Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



søndag 25. april 2010

Midt på treet.

Det er det man kan kalle lex sitt spor i dag. Han hadde bra spor oppsøk, der har lex altid hvert flink. Og han finner første gjenstand men tar den ikke, bare snuser på den så jeg leker med han. lex har altid litta tid å sporet, men han har en slags kontroll i hodet sitt...vanligvis. I dag var han ukonsentert, og han raste forbi første vinkel, holdt han igjen og han fant fort vinkelen og var på sporet igjen. Han finner neste gjenstand og han tar den i munnen og kommer med den til meg. VEELDIG BRA...og resten av sporet skriver vi ikke om ;)

I går figurerte jeg på FA i svartskog, og var "bare" store haren og hadde nesten ferie. Merker at MH der bruker man lengre tid på å komme gjenom banen. Der skal man jo tross alt ha 2 min mellom hvert moment. På FA går man bare fra moment til moment. Det skal være mere trøkk. Og det å være ferdig kl 15.30 var jo utrolig tidlig. (og deilig) Det var 2 hunder som ble brutt, begge hundene viste at detta var ikke noe kult. Og det var heelt rett å bryte dem.

Lex skal ta sin FA i oktober, og jeg skal innrømme at jeg er litt spendt på hvordan det vil gå. Foreløpig så ser det ut som han har motet til å sjekke ut det som er litt skummelt. Men det er når ting ikke kommer etter hverandre.....mistenker at lex vil overaske på en positiv måte, og han vill nok være blandt de hundene som kommer til å tisse etter hvert moment. For når lex opplever noe som gjør han litt stressa..såå tisser han. Og det er bare slik lex er.

Uka som ligger foran meg ser mere normal ut, skal ikke figurere før om en uke igjen og etter det tror jeg ikke det blir noe figurering før i juni. Så jeg skal titte litt på lp konkuranser frem over å se om jeg finner noe jeg skal melde meg på.

Ser på kalendern at det ikke er så lenge til den tradisjonelle turen til trysil heller. Det gleder jeg meg veeeldig til. For folk som er redd hunder har en tendens til å klage uten at det er grunn til det. Fikk et mindre koslig besøk av ski kommune, en rep, (han sa ikke hvem hvan var engang, bare viste id uten navn) han sa ikke hei, stod bare å så på meg som jeg skulle ha gjordt noe kjempe kriminelt, jeg sier hei og ser litt aventende pån. Han ser på meg fortsatt med sånn ovenifra og ned blikk...og spør om jeg har lufta hunden min nå nettopp...jeg ser på han...og sier når? Nå nettopp..jeg sier nei, var over 30 min siden jeg kom inn med lex. Mannen fra komunen blir rar, ser på meg og sier at han så en med hund som ikke hadde tatt opp etter hunden sin, han viste at jeg hadde hund. Jeg svarer at jeg tar opp etter hunden min. Mannen fra kommunen sier at det da ikke er meg og banner og lurer på hvem faen det kan være. Jeg gjentar at jeg tar opp etter hunden min. Og han sier: da slipper vi klager. Så bare går han???????????

Jeg sliter som sagt med masse angst og på vei hjem fra FA i går kjenner jeg at jeg har angst for å dra hjem. Hva er det neste jeg vil får skylda for nå som jeg ikke har gjordt? Har en gal nabo som ikke ser lengre og en nabo under som der det som sin plikt å finne små ting å klage på...mistenker at det å bo her kommer til å ta livet av meg til slutt. Hvis det er han i kommunen som kom på besøk ogsp behandler låne søknader så aner jeg ikke hva jeg skal gjøre....

Det hører med til historien at mannen fra kommunen fikk sparken fra jobben han hadden når en i min fam ble sjefen hans....... Koslig det, leie av kommunen og kontakt personen er en som fikk sparken fra en i fam.

Nei, nå skal jeg lage meg noe mat, kaste i meg en neve angstdempende slik at jeg kanskje greier å slappe av etter en laaaang og utfordrende uke.

Ha en fin søndagskveld uten klager fra naboer eller besøk av komune ansatte med forlite å gjøre. (eller som ikke kan se forskjell på folk men antar at siden man har hund så tar man ikke opp etter hunden sin)

torsdag 22. april 2010

Vel overstått :)

Er vel det man kaller det når man er ferdig med noe? For nå er dagene med MH figurering over. Og man kan trygt si at jeg har lært en hel masse. Skal fortelle hvordan det gikk.

