Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



tirsdag 1. desember 2009

1 desember..

Det vil si at det er 23 dager igjen til jul..litt over 3 uker. Her er alt under kontroll.

Trente spor på søndag....lex plukka pinner som bare søren han...trente lp på lørdag...brå stopp ståen er på vei tilbake. Planlegger stevner jeg skal delta på. Nå er det på tide å kaste seg ut i det..ta ting som det kommer..ikke gjøre som jeg gjorde med caro...vente og vente, til slutt var det forsent.

Har sliti med en del angst og uro de siste dagene..og fant ut at en tur i skogen ville gjøre både lex og meg godt. Det er en eller annen hund som luftes rundt 9..for da skal lex på død å liv ut. Og jeg er en av de som ikke orker forkost med engang jeg våkner og fant ut at jeg lar lex få tømt tanken, så inn å spise frokost, dernest tur i skogen.

Jeg tror aldri jeg har sett lex løpe så mye som han gjorde i dag...han løp og løp og løp under hele turen. Det var ikke løpe og stoppe 2 min...det var løpe...rulle rundt på snø flekkene og løpe igjen. Vanlig vis pleier lex å løpe max 20 m unna meg...i dag hadde han ekstremt mye energi i kroppen. For han løp og ble periodevis borte en 10-12 sek....hadde caro gjordt det samme ville jeg blitt redd og usikker..men lex han finnes det ikke noe vondt i..han prøver å leke med det meste..og han er usikker på store dyr. Så jeg er ikke akkurat redd for at han skal jage vilt....lex fant ut at fattern gjemmer seg blir jeg borte..men jeg gjemte meg ikke godt nok før siste km på turen... de gangene jeg gjemte meg før den siste km...da fant han meg ganske raskt og forsvant ganske langt unna...men siste gangen jeg gjemte meg...da fant han meg ikke...så da plystra jeg en gang...og han jobba hardt for å finne meg...til slutt syntes jeg så synd på lex...og var redd for at han skulle løpe bakspor...for han var ikke sikker på hvor jeg var...så jeg reiste meg opp. Da var lex glad, men det var ikke mange meterne før han tok seg en liten runde til..men den var rimelig mye kortere en de andre. Så fra nå av blir det gjemme seg godt...veldig godt og det på ett sted hvor jeg ikke behøver være redd for å møte andre tur gåere....jeg veit at lex er snill...men det tror nok ikke de som ev ser bolla komme løpende i fullfart mot dem med smilet sitt tror helt på at den store rottisen med de store tennene er så snill som han faktisk er. Stor er han jo også....som de jeg trener bruks sammen med sa..."hadde jeg hørt den dundrende lyden der bak meg når jeg gikk tur i skogen ville jeg flytta meg"

Man kan høre at lex kommer på jorder osv...men i skogen er han ganske lyd løs...så sant han ikke løper på tørre trær og knekker greiner...skal sjekke lex etter på..for jeg hørte en ganske stor grein knekke inne i skogen...bare sjekke at han ikke har fått noen store skrubb sår ol.

I morra er det endelig trening på oss igjen..han har ikke hosta siden hoste kula forgje onsdag, så da kan man si han er friske meldt.

Torsdag blir det antaglig masse trening på lex...først bruks, så lp med sheferhund folket dernest innetrening på ullevål. Så er det helg...og da har man også noen planer.

Neste uke blir det nok mere skogsturer på lex og meg...lurer egentlig på hvorfor det er så utrolig vanskelig å komme seg på tur ut i skogen....er mere det at man våkner seint blir fort mørkt og man bor ett sted man veit at det er gangske mange andre som bruker skogen også...og her jeg bor er det båndtvang året rundt...derfor jeg bare slipper lex på steder jeg veit at det er minimal mulighet for å møte folk. Eller jeg har full kontroll slik at jeg kan får lex inn til meg lenger før folk føler at de utsettes for en rottis i full fart.

Jeg veit ikke helt hvorfor men all gleden og julestemninga er blåst vekk...har en mistanke om at det har med minner å gjøre...denne tiden i fjor var da jeg fikk mistanke om at alergi medisinene til caro ikke funka lengre....og lex skal det tase alergi test av..for min egen psykes skyld.

Det blir min julegave i år...får peace og mind...trur ikke det er så dumt jeg...tar vel testen neste uke tenker jeg...ukene bare flakser avgårde....brått så er det julaften og da har jeg fårhåpentlig vis en del svar på ting å tang..:)

Ha en fin tirsdags kveld....:)

Ingen kommentarer: