Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



onsdag 12. november 2008

Arr i sjelen.

Det at man påvirkes av ting man opplever i barndomen finnes det ingen tvil om. Det jeg skriver om nå er sant. Det har sjedd.

Som barn er man prisgitt de voksne man har rundt seg. Og noen kommer borti mennesker som aldri burde hatt noe med barn å gjøre. En av disse barna kom borti en lærer som gjorde noe den lærern aldri skulle ha gjordt. Overgrep, det startet med ordet "har pappan din vist deg hvordan du koser med tissen din?" Det starter uskyldig, og nei er ett ord man ikke får brukt fordi lærer er pedagog og går på barnets samvittighet. Det resulterer i at barnet må ha denne lærers kjønnsorgan i sin munn. Når barnet brekker seg fordi kjønnsorganet er for stort får barnet kjeft. Barnet sier i fra til sin klasseforstander og får ingen hjelp. Den lærer som har starta overgrepene, avslutter med to fullbyrda voldtekter. Etter at barnet har bedt sin klasse forstander om hjelp. Barnet er 9 år når dette skjer.

Barnet vokser opp og episoden er fortrengt for en stund. Men slike ting har en tendens till å komme til overflaten. Enten mann vil eller ikke. Slik gikk det for dette barnet også.

Og veien tilbake til ett liv er forsatt ikke ved veis ende. Den er full av motbakker. Mange av dem.

Er du en av dem som har opplevd overgrep, ikke gi opp.... Bit tenna sammen og gå opp motbakkene. Er det noen rundt deg som vil gå motbakken med deg.. la de gjøre det. Du trenger de rundt deg. Jeg vet.. for jeg er det barnet jeg skrev om.

Jeg har hatt gode venner som har hjulpet meg på veien. Jeg har hvert utrolig heldig med pyskologen som hjelper meg på vei tilbake til det som kan kalles ett liv. Jeg har fortsatt dager hvor overgrepene dukker opp igjen. Men for hver gang de dukker opp gjør det mindere vondt. Smerten avtar. Man greier å puste, og man greier endelig å se fremover.

Ett tips til, er du utsatt for overgrep, anmeld det. Det gir din overgriper en wake up call. Er barnet under 10 år er det 25 års foreldesestid. Ikke la din overgriper ha makt over deg. Ta tilbake makta og si til din overgriper at du valgte feil person. Denne personen skal fortelle deg at det du gjorde var galt. For det er ikke din feil.

Vet at det er lettere sagt en gjordt... men jeg vet at du greier det. Først av alt fortell det til noen du stoler på. Ta tilbake livet ditt....

Spørr meg ikke hvorfor jeg skriver om dette på bloggen min... jeg følger min indre stemme. OG den fortalte meg at jeg burde skive om dette.... Nå er det gjordt.

Håper at dette kanskje kan hjelpe noen der ute til å ta steget... få tilbake livet sitt. Arrene i sjelen blir gradvis blekere...og etter en tid... så greier man å leve med arret. La såret få gro, la arret få tid til å blekne...

Kjemp, ikke forbli ett offer... det er en lang hard vei å gå, men den er verdt det. Man får en følese av frihet.. Livet åpner sine dører og man slipper ut av fengslet din overgriper satt deg i.

Ingen kommentarer: