Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



lørdag 22. oktober 2011

Litt av en uke.

Det har hvært en uke hvor dagene har bestått av mye forskjellig... Får begynne med forgje søndag hvor jeg dro for å se på en FA og var så heldig at jeg fikk sett på den sammen med en som var testleder og fikk mange gode tips. Lærte litt også. Det var deillig å kunne dra å se på, for da sover jeg om natta, og angsten er lavere..mye lavere en når jeg er fig eller testleder selv.

Måtte dra før alle hundene hadde tatt testen, for jeg måtte jo rekke å trene litt også, men når jeg kom frem på trennga merka jeg at jeg var litt tom, så lex fikk en tur i steden. Det var litt mange folk der også, brått så var det en annen gjeng som også skulle trene der. Men en fin fin søndag alt i alt :)

Mandagen så bøtta det ned når jeg skulle på mandagsklubben i Oslohundeskole. Og jeg kan love deg at jeg ikke angra på at jeg dro ut i møkkaværet. For jeg oppdaga ett par viktige ting med meg selv...selvinnsikten har økt...(ikke at det skulle så mye til...) samme med selvrespekten...begge ordene har hvert fremmed ord for meg. Mens jeg stod på sidelinja der og jobba med å holde kjeft...for jeg hadde for engangsskyld ikke ekstrem angst...ramler det ned i hodet mitt at...jeg er en person som er redd og litt usikker på ting, jeg er en følesesmessig person, og sist men ikke minst...jeg er en veldig engasjert person. Jeg veit at jeg kan være en SMULE intens..men det er det en grunn til . For de som driver med hund kan man kalle det overslagshandling. Hva der er overslagshandling for, det kan dere få gruble på.

Og så til det som var det beste når det gjaldt selve treninga..lex fikk noen runderings slag, hvor ole jan, instruktøren var figurant. Så på siste slaget (slag vil si at hunden løper ut for å finne menneske han ser løper å hjemmer seg) så går jeg for å hente lex, og han tar en annen vei tilbake en meg så vi havner på vær vår side av treingsplassen. Og i motsatt ende av meg...der er lex, en haug av folk og en hund...lex har solid fart bort, han stopper opp...og jeg kjenner  en hard vond klump i magan...nå smeller det...helvete. Ok, ikke la lex høre på stemmen din at du er anspent...puster dypt og kaller på han som når han var valp... Lex står fortsatt å ser på den andre hunden....sekundene kjennes ut som lange seige minutter...så snur lex hodet og kommer mot meg i 120..da blir du glad og veeeeldig veeeeldig letta :)

Tok en lp økt også, lex lå ekstremt høyt, han peip og virra rundt som en...ja som en virra og hektisk lex. Jeg vet at lex ikke synes der er noe kult å sette rumpen ned på vått gress...men dæven steike...han satt og han dekka. Tenkte jeg skulle strekke strikken litt...og plasserer meg nesten inne i en flokk med andre kurslever (uten hund) og skal kalle inn...står 20m i fra..og der i plaskregnet ligger lex i dekk...jeg får han opp i sitt og kaller inn. Det var kjempe fart rett inn bak meg..og korekt posisjon. Dæven så bra :) Kan trygt si jeg dro hjem med ett smil om min munn den kvelden...våt men oooo så lykkelig.

Tirsdag tror jeg vi invilga oss en fridag..onsdag var det behandling av beinet, før jeg gikk en tur med søstra mi. Vi møtte noen hunder og lex var konsekvent på å lage lyd når den andre hunden han møter har passert og han kan komme bakfra...("tøffingen" til pappa det). Så var den dagen over. Torsdag var det besøk hos legen, før det var trening igjen...denne gangen gikk jeg spor og lex  var konsekvent 1-2 m til høyre for selve sporet. Han plukka 4 av 5 pinner noe jeg synes var bra. Trente apportdirigering...den var godkjent, ikke veldig bra men godkjent. Så litt metall aport. Deilig å se at den ikke er glemt, han er ikke glad i den men han bærer den med seg. Veldig bra.

