Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



tirsdag 20. januar 2009

Lengsler...

Klokken er nå passert natt og er inne i de tidlige morgen timer. Hundene har fått en tur i natt. Jeg har lagt ut annonse for å finne meg ett annet sted å bo. Er litt spendt. Vet jeg har oddsene mot meg av flere grunner. Hvilke nevner jeg ikke her.

Jeg har liggi å grubla litt, og det å gå får ut en del uro, bikkjene satt nok pris på tur på denne tiden av døgnet. Løpe løs fikk de også.

Vi har alle våre lengsler... og det er forskjellige ting vi lengter etter. Om det er en partner, mere tid til morro, hus i skogen ny bil og alt annet man lengter etter. Vet at flere lengter etter våren. Så har du noen som lengter etter ting som ikke er så bra. Rus, dop osv.

Jeg lurer på hva som er verst, lengte etter noe du kanskje muligens kan få en eller annen gang i livet ditt er du heldig. Eller, lengte etter noe som ikke er så bra for deg. Som faktisk kan ta livet ditt. Men som du har full tilgang til..... Jeg pers synes vel den lengselen etter noe negativt som du har tilgang til er verst. JEG har IKKE slike lengsler bare slik at det er sagt. Negative lengsler altså!

Det er om natta de merklige, rare tankene kommer. Vet hva jeg lengter etter... ett sted å bo som einer seg bedre for hunder... helst mitt eget. Men alt er bedre en dette. Vet også at en kjempe lengsel i hjerte mitt vil bli oppfylt... følesen av fred og ro. Den er den aller aller største lengselen jeg har. Følesen av fred, en indre ro.

Ett sted du kjenner at du er hjemme, du kan samle krefter, få hvile ut. Hvor du kan sitte å stua di og det eneste du hører er pusten til det kjæreste du har. Resten er rolig, fredlig stillhet.

Det som gir meg sekunder med fred... vet dere hva det er? Det jeg fikk ett glimt av for under en time siden... bikkjene mine som løp løse, og viste med hele seg hvor glade de var for å være i live og kunne løpe løs i snøen. Er det rart man føler seg fanga i ett bur? Bikkjene må luftes i bånd hele tiden, og nå i det siste går man (både jeg og bikkjene) med skuldra høyt opp etter øra og bare venter på neste bikkje slagsmål. Man venter på at naboer skal klage fordi bikkjene "prater" litt innimellom. Lex har en sinnsyk livs gnist... og det er vondt å måtte gå å dempe den hele tiden.

Håper vi får napp på annonsen. Og at min tillit til Han jeg tror på, slår til igjen :)

Ha en fin morgenstund og en fin dag.

1 kommentar:

Anonym sa...

vi krysser fingre og labber for deg!!!! tenker på deg jimmy. klem fra cathrine og gjengen :):):):):):):):):):):):):):):):):):):):):):)