Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



lørdag 8. november 2008

Med oddsene på sin side...

Kjenner at jeg er på vei til å få kennelhoste jeg også. Er slapp, fryser selv om jeg har 20 grader i stua. Nyser og har vondt i bihulene. Så jeg lempa bikkjene i bilen og dro til ett sted de kan løpeløs, og jeg har full oversikt. Og kroppen slapp for mye bevegelse. Den ville ikke det i dag kjenner jeg.

Caro var tung i kroppen idag, urinveisinfeksjonen setter sine spor så det blir trenings fri frem over på alle sammen. Lex la seg fortere ned i dag en han pleier når han løper rund OG han ville inn i bilen... Første gangen jeg opplever det når vi er ute med bil og skal hjem igjen.

Etter at bikkjene fikk løpt av seg den lille energien de hadde, så tok jeg på flexi lina og rusla på en gang vei, der jeg gikk er det store gjorder og hus i det fjerne. OG en trafikkert vei. Veldig traffikert vei.

Lex for rusle litt først, greier å tømme begge tankene, noe han ikke gjør når caro går sammen med han, for da må alt caro snuser på sjekkes så han glemmer at han faktisk bør gjøre fra seg han også.

Så er det caro.... min hannhund agresive lille ramp. Vi rusler der jeg gikk med lex...hører bikkje bjeff som kommer nærmere.... og på andre siden av den trafikerte veien kommer det en shefer... jeg kjenner til shefere og denne er ikke av de minste. Tenker hannhund med engang. Såpass stor var den. Prøver å stoppe den, men den skal komme bort. Jeg ser for meg tur til vetrinær og stygge bitt skader. Jeg prøver nokk en gang å jage shefern... glem det... For meg så virker det som minutter...de måler krefter... jeg prøver å se om det er hannhund eller tispe men for ikke sett hunden i den vinkelen. Caro tar det pent..er aventende..og jeg prøver så godt jeg kan å være rolig slik at jeg ikke trigger caro. Da vet jeg at det blir bråk. Men å holde seg rolig...ikke bevege ett alerede stramt bånd er ikke av det enkleste...tankene raser. Tror jeg holdt pusten.

Hører plutselig en stemme" be hu om å sitte..jeg vet hvor HU bor så jeg kan følge henne hjem igjen" En dame som vi passerte tidligere er på vei tilbake. Jeg puster letta ut når jeg hører at det er en tispe.

Damen tar taki sheferen som loggere og er tydlig en snill jente. Noe man desverre ikke vet når en hund kommer settende i fullfart. Den busta en del så jeg HÅPA den ville trekke seg HVIS caro gjorde utfall.

En annen ting... hvor i svarte #¤%&/()=? var eiern til denne hunden? Det ene er at jeg som hunde eier føler en vis usikkerhet når en hund uten fører kommer i full fart... men å la en hund som ikke holder seg innenfor tomte grensa og løper rett ut i veien, ikke være sikra på noen måte enten med bånd eller i hundegård.... grøss!! Håper at dette var ett av de vonde fortvilende uhellene som skjer oss alle en eller annen gang i livet. At de som eier denne hunden tenker..."takk å lov så gikk det bra denne gangen... dette skal ikke skje igjen" For den hunden og jeg hadde oddsene på vår side denne gangen.... Er ikke sikkert noen av oss har det neste gang..... glad det gikk bra denne gangen :)

Nå skal jeg krype under pleddet i sofan..krølle meg sammen slik knoll og tott gjør (les caro og lex).... og håpe at kennelhosten går over snart for oss alle sammen.

( til info, kennelhoste er det samme som influensa på oss menneker, vet det er lesere av bloggen som ikke har hund)

Ingen kommentarer: