finnes andre steder å legge momentet. Jeg er utrolig usikker på kjelderessen. Men finner ikke noe annet sted så sant vi ikke må legge banen flere km fra stedet bilene står parkert. Så finner jeg stedet til skramlet, spøkelsene ligger ett stykke unna noe jeg informerer beksrivene om før de kommer. Jeg ringte tilbåde Sverre og Runar får å få tips. Det var IKKE noe problem å ringe de å stille sp.:)

Når vi skal bygge banen og de som kom til rett tid og ikke altfor tidlig kommer, så viser det seg at ikke aøt utstyret er som det burde være... Så jeg ringer den ene beskrivern, sier at dette er ikke  i forhold til det som står i regleverket...hva gjør vi...da sier han at ring den andre beskrivern. forteller hva som er problemet..og beskrivern sier at dette hadde han prate med kontakten i klubben som han hadde prata med...og når han da fikk vite jeg skulle se over banen, bygge den så var det greit :) Det tar litt tid før jeg greier å fortsette samtalen med beskrivern...for det blinker i hodet mitt...du fikk nå ett komplimang.. Og får meg å få komplimanger fra drevne beskriver...er stort. Jeg får fortsatt på samtalen, manglene er så stor at beskeriven jeg prater med, ber meg ringe den andre beskrivern og lar .han avgjør for han er sjefen for mentaltest kompetansegruppa. Du kan trygt si at angsten min fikk seg ett seriøst påfyll. Jeg ringer å for beskjed om at MH kjøres og de fikk ta hensyn til manglene som oppstod.

I Grenland hundeklubb...så legger de hodene i bløtt og finner løsninger på problemene...den som gir seg er en dritt...så vi fant en løsning som funka. Veldig bra :) De gjorde en super jobb til å være arr av MH for førsta gang, kjempe imponert.

Vi jobber til 9 på kvelden fredag...da har vi 2 omenter å rydde. Jeg sover 1 time den natt til lørdag..ligger å kaster meg rundt i senga, forbreder meg på å sikkert måtte flytte halve banen..men hvor skulle jeg da ha sette kjeledressen. Og spøkelsene..har alternativer..men de er ikke bra nok....den ene tanken skviser unna den andre...så ved 4 tiden stopper jeg opp meg selv... Sier faktisk høyt til meg selv..."Jimmy, er du klar over hva du faktisk har greid i dag? Du har kjørt til ett sted du ikke aner hvor er...(jeg har angst nåe jeg skal kjøre til hytta i trysil, et sted jeg koser meg masse) møte mennesker du aldri har sett før, ikke prata med på tlf en gang....(jeg som i perioder har problemer med å komme meg i butikken pga angst) Jeg har greid det...jeg har faktisk vunnet en kjempe slag over angsten min....så uansett hva som skjer på MH Om noen timer så har jeg fakisk vunnet en seier...så sovner jeg...får 1 t før kl ringer. Står opp og gjør meg klar i hue for testleder rollen...huske å ikke gjøre de feila jeg gjorde sist, som var små, men for meg er feil en feil. Hilser på figurantene, som var herlige å tok de tilbake meldingene jeg ga med ett smil. Herlig. Så kommer beskrivene...jeg er ærlig å sier at det er 2 ting jeg er usikker på og at jeg for første gang i mitt liv har stått helt alene å utforma bannen. Kjeledressen er bra nok, skramle flyttes på andre siden av veien, spøkelsene fant beskriverne ett bedre sted for. Det er de som skal beskrive hundene de veit hva de må se og hvor de må se det.

Så starter vi..jeg legger på minne tipsene jeg fikk fra Sverre før jeg dro ned....lagere det og jobber bra med det momentent. Vi kommer oss igjenom hund for hund....jeg er i fokus og på offansiven. Detta skulle jeg greie...detta skulle jeg gjøre bra. Vi er på 6 hunden...jeg kjenner at gledes tårene er på vei frem...jeg tar meg selv i nakken å sier at jeg har noen hunder igjen...ikke senke skulderne enda...kjør på, hold fokus...til siste hund er kjørt. Og jeg greier det. Jeg greide det!!!!

