Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



fredag 22. mai 2009

Snart pinse :)

Og tradisjonen tro, så betyr pinse, tur til trysil, i år drar jeg opp en uke før pinsen..(ca) jeg dra hjemme fra på søndag, får med meg "brukstreninga" ikke at jeg trener så mye bruks, men jeg er da nå med på ett vis. Lex han får lære at det ikke altid skjer noe spennede når vi er på steder vi trener.

Apropo trening...der har vi gått maaaaaaaaaaaange steg bakover. Men det er bare å starte helt på nytt. Hadde en økt sammen med erlend, og så fort hva jeg har "glemt" å jobbe med. Så da er det bare å jobbe med det :)

Tilbake til trysilturen. Jeg gleder meg noe helt sinnsykt. Hytta ligger ganske sjenert til, og jeg regner med at det ikke er så mange der sånn før pinsen i alle fall. Hytta er bygd om siden sist jeghvar der så jeg gleder meg til å se hvordan den ser ut nå :) Har sett bilder av den på utsiden. Og jeg har fått meg digital kamera..så jeg skal prøve å få tatt noen bilder som er av litt bedre kvalitet en mobil kamera ;)

Det eneste som blir litt rart...er at caro ikke er med...merker at det er en par sånne første gang med bare lex...og jo flere jeg får gjordt unna, jo bedere er det.

Lex trua med å gå i streik hvis han ikke fikk blogge snart, så jeg har sagt at så snart jeg er ferdig her så skal han få lov til å blogge. Han prata om bilder av peik og ajax...og andre ting han hadde på hjertet. Så jeg avslutter slik at han kommer til "ordet".

Dere er herverd informert, blir nokk ikke noe særlig med blogging før jeg kommer tilbake fra trysil igjen...og da er vi i juni mnd :)

Ha en strålenede helg, uke og pinse :)

http://lexgutten.blogspot.com/

tirsdag 19. mai 2009

"Debutantene" :)

Ja i dag var det trippelcup i fbk og jeg hadde planer om å bare få en gjenomkjøring på lex og meg for å se hvordan vi lå ann i terrenget. De siste mnds hendelser og uker uten bil gjorde at jeg ikke ville ha høye forventinger. Noe jeg gjorde smart i. For det gikk ikke så bra. Lex fikk øye på en av hundene som bor i nabolaget her og tøff i trynet som vi er, vel lex er, så, dere vet det ene sek du er for seint ute....det sjedde her...så ha fikk øye på teddy som hunden heter og i det jeg skulle gripe tak var han 3 m unna meg. Takk å lov så er lex bare tøff i trynet å måtte sjekke om teddy var en trussel eller ikke og ble litt perplex når han ikke var det. Han prøvde å få reaksjon men fikk det ikke. Og han ble overaska over at jeg putselig var der og, lex stoppa faktisk når jeg sa nei og jeg fikk taki ham og faren over. EN ting er jeg kjempe stolt av og det var at lex fiksa tannvisninga uten problemer. For den har vi sliti med...dekken har hvert sikker...den var ikke det nå. SÅ når han dekka at han var høy.... Burde egentlig ikke har starta men nå veit jeg hva jeg må jobbe med.

Jeg skrev debutantene, jeg debuterte som lp dommer i klasse 1...hvem hadde trodd det. Jeg har dømt bronsemerket, og det uoffesielt, men siden dette ikke var offesielt så gikk det jo greit. Fikk masse positive tilbake mld fra de som så meg, så det tar jeg med meg vidre..kanskje jeg skal bli lp dommer *ler* nei en ting av gangen. Først få ut de proppen lex har plassert i ørene sine. Idag hørte vi ikke på noe som helst, ikke nei, ikke innkalling, dvs verdagsinnkalling, der han til vanlig kommer som ett skudd. Det kunne vi bare glemme. Helt til jeg begynte å gjemme meg for ham...det var nemlig skummring så jeg trengte ikke så mye buskas til for å bli borte. De sørga for at lex ikke hva dauhørt så langt unna, men var dau hørt litt næremer. Jeg rister oppgitt på hodet her jeg sitter, men smiler..bedre å gjøre det en å grine :)

Jeg kan vel trygt si at jeg er møkksliten det var 13 ekvipasjer som jeg dømte. Og det tar på når man aldri har dømt før, bare gått selv i lp1. Men det var kjempe morro, ga mer smak. Dog skal jeg ikke dømme å starte på samme dag engang til, da skal jeg ev går først. For jeg fikk ikke varma lex særlig opp, avklimatisert ham. Men man lærer så lenge man lever.