På lørdag gjorde jeg som jeg ble lært på kurs og det var jo feil, men etter å ha fått innputt av både dommere (svenske) og testledere så gjorde jeg det rett etter på. Fikk hele lørdagen og halve søndagen til å trene. Momentet jeg måtte trene på var avstandsleken.

Må innrømme at jeg hadde litt vondt i magan når jeg hele tiden fikk små stikk fra en testleder som måtte vise at han var nettopp det, testleder og ikke bare figurant. Jeg gjorde de små endringene jeg fikk beskjed om og det ble stille.

På mandag hadde jeg momentet avstandslek hele dagen. Og på hund nr 2 den dagen fikk jeg ENDELIG brukt for min kunskap om og med hund. For det var en par litt små engstelige hunder den dagen, og jeg fikk vel kontakt med alle til slutt. På den ene hunden la jeg merke til at den ene svenske dommern stod igjen når resten av flokken hadde godt....jeg var forut inntatt og regna med at nå kommer det flere "klager". Men det gjorde det ikke. For etter siste hunden kommer dommern som ble igjen for å se hva som sjedde når flokken hadde godt videre (med flokken så mener jeg de som ser på testen) så kommer hu bort til meg å sier at "utrolig bra figurering, du er så rolig å fin...veldig bra" (oversatt til norsk).

I dagene som fulgte som kom rosen til oss figuranter, 3 fig totalt, som perler på en snor. Vi fikk kjempe skryt og siste kvelden...altså på tirsdag kveld, så hadde dommerne og de andre (dommere som tok mentalhundebskeriver eksamen) skryti over hvor flinke vi var til å gjøre det HELT LIKT på vær eneste hund. De hadde ikke sett lignede før. Jeg fikk tilbake meldig fra flere av dommer spirene, om at jeg var utrolig flink, jeg var rolig men hadde alikevel en kjempe bra intensitet, fikk vite av en som jobba med omplasserings hunder at "eg ser at du kan hund, utrolig bra". Samme person sa faktikisk"eg tror du skal komme til bergen og ta spøkelsene på FA for oss, eg ser det er ulent terreng der du går, men alikavel får du det til å se ut som du svever bortover" man blir veeeldig glad over å høre slikt altså :):):):)

Sverre Kirkemo måtte beskrive noen hunder han også, og han fikk se meg i aksjon på hunder som er en smule usikkre, og han kom med en komentar "jævelig bra jimmy".

Det som jeg synes er det mest deilige etter disse laaange harde dagene...er at det er noen som IKKE kjenner meg, som ikke aner hvem jeg er....ikke er blitt fortalt ting og tang, ikke er forutintatt på noen som helst måte...de gir meg endelig en tilbake meldig på noe som jeg hele tiden har prøvd å vise, prøvd å stå for... at jeg har og kan ganske mye om hunder og adferd...men de som har stått rundt meg ( DETTE GJELDER IKKE NÆRE GODE VENNER!!!!!!!!) har hele tiden fortalt meg at du må ikke tro at du er noe. Peilign på hund har du i allefall ikke. Jeg kan nå si med trygg forvisning at JO det har jeg.

For meg gjør det utrooolig godt. Fikk faktisk vite at jeg og de 2 andre figurantene er blandt NORGES BESTE MH figuranter!

Akkurat det med norges beste er så stort at jeg ikke helt greier å ta det innover meg....jeg greier det nok etter hvert (smiler stort). Derfor så nyter jeg og koser meg bekreftelsen om at de som er rundt meg, litt sånn i ytre grensen av venneflokken, mere bekjentskaps kretsen. De skal jeg bare over høre. (Janteloven har godt feste her i norge)

En ting til, jeg har lært så utrolig mye de siste dagene, fått tips og vink, og etter å ha blitt plukka på i 2 dager (de 2 første)...sett MH en halv dag i sverige for nesten nøyaktig ett år siden, godt på fig kurs for over en uke siden...å figurere i 5 dager å få de slutt komentarene...det tror jeg er en sånn ones in a lifetime opplevelse. Og jeg er utrollig glad for at jeg fikk disse dagene til tross for masse vondt i beina, støl og stiv (begynner å merke aldern), miste stemmen....og lange dager men veeeldig lite søvn. Jeg ville ikke hvert de foruten sånn i etter tid. Har hatt det kjempe fint med mine med figuranter, vi har bakka hverandre opp når vi har følt av i har blitt plukka litt mye på. Er så utrolig glad for at de var der. Har fått en ny venn også :)

Nå skal jeg og min mørbanka kropp, og fornya selvtillit, nyte dagen, kose oss, før lex og jeg skal treffe våre gode treningsvenner for å gå spor sammen. På lørdag er det FA figurering og søndag er det fri.