Jeg spør meg selv, hva var det som gjorde at jeg greide å gjenomføre dette...Jo, Nr 1...De som har lært meg opp...i hovedsak Sverre Kirkemo...har gitt meg sikkerheten, trygheten på hvordan dette skal gjøres, som har gitt meg tilbake mld som ikke har slått beina under meg...og det er ingen enkel sak , får jeg står på underkjølt regn når noen gir meg tilbake mld..litet vinpust og jeg tryner. Så har jeg Runar Oudmayer som har var med når jeg ble testleder...hans ord husker jeg enda..."detta kan du; stol på deg selv!"
Og nr 2..alle de som har hvert rundt meg...andre figuranter...testlederne jeg har hatt...og ikke minst vennene mine som gir meg klapp på skuldern når jeg trengte det og ett realt tupp i ræ...... når jeg har trengt det.

Etter at mh var ferdig ringte jeg Sverre og Runar og takka dem så mye for den tryggheten de hadde gitt meg...de var begge veldig glade for å få den takken fra meg....det forteller meg mye om de to karene :)

Jeg veit jeg burde har ringt til vær og en av de som har vært rundt meg under veis...men det blir litt for mange tlf for en som pr i dag har litt stramt tlf budsjett. Jeg vil takke dere her..og når jeg ser dere ansikt til ansikt så vil jeg takke dere også :)

Takket være dere så fikk jeg det jeg trengte av våpen jeg kunne bruke når jeg vant dette viktige slage mot angsten...Tusen takk :) Og dere vær så snill å ikke stopp...jeg har fortsatt noen slag til foran meg...og noen mil og gå og de er så mye enklere å komme seg igjenom når jeg har dere ved min side :)

søndag 12. august 2012

Litt gira..

Akkurat nå kan man trygt si at jeg er litt gira... Jeg skal nemlig være testleder på MH neste helg, og du kan trygt si at jeg ønsker å gjøre en bedre innsats en det jeg gjorde sist. Selv om jeg ikke gjorde noen store feil...så gjorde jeg fortsatt feil. Og det er noe jeg ikke liker...jeg ønsker så inntenst å være flink til noe jeg også. Driver nå å ser over notatene mine fra sist gang jeg var testleder og prøver å lagre det i ryggmargen slik at jeg får endra det som må endres på...det som er litt skumlet er at en av beskriverne er en av de jeg synes er litt skummel. Jeg er faktisk litt redd for ham...så jeg håper at jeg ikke bukker under for frykten og greier å holde den under kontroll. Driver nå å forteller meg selv at dette greier jeg...dette skal jeg få til. Gleder meg faktisk litt...noe som er bra, for etter sist gang så vurderte jeg faktisk sterkt å kutte ut alt som hadde med mental testing å gjøre....godt det har endra seg :)

Ser det er en stund siden jeg var innom her sist...og siden den gang har jeg vært noen turer opp til trysil, hatt greit vær..men ikke sommer tempraturerer. Ikke noe særlig hundetrening har det blitt på meg heller....motivasjonen har ikke akkurat hvert på topp....trene hundmessig er den fortsatt ikke det men...håper jeg finner den ett eller annet sted.

Desverre så har det gått bort litt for mange dyr siden sist...2 hunder...bare 9 mnd gamle, søsken måtte avlives pga sykdom. Jeg har bare hilst på den ene....og desverre så var det ingen annen mulighet en å la dem slippe. Merker at jeg preges av det at dyr går bort...selv om jeg ikke kjenner dem veldig godt.....har veldig vondt av de som eier dem..kjenner eiern til den ene veldig godt.....har prøvd å støtte henne så godt jeg kan. Håper jeg har greid å hjelpe henne litt i allefall.

Skal prøve å ikke la det bli like lenge til neste gang...på tirsdag, hvis vetrinæren til lex er tilbake fra ferie blir blodprøven av lex tatt.....

Det var alt for denne gang.