Alt i alt er jeg fornøyd med debyene i dag, det gikk ikke helt etter planen med lex men det var jeg forbertedt på. Derfor kan jeg nå sitte å bra "riste" det av meg. Jeg har som skrevet fått vite hva jeg må jobbe med.

Det er en ting som overasker meg, tro det eller ei, og det er at jeg føler meg så sliten.. ikke overaska over at jeg er sliten etter denne dagen, men sliten ad hunde trening generelt....er jo lenge siden caro...og har hatt en lang pause fra både lydighet og bruks. Men jeg kjenner meg tom, jeg savner det å ha lyst til å trene. Jeg finner ikke den brytern helt. Det blir litt for mye på halv tolv. Ser på hverdagslydigheten til lex at han slipper "unna"med å reise seg når jeg sier sitt..mange sånne små ting..det er ikke bra, for lex er definitivt i 2 pubertet...og dette er definitivt ikke tiden man skal være ukonsekvent (man skal ikke være det i det hele tatt men...).

Jaja, vi får bare ta tiden til hjelp, prøve å legge en slag plan på noe vis. Jeg veit en ting, i morra skal jeg prate med noen som kjenner meg og mine ufordringer, kjenner lex og be på mine knær om hjelp. For når alt komme til alt, så greier jeg ikke å se om lex viser meg fingern, eller han prøver å dempe meg...for jeg ser bare hodet hans når jeg trener.

Nå er det klar for senga her...er kjempe trøtt, kjempe fornøyd med tannvisniga til lex og glad for erfaringa jeg fikk gjordt som lp dommer for en kveld :)

Ha en fin natt og sov godt :)

fredag 15. mai 2009

Lydighets trening :)

Etter å ha rast fra meg på både blogg og sms, fikk jeg tilbud om direkte hjelp dvs en som er med når vi trener og følger oss opp,og fikk beskjed om å droppe spor intil vidre og fikk andre arb oppgaver i mens :) det gjorde godt for da fikk jeg noen timer med kvalitets søvn. For det tilbudet takket jeg jo ja til. Hadde også en laaaaaaaaaaaaaaang tlf samtale i dag men noen som kjenner lex og har sett ham, og fikk mange tips og forslag om hva jeg kunne jobbe med. Og jeg fikk aldri ordet er bare servert. Ble gjordt oppmerksom på aldern til lex og ett par andre detaljer også som er lett å overse. Så jeg takker for det.

Sent i går kveld fant jeg ut at det er på tide å trene litt lydighet igjen og det var flere som ville være med. Vi var totalt 3 stk og jeg var spent på hvor lang tid det tok før lex ble sliten for han har hatt en tendens til å legge seg raskt ned og ramler raskt ut når jeg trener lydighet. Fikk faktisk kjørt igjenom hele kl1 programet uten at han ble kjempe sliten og det er jeg kjempe fornøyd med :)

En tannvisning fikk vi også, veldig bra, han ble sittende. Lex har takk å lov ikke fremdrift over hindret så det kommer jeg ikke trene mere på. For jeg tror den fremdriften fort kan komme.... så da prioriterer jeg lineføring og kontakt. Det er det jeg ønsker mere av, og her hjemme i stua, vil jeg jobbe med bakdelskontroll. Der prøver jeg meg frem, det er faktisk litt artig det å bruke de små grå får å finne løsning på ting. Tenk om jeg hadde hatt mere erfaring med godbit spor også, da hadde jeg vist i hvilken ende jeg skulle begynt. Lydighet er jeg såpass sikker på og har massevis av erfaring med hunder som ikke er A4 og de fleste standar løsningene ikke funker. Det gjør at man får litt flere "verktøy" å bruke får å få til øvelsene.