Fredag var det hvile dag igjen for i dag var det opp kl 7 for å dra til hauerseter for å se på MH og å henge i hæla på Sverre Kirkemo. Lærte noe i dag også, og fant en av veldig sjeldne trevuren som jeg bare digga rått. Den hadde mot, fart og lek...bra avreagering....hmm. Er vel første gang jeg har hatt lyst på beliger..eller tervuren. Men bare den tispa ;P

I morra er det søndag og trening igjen...neste uke blir det noen flere dager med fri...jeg trenger det. Merker at det har blitt litt mye denne uka...men det har blitt mye av det bra :)

Nå skal jeg ta en tidlig kveld...er kjempetrøtt.

Ha en fin fin lørdagskveld og en enda bedre søndag :)

tirsdag 11. oktober 2011

Tja....

Lurte på hva jeg skulle kalle dette innleggt...hvilken overskrift og fant ut at det var så mye jeg hadde på hjertet at ordet TJA passa best.

Det skjer positive ting og negative ting hele tiden her i livet. Problemene kommer når det skjer litt for mye negativt og man blir sittende alene med det.  Vet ikke helt om jeg skal begynne med det negative først...eller starte med det positive. Hva med å starte med begynnelsen å ta det derfra. Høres bra ganske logisk ut å starte med starten..kan bli litt teit å starte med slutten...kanskje jeg skal prøve det en gang også ;)

Siden sist har jeg hvert en snar tur opp på hytta i trysil, jeg dro rett opp etter møte med nav. Og man kan trygt si at jeg møtte en av de som aldri skulle ha jobba der. Hu er spydig, ler av meg, lurer på om jeg er milionær, hvorfor jeg lurer på grunnlager for tidligere vedtak osv. Hu var rett og slett ufin. Noe jeg fikk bekrefta av noen andre som har hvert borti nav ett par ganger. Jeg greide å fortrenge besøket på nav så lenge jeg var oppe på hytta. Men når hjemreis dagen kom...så slo møte med nav ut..både fysisk og psykisk. Har hatt noen dager som har hvert relativt helvete.

Takk å lov så har jeg venner og proffesjonelle folk som skal hjelpe meg med nav, jeg har venner som låner meg ett øre når jeg trenger det. Noe jeg setter enormt stor pris på. Treningene med vennene, hvor jeg tar mye plass fordi jeg sliter har hvert og er kjærkomne. Få lov til å bare la ting renne ut...ikke behøve å tenke så mye før det man sier ramler ut....det hjelper en med å holde nesetippen over vann.

Jeg merker godt at det bare er meg og lex...merker at jeg er aleine med alle tanker og føleser....det er ikke like lett. Men jeg kjemper meg igjenom det og trøster meg med at jeg har hvert gjenom verre ting..og overlevd.

Skal jeg være ærlig så er jeg livredd for det som ligger foran meg..."kampen" mot det offentlige udyret...og til tider kjennes det ut som jeg er i ferd med å drukne. Når prøver jeg å finne tid til å slappe av og tid hvor jeg gjør ting jeg har lyst til og håper at helsa holder.

Håper at det er ett lys i tunnelen ett sted...og at det lyset er en åpning inn til noe bedre og ikke et tog som kommer i fullfart mot meg.

Må avslutte med noe positivt, og det er at jeg har finni igjen lysten til å trene med lex, driver å leker med tanken på å starte i en konkuranse igjen...lex og jeg driver å finner ut hvordan vi skal ha det. det er lenge siden sist..og jeg har hvert veldig la lex gjøre som han vill...jeg orker ikke..osv. Så vi er ikke helt enige..men det blir vi :)

Er glad for at det flyter rundt få men viktige halmstrå rundt meg her jeg flyter rundt i det store havet kalt livet...uten dere hadde jeg drukna for lenge siden. Tusen takk til dere alle sammen :)