Ønsker dere alle sammen en kjempe fin dag og dere....gi F i jante loven, ha tro på det du vet du kan, ikke la noen ta det fra deg..ikke la de ta en eneste mm. Ha tro på deg selv, og sist men ikke minst...stil deg dette sp"hva er det verste som kanskje hvis du lar folk få tro på seg selv og gir de rundt deg en positiv tilbake meldig?"

Kanskje du får deg en ny venn, eller du gjør dagen til de rundt deg litt bedere? Er det så forferdelig farlig?

HA EN SUPER FIN TORSDAG OG EN KNALL FIN HELG..LIVET ER HERLIG!!!!!!!!!!!

fredag 16. april 2010

Gledergruermeg.

Hva jeg gledergruermeg til kommer jeg straks til. Først så vil jeg skrive om sporet som lex gikk i går... Det var spor nr 2 i år. Det første sporet så gikk han bra i starten men ramla ut og plukka ikke så mange pinner akkurat. Han plukka 1 pinne. Dette sporet gikk på jordet. Hadde vinden i riktig rettning og han gikk slutten veldig bra.

I går så gikk jeg skogsspor, og lex gikk veeeeldig bra, han fant alle pinnene, selv de jeg hadde lagt sammen med en haug av andre pinner. Jeg hadde merka vinkelen, (litt glemsk om dagen) og når vi kom til stedet hvor det var mere lyng og mere vegetasjon, så ramla han ut, i etter tid ser jeg at han fikk overværet av merke som hang i treeet, for han sirkla seg inn og havna der. Jeg fjerner den og lex er rett på sporet igjen og går det mer eller mindre sporrett til slutten og slutt gjenstande. Det lå en ball der og en stor pinne. Gjett hva som var mest stas, ikke ballen i allefall. Det var den stoooore pinnen. Så når jeg legger spor med lex kan jeg glemme merke bånd for de henger han seg opp i. Greit å vite :) Det som også er greit å vite er at lex bærer pinnen til han får neste i nesa og bare slipper den. Men han tygger de ikke i stykker, han bærer dem pent og rint og rolig i munnen sin :):)

Dro så til oslo og trente med sheferhundklubben. For det er en del hunder av den rasen her jeg bor som har utagert mot llex og jeg kan prøve å lokke, stå på hodet, ha favoritt leke ol prøve å bryte med å si nei...glem det. Det oppnåes ikke kontak med abonenten. Tenkte da at jeg kunne jo dra til oslo hvor de har kontroll på hundene sine og trene på at det er ikke farlig å ha kontankt med fatter når det er andre hunder der. Særlig shefere. Og det gikk bra. Neste gang jeg får muligheten til å være der så skal jeg ta han ut når det er hunder som lager litt leven, og det på lang avstand. Er ikke sikkert det virker men det er ett steg i riktig rettnig kanskje? :)

Så til det jeg gledergruer meg til. Det er å figurere. Gleder meg litt, men gruer meg fordi det er ett ukjent sted, ukjent løype, og det er ett moment jeg ikke har figurert offesielt på før, og det er ett sted jeg ikke veit heeelt hvor er. De med angst vil nok skjønne litt av hva som går igjenom systemet mitt nå. Angsten er en ting, noe annet er at jeg har en ting på det å gjøre noe feil. Det har hindra meg fra å gjøre ganske mye her i livet. Alt for mye egentlig. Men jeg får "bare" hoppe idet og tenke at hva er det verste som kan skje hvis jeg gjør noe feil.....jo en dommer kan bli litt sur eller oppgitt. Men da er det vel bare å hoppe idet igjen?

Det som er positivt er at jeg kan nå endelig har alt som skal til for å kunne bli testleder. Jeg skal jo bli mentaltest dommer når jeg blir stoor og kan være på tide å ta steget videre snart ;)

Det blir noen travle dager fremover. Jeg er veldig usikker på hvor lange dagene blir og hva de blir av trening dagene fremover. Det for tiden vise.

Ha en fin fin helg alle sammen. Jeg skal ta en tidlig kveld, tidlig opp i morra :)

søndag 11. april 2010

Stolt og ny motivasjon :)

De siste dagene har hvert ganske hektiske, men instressante og lærerike. Det hele startet på torsdag hvor jeg starta på oppgradering til Mental Hundbeskrivelse (MH) figurant. Jeg er godkjent som Funksjons analyse (FA) figurant. Og når jeg blir stor så skal jeg bli mentaltest dommer.

Tilbake til kurset, torsdagen bestod av teori, og jeg fikk beskrevet det ene momente som er på MH som ikke er på FA og det er avstands lek. De andre på kurset skulle bli FA fig,og MH fig, jeg kan jo de momentene de skulle igjenom og jeg fikk gleden av å demonstrere alle momentene i testene og beskivelsen hvor figurant er momentet. Og det er ETT moment jeg ikke er noe særlig komfortabel med og det er noe som heter sosial kamp. For de som har sett en test så er det den figuren som kommer ut bake ett skjul og som gjør utfall mot hunden. Jeg sliter så fælt med å få til den og vær gang jeg tenker på det momentet og meg figurere...så går jeg regel rett i varnglås. Jeg får en puls på minst 200, vansklig med å puste, og har det veldig IKKE bra. Jeg kan gå å grue meg flere uker i forveien av en FA jeg skal være fig på, å håpe at jeg slipper å figurere på sosial kamp. Jeg har det særiøst vondt.

På fredagen begynner jeg med å vise momente store hare, da løper man sikksakk med noe over seg slik at hunden ikke ser at det er ett menneske. Den trives jeg med, selv om en belgisk gjeterhund beit meg på det momente så er jeg trygg på det og hadde ikke store problemer med å vise de andre som skulle bli figuranter på det. Men det neste, som var sosial kamp....den satt ekstreeeemt langt inne. Jeg sa til meg selv før jeg dro på fredagen, at for jeg spørsmålet om jeg kan ta den så gjøre jeg det til tross for at jeg antalgligvis ikke vil få den til i det hele tatt. Da får de figurantene som skal lære det momente se hvordan det ikke skal gjøres. Jeg starter og greier å gjøre akkurat de sammen feilene som første gangen jeg prøvde det...jeg snubler og bommer og glemmer å se der hunden skal sitte osv. Det skal sies at jeg ikke har gjordt sosial kamp på 4 år, har ikke gjordt den siden jeg var på figurant kurs for å bli FA godkjent fig.

Men jeg gjør den! Sverre Kirkemo som var instrukøren på kurset veit VELDIG godt at jeg ikke liker den og så det på hele meg. Før jeg starter sier han "det er dette vi vokser på". Jeg får tilbake mld på det jeg har gjordt og husker jeg ikke helt feil så er det å få stabla beina rett og huske å se på hunden så er sosial kampen min bra den. Fin tilbake meldig å få det. Men helt helt ærlig, sånn i etter tid, (vel litt da også) så var jeg så stolt av at jeg hadde utført en ting som gjør at jeg ligger søvnløs i flere netter etter hverandre, ikke greier jeg å spise, går bare med ekstremt mye angst. At jeg ga fulstendig begn i om jeg ville greie å bli MH fig eller ikke! Jeg hadde greid å gjøre noe jeg ALDRI hadde trodd at jeg ville tørre å prøve igjen noen gang! Dette er for meg en seriøs stor seier.

Jeg tror Sverre skjønte hvor mye det kosta meg, for når jeg kommer bort etter på får jeg en god klapp på skuldern. De andre gir meg også positive tilbake meldiger på at jeg gjør en øvelse de ser at jeg ikke er veeeldig konfortabel med! Det gjør godt, og det er utrolig koslig å få de tilbake meldingene spesielt når det er ting man sliter med.

Så skal jeg få prøve meg på den øvlesen som mangler på FA, avstands lek, jeg har figurert mye på spøklsene på FA og dermed så gikk jeg ut stiv som en stokk, og det blir litt slik å sånn. Liten utladning etter sosial kamp. Uten det teite knappetelte (det man skjuler litt den mensklige delen, så har jeg bevegelsene inne. Så på lørdagen så har Sverre med noe som er lettere å figurere med og etter ett par gjenomføringer så får jeg tommern opp. Jeg er glad for at jeg fikk de gjenom kjøringene slik at det momenteikke blir som sosial kamp momentet. Og det bestemte jeg meg for før jeg dro på lørdag at jeg skulle fig til jeg var trygg på det jeg gjorde :) Så hvis jeg ikke har misforstått intruktøren helt, og man kan fig på offseiell MH som ikke godkjent fig..så er jeg kommet enda ett steg på veien til å bli mental testdommer :)

Etter å ha avslutta MH momentet bar det straka vegen til enebakk og lydighetskurs, men Hege...øhhhh husker desverre ikke etter navnet hennes, (hu er på landslaget i lydighet og hunden hennes heter gustav, hvis noen av leserne av bloggen husker etter navnet hennes send meg det, eller skriv på på kommentarer :)) å prøve å få med seg litt tips hist og her. Var veeldig sliten, sov bare 1 t natt til lørdag, så det var litt tungt å få med seg alt. Men i dag der imot, etter å ha sovet 8 timer, så fikk jeg en hel masse tips og vink...og har no finni en helt ny motivsjon til å trene lp :)

Nå er det 2 trøtte å slitne gutter som er glad for at morgen dagen er ledig til å sove lenge og komme litt inn i vante rutiner igjen i en ukes tid, før jeg skal figurere i 5 dager med start på lørdag.

Dette har hvert en kjempe fin helg og ikke minst lærer rik :) Nå ska jeg finne frem litt sjokoladekake, finne frem vanilje is....og bare kose meg over den seiern jeg tok over angsten på fredag:) Er utrolig stolt av den seiern for jeg det har hvert det de sier i sporten..en orntlig jobbe seier :)

Ønsker alle en fantastisk uke..håper god været holder seg:) Ha en fin fin søndags kveld videre :)

søndag 4. april 2010

Ute av hiet.

For i påsken har jeg hvert i hi. Det har hvert deilig å la verden gjøre som den pleier der ute. Mens jeg og lex har latt tiden stå stille her hjemme. Ikke har det hvert verdens beste vær denne påsken heller. Så Lex og jeg har gjordt absolutt ikke mere en det vi har måttet. Og det tror jeg vi begge har satt pris på.

Det var planlagt tur til trysil, men den ble avlyst av flere grunner, den ene var lommeboka, for man måtte betale 60 kr døgnet, for måking...(fatter betaler for måkinga selv:/) men det hjalp vist lite. Og så har du bompenger i tillegg og fant ut at det å betale drøye 350kr i for å sitte inne i en hytte å se på fjellet...det droppa jeg. Dessuten var det vist en hel haug av folk der oppe også. Trives best på fjellet når jeg har det nesten helt av meg alene...og lex. Så jeg ble hjemme.

Merker at jeg sitter å sikler litt veldig masse på hunden til en jeg trener med, han har lyst på en anne hund, og det kan bli litt mye med 3 hunder. Kompisen min har ikke avgjordt om han skal kjøpe den hunden han har har lyst på eller om han kommer til å omplassere en av de han har hvis han skaffer seg en til. Jeg merker at min neste hund, når den en kommer, det blir en hvit gjeterhund. Tispa til kompisen min er en super representant for rasen sin. Hvis ting går slik jeg ønsker og håper så skal jeg starte med den hunden i kl 2 før jeg starter med lex. Så får jeg en liten test av hva kl 2 er.

Sitter faktis å leker med tanken å klikker trene en hest, det må da gå ann. Har fått dilla på klikker men ikke slik som ihugga klikkere driver. Jeg har altfor dårlig tolmodighet og har nå hatt en par ekvipasjer på kurs som bare har drevet å sheipa hundene og ikke lagt på komando før en øvelse er lært inn og begynt på neste. Har dermed fått oppleve forvirra hunder som prøver absolutt alt fordi de vet at det vill komme en gobit bare de gjør noe. Og når den ikke kommer så blir de bare stressa og begynner med en haug av andre ting i håp om at de snart får en gobit. Nå har ikke jeg gått på klikkerkurs selv og har ingen anelse om de som får denne typen adferd på hunden sin har gjordt noe galt underveis.

Jeg har min egenfilosofi og har planer om å følge den. Kan være greit til tider det også ;)

Trente med lex i dag, lineføringa kommer seg betraktlig, neseprøvene også, litt usikker, men det går i riktig rettning. Stå på avstand er også på godvei tilbake :)

Og det å kunne trene i solskinn, bar asfalt og godt selskap var en fin avslutting på årets påske.

Har noen uker foran meg med en del aktiviteter, som kurs og figurant arbeid Tror det blir noen lære rike uker i april før det roer seg litt i mai. Er faktisk ett kurs på gang i mai også, ett kurs jeg skal holde :)

Håper dere har hatt en fin påske, jeg håper at vær meld tar feil og at påsken avsluttes med sol og ikke regn.

Ha en fin søndagskveld :)