Jeg veit det har hvert mye negativt å sånn på bloggen min nå, og jeg greide faktisk å fortelle meg selv i dag at lex vil skaffe meg masse erfaring når det gjelder spor og spor trening. Det å få roa en heit men også myk hund. Veit at jeg ikke greier det alene og skal innrømme at det er første gang jeg har greid å be om hjelp så tidlig som nå. Det kan jeg takke Caro for, han lærte meg det...

Nå er det helg, søndag er det 17 mai og tradisjonen tro så skal jeg på skogstur. Lage meg god mat, ha med noe godt til lex og tusler oss en tur i skogen. I fjor var det utrolig dårlig vær, sludda, og jeg hadde på meg vintertøy når jeg var ute på turen min. Var ganske mange i skogen da.. Mulig jeg går en annen vei på søndag enn jeg pleier..vi får se. Må prøve å få trent en lydighets økt til i løpet av helgen.

Lex har lettere for å greie å fokusere på det vi skal uten å måtte snuse ferdig omeråde først, og han vokser litt når jeg stiller forsiktige krav...må bare finne den utolige tynne tråden som skiller det å vokse til å kolapse for den er hårfin! Jeg har ikke kolapsa lex enda, han har dempa meg, så jeg har noe å jobbe med der..finne den hår finne balansen der. For når den er funnet er vi på veldig veldig god vei. Og jeg stiller KUN krav der jeg vet at han forstår hva jeg ønsker.

Og dere, det ser ut som lex og jeg ENDELIG har greid å finne våre "plasser" i forhold til hverandre uten caro. Merker at ting faller på plass....jeg har fått bedre kontakt med lex, lex kaver ikke så fælt i hverdagen lengre....ganske godt det også. Vi savner fortsatt caro men vi har begynt så smått å få til en hverdag hvor vi begge skjønner at det bare er oss to nå... så vi beveger oss i riktig rettning..sakte men sikkert :)

Ha en fin helg :)

torsdag 14. mai 2009

"endelig" sportrening igjen......

Ja, med godt mot og glede over å ha bilen på veien igjen, satte jeg kursen mot stedet vi trener slike ting som spor. Lex er en hund som har altfor stor fart i sporet så jeg tenkte at jeg skulle prøve godbit spor som flere ha anbefalt og jeg har droppa det fordi lex er sugen på gobiter også. Men jeg tenkte at de burde jo gå bra. For jeg har jo stadig blitt fortalt at det er jo bare å....... De som sa det til meg kan få gå spor med lex SJØL....!

Det var bånspiker fra første godbit og før jeg hadde fått satt beina i bråbrems var vi 3 meter inn i sporet og masse godbiter var hoppa over. Lex er så HEIT i sporet at det ikke er sjangs å få roan. Så neste gang noen påstår ovenfor meg at godbit spor roer hunde skal de få gå det sporet med lex selv. Ja jeg er sint, er så , møklei av ordet ..DET ER BARE Å...holde igjen...er ikke det, er bare å gå gobit spor så roer han seg. Sorry, fikk støtte av de jeg trener sammen med at det er IKKE bare med lex. Beklager å si det for jeg hadde virklig håpa at godbit spor som "alle" skryter av, skulle hjelpe meg med å få en hund jeg kan gå spor med. Desverre så ser det ikke ut til å bli slik.

Og den neste som forteller meg hva jeg skal gjøre med hunden min uten å se ham, meg sammen i sporet....eller sier det er bare å..... tips motas ikke og tlf blir lagt på. De tipsene tar jeg ikke seriøst.

Har ingen problemer med å innrømme at jeg ikke er flink nok som for lex til å roe seg, og jeg tror desverre kun de som er langt over 100 kg har muligheten til å holde han igjen. Jada, jeg kan selge meg selv som pinnekjøtt, og er nok ikke den sterkeste i verden, men de fleste vil har problemer med å holde igjen lex.

Det som gjør meg litt lei meg, er at lex har ett unik talent for spor, men det er ingen som tydligvis kan hjelpe meg. Blir det en reprise? Man ber om hjelp, men når de tipsene man får ikke funker så gidder ikke folk? Hvis det er tilfelle...så vær heller ærlige å si sannheten og det er at dere ikke kan hjelpe eller vil hjelpe meg fordi jeg er "sær" så godtar jeg det. Heller det en det er bare å...

Dagens hjerte sukk.... og det ser ut som mangel på egen kunskap og andres, ja tar meg den friheten å si det... til jeg møter en som tar problemet jeg har med lex seriøst og kan hjelpe meg, som ev prøve går spor med lex selv å oppleve hvor hardt han ligger i lina, så legges spor på hylla, og her i norge er det får som trener rundering, iallefall her jeg bor, så dropper jeg bruksen. Utrolig trist, men jeg ser ikke poenget i å trener noe som sørger for at lex og jeg havner i konflikt.

Vil fortsatt dra på treingene med spor gruppa, ev trene felt og annet i stede for å bare trene lydighet.

Nå leger jeg fokus på lydigheten og stiller meg til disposisjon som sporlegger på de i bruksgruppa skulle de ønske det :)

Ha en fin aften...det skal jeg for frustrasjon og sinne er blåst ut , og jeg har tatt en avgjørelse som er rett for meg og lex. Jeg har ikke nok kunskap til å gå spor med en så heit hund. Og frem til jeg finner en som kan hjelpe oss, legges spor på hylla.

søndag 3. mai 2009

Påsken del 1.

Jeg har skrevet ett innlegg før om min påske ferie, for å gjenta litt, da det er en stund siden påsken så ble den tilbrakt på en gård i degernes sammen med famillien Eikrem og dyra. De har noen dyr for å si det slik. Her kommer det, 2 hester og en ponnie, 2 hunder, 3 katter og 2 rotter. Så har du Anne-katrine, kåre og barna Walter og Karl. Det kommer bilder av dem i ett senere innlegg. Skal purre på noen bilder av kattene og kanskje jeg kan får bilder av rottene også så får dere se dem og :)





Er en del bilder så jeg må dele det opp... kan jo begynne med å vise bilder av hestene jeg red... så får vi se hva mere vi får plass til....







Når jeg ankom på tirsdag, hadde jeg kanpt landa før det bar ut på tur med elvira. De som kan hest og de fleste andre vil se at elvira er en fjording og hu er en jentehest, dvs en merr. Nei jeg er ikke uhøfflig men jenterhester kalles merr. Og denne damen var snill mot sin rytter og tro mot sin rase, hu var litt treg, til det ble masse fart. Vi red til klatrebakken nr 1. Dette er meg på elvira..ute på tur.




Og dette er leiv vidar, han fikk det navnet fordi anne-katrine reddet han fra slakteren da eier ikke var fornøyd med ham... En hest med en utrolig vakker sjel. Han er super omtenksom og gjør det han kan for å ivarteta ryttern sin. Anne-katrine har en ganske bra sans for humor, noen kan vel synes det er groteskt å kalle en hest for ett pølsemerke men hvis dere går inn på bloggen til anne-katrine vil dere skjønne mere. Dama er sprø som få, ett kjempe hjerte og jeg bare digger den dama :)
Ps leiv vidar er en varm blodstraver.







Dette er høvdingen i flokken. Trygve traver. Han er en kald blodstraver, og minner om en døla hest. Kratig bygd og med hov sjegg. Hvis dere ser godt på bildene vil dere se at det er to forskjellige hester. Vet at ikke alle som leser bloggen min er så godt kjent med hester å slikt. Dette er fra klater bakke nr 1. Jeg red trygve også, en hest som IKKE er så tung og treg som man skulle tru at en kaldblods ville være. Det er mere tvert i mot, han har massevis av fart og han har løpt trav løp, og de som kan litt om hest vil skjønne hva jeg mener med at han la seg på bittet og økte farten. Da var jeg glad jeg hadde trening med å gå med to rottiser...for det ble tungt altså! Trygve er en knall fin hest som virkelig er en høvding :)





Og her har vi lille rampen, ponnien indian som gjorde sine kromspring som å løpe rett foran meg og elvira, finne ut at han løp først, helt av seg alene uten onkel trygve og brå stopper foran meg og elvira slik at elvira må kaste seg unna for å ikke krasje, var veldig glad det gikk i rolig trav når indian gjorde det stundtet der du, fpr det var å snu på femøringen....glad jeg greide å holde meg på ryggen til elvira.




Dette er ett litt dårlig bilde av indian, det kommer bedre bilder av han på neste innlegg tenker jeg. Som dere ser så løper indian løs, han er løs hest, ponni for han er såpass ung at han ikke er ridd inn enda, han er 2 år hvis jeg ikke husker feil.






Vi hadde mange fine turer, var også å kjørte tur med leiv vidar, desverre ingen bilder av det, vi var altfor opptatt med å være ute å farte til at vi huska kamerea og det å ta bilder. Jeg kan trygt si at mine rumpe muskler og andre muskler i den regionen fikk kjørt seg. Var veldig støl og sår. Og fikk gitt mitt hygelige vertskap en god latter da jeg etter 3 dager på hesteryggen hadde problemer med å komme meg opp av sofan å sånn ;9.






Får av en eller annen grunn ikke lasta ned flere bilder en disse akkurat nå, så jeg måtte legge til dette bilde som det siste i dette innlegget....det ser ut som det er noe feil med kamerea... er ikke det. Hestene dere ser er indian og leiv vidar. Det dere ser på bildet er energier. Anne-katrine sa hva det var men det har jeg desverre glemt igjen.. Er en stund siden påsken nå. Her er ett bedre bilde av indian også. Løs hesten og ponni rampen..han var i allefall det til han ble kastert.
Nå er det på tide å ta kvelden her.. fortsetelse følger :)

lørdag 2. mai 2009

Det å sørge, når livet går videre.

Det sliter jeg litt med merker jeg. Jeg ønsker meg tilstadighet en pausekanpp. At man ønsker pauseknappen de nærmeste dagene og kanskje ukene etter at man har måttet si hade til noen man er glad i kan jeg jo forstå. Men at jeg fortsatt ønsker meg pauseknapp... Det hadde hvert så deilig å sette verden på vent mens man sørger. Men verden er nådeløs og ber deg om å gå videre uansett. Verden stopper ikke fordi at du har mista noen. Det kunne jeg ønske verden gjorde. I allefall i når sorgen krever sin plass.

Jeg har en mail boks full av mail som jeg merker at jeg ikke orker å svare på, jeg er på ansikts boka og merker at jeg ikke orker å forholde meg til så mye av det som skjer der. Jeg gjør noen tapre forsøk, men det er liksom ikke så viktig. Ingenting er på en måte viktig lengere. Er vel det man kaller å sørge. Det at det eneste som egentlig teller og stjeler all din ledige tid, er tanken og savnet etter caro. Og det savnet har også en vond vri, det er godt å tenke på den du er glad i, samtidig som det gjør vondt når du kjenner hvor mye du savner den du har mista.

Jeg har en sterk mistanke om at caro, og sorgen over han kommer til å sitte i systemet mitt lenge. Jeg hadde faktisk trodd at jeg skulle kommet lengre i sorg prossesen en det jeg faktisk er.

For jeg greier ikke å gi slipp på caro, det gjør for vondt. Samtidig som sorgen over ham setter meg litt ut av spill.

Tenk om det fantes en pausekanpp........ men det gjør det ikke. Livet går ubenhørlig videre. Så vi får prøve å henge med så godt vi kan.

Takk for de hilsnene og varme ordene, sms klemmene jeg har fått etter at caros bortgang ble kjent.

Jeg har fått bilder fra påskeferien og regner med at de legges ut på bloggen enten i løpet av dagen, eller morgen dagen. Livet går vist videre.....