Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



onsdag 26. mars 2014

Rart uten hund...

Da sitter jeg her alene...og det er vel ca 9 år siden sist jeg var uten hund. Det er veldig tomt, og dagene er ikke helt enkle. Orker ikke skrive så mye om lex sin bort gang akkurat nå, annet en at jeg savner han noe helt forferdelig.

Det er ikke bare at lex er borte, tomheten i leiligheten, men alt det som man gjør når man har hund. Man går turer, treffer andre for å trene....er i ett miljø. Når man da ikke har hund lengre så er det akkurat som verden stopper opp. Skal innrømme at det å gå inn på denne siden her, bloggen min, har jeg ikke greid før i dag. Bilde av verdens vakreste, savnet etter gutten min. Huff, noen ganger så kjennes det ikke ut som om savnet noen gang kommer til å slutte å gjøre vondt.

Vet at punktumer må man sette, og det å fjerne ting som jeg forbinder med lex ikke er enkelt.

Det siste året har bestått av turer til vetrinær nesten vær uke, utredninger på norgesvet. høyskole. Medisiner, spesial for, div remedier for mage osv.....det så ut som om vi hadde funnet ett svar og jeg begynte å tro at lex og jeg skulle komme oss igjenom denne sykdoms perioden også...så bare 5-6 uker etter på så er ikke lex noe mere. Det gjør noe med en.....

Kjenner at jeg er livredd for å skaffe meg ny hund, ja, lex ble eldre en caro, ja lex hadde "bare" perioder hvor han var syk....men tanken på å skaffe meg en ny hund nå, valp...nei. Det tørr jeg ikke, for etter de siste månedene, året gå å se at hunden din i perioder har det veldig vondt, går med smerter...håpe på at man finner løsning på problemet...får så å få en ned tur igjen. Det orker jeg ikke.

Så jeg skal først jobbe meg igjenom de dagene jeg har nå med kjempe savn, og det dukker stadig opp minner som neste river teppe under beina dine....når jeg kjenner at jeg greier å puste...da ser vi hva neste steg blir.