Kjærlighet.

Det finnes mange former for kjærlighet...for ikke å snakke om kjærlighet på pinne...der finnes det også en hel haug av forskjellige smaker...noe for en hver smak. Noen liker den litt sterke med tyrkisk pepper inni...andre søte frukt smaker og de som liker sjokolade kjærligheten. Så har du de som liker alle sammen.

Det jeg er litt ute etter er kjærligheten som aldri dør...som består uansett hva slags og hvilke motstand den møter...den brister ikke. Verden og hat, sjalusi osv gjør det den kan for at den skal revne...men kjærligheten er for sterk.

Jeg har av en eller annen grunn tenkt ganske mye på mine besteforeldre de siste dagene. Begge er godt bort..og det var vel de mest godhjerta menneskene jeg noen gang har møtt...de var begge kristne..og de var gode kristne...de ga bort sin siste kr til den som kunne trenge den mere en dem....de synes nok ikke alt som sjedde i den store verden var like bra..men de fordømte aldri noen. Det var ikke prat om at de var bedre en andre...de hjalp og støtta så godt de kunne.

Jeg må si jeg savner dem..for de hadde en varme i seg det er lenge mellom hvergang du opplever, jeg er ikke ute etter å "helgen" forklare de...mere at det var ikke så mange av dem der ute.

Mormor var den som var den usikkre litt forsiktige, og som ofte gjorde morfar litt oppgitt...men han lot ikke oppgittheten få råde lenge....og mormor som fikk all den støtten hu trengte av morfar. De var turtel duer...vi som stod rundt viste at når den ene gikk bort ville den andre følge etter ganske så raskt...regna med at mormor kom nok til å dø fortere hvis morfar gikk bort en motsatt.....

Det var ikke det som sjedde. For en kveld lurer morfar på hvor det blir av mormor når de skal legge seg...da sitter mormor bare å babler utforstående...ambulanse tilkalles...og det oppdager en svuls på hjernen til mormor. Husker ikke lengre datoen dette hendte... men hu leges inn på sykehus og der blir det etter undersøkelser gitt beskjed om at mormor ikke har så lenge igjen å leve. Husker hvor lang tid det gikk fra diagnose til hu gikk bort, men tror det er like etter sin bursdag...80..(tror jeg) så sovner hun stille inn. Dette sjedde i juni, i juli drar mutter og jeg sammen med morfar opp til hytta i vaset som var en viktig brikke i livet til både mormor og morfar. Vi er der en ukes tid...så dra vi hjem. I august...slutten av august, mulig i begynnelsen av september samme år som mormor dør...ringer mutter meg...morfar har død. Han hadde gjordt det han elska her i livet...(noe det ikke var mye av..han elska livet generelt), han hadde hatt kvelds andakt med ungdomer, og på vei hjem i bil...noe han også elska..så stopper hjertet og han kjører ut i grøfta på mot satt side av veien..over en bakketopp......og en lastebil som vist nok kommer ikke lenge etter at de hadde hendt ser morfar av en eneste grunn...han sitter i en lastebil. Jeg er ikke i tvil om at det var noe som passa på at morfar ikke traff mot gående traffikk...og at den lastebilen kjørte der akkurat da.

Du kan trygt si at vi ble litt sjokka..ja vi viste at kjærligheten mellom dem var sterk, og at morfar ville slå følge...men ikke så raskt etter på.

Fikk vite i etter tid at morfar hadde prate med noen i menigheten de var i, han hadde sagt at edna (det het min mormor) venta på ham...hu hadde stått ved porten og sagt at han måtte komme..det var så fantastisk der hu var.....

Jeg veit at de som ikke tror, synes at dette er bare visvass fra ende til annen...og det skal de få lov til å mene.

Jeg veit bare at minnene mine om min mormor og morfar er det næremeste jeg kommer den perfekt beskrivelsen av ekte kjærlighet...for jeg blir så varm i hjertet mitt...og jeg smiler når jeg tenker på det to turtelduene..... Jeg tenker på alle stundene sammen med dem...jula sammen med dem....og jeg savner dem...de hadde så mye å lære bort når det gjaldt neste kjærlighet.

Jeg kommer aldri til å bli ett så godt menneske som det de var..men jeg skal prøve. Og de kommer alltid til å få frem ett smil om min munn.

Jeg kunne skrevet mye mere om dette...beskrevet kjærligheten som oppstår mellom mennesker og dyr....for den er også unik....og den er også veldig god..desverre så er det noen av oss med disse dyrene som ikke får oppleve den kjærligheten så lenge som man håper på.....veit at jeg hadde tanker om aldri mere hund, dyr når jeg mistenkte at lex hadde alergi....for den kjærligheten er så intens og sterk, at den knuser oss når den tar en brå slutt...eller man opplever at den altid blir forkorta..gang på gang....så jeg skjønner godt at man tidvis ikke ønsker flere dyr...og luerer på hva som er vitsen....de blir jo røska fra en så altfor fort alikevel....og det får være opp til en selv om man våger å ta en ny sjangse på den type kjærlighet igjen.

Jeg veit at den kjærligheten som er mellom menneske og dyr...den er like sterk som den kjærligheten som var mellom mormor og morfar. Og på mandag kommer jeg til å sende noen som antaglig trenger det noen ekstra tanker....

Kjærligheten kommer i mange variasjoner og styrker...men en ting er helt sikkert...ekte kjærlighet er den sterkeste av alle....

Ikke glem det oppi julestresset...ha en fin helg alle sammen :)