Diagnose.

Kan det være greit å få. Det gir en noe å ta taki. Jeg kjenner mange som sliter med det ene eller det andre..noen sliter faktisk med begge deler. Og noen av dem som sliter med det ene eller andre eller begge deler, er uten diganose på hva de sliter med. Det er det forskjellige grunner til. Og jeg skal ikke gå inn på deres grunner her. Mere hva jeg selv føler.

Jeg skrev i ett innlegg at jeg har starta med behandlinger igjen. Hva slags behandlinger er ikke så viktig. Det viktige er at man har start med dem.

Jeg har ofte lurt på hvorfor ting blir som de blir. Føler at jeg gjør det alt for at ting skal bli bedere men føler veldig ofte at det ender med noe verre. Og enkelte ting greier jeg helt enkelt ikke å løse. Nå vet jeg at det er ikke altid ting lar seg løse...sånn er det bare.

For noen så kan sikkert en diagnose være vondt å få, det kommer nok helt annpå hva man sliter med, enten det er det ene eller det andre. Kan nok tenke meg at det å få en diagnose som går på at man har en veldig alvorlig sykdom ikke er noe særlig godt. Og man ønsker kanskje å være den diganosen foruten.

Men...det er altid ett men...da har man iallefall et utgangs punkt og man kan legge en slags slagplan på hvordan gå videre. Uten en diagnose så blir man gående å leite og kanskje leite på feil steder.

Jeg har fått en diganose...en som er ett slags samlings ord for flere ting. Hva det er spesefikt legger jeg ikke ut her... Men lettelsen når jeg fikk ett navn på det jeg sleit med var ganske deilig. Det kom ikke noe enkelt svar på hvordan løse det jeg sliter med, men jeg har noe å forholde meg til. Og jeg kan si til de som må vite hva jeg sliter med. Det har ett navn og er ikke bare noe difuse ting som svever. Det var litt godt å ha en bås å kunne legge ting i..slik at det ble enklere å jobbe med det man slet med. Kunne skille hva som bare var "tull" og som var reelt i forhold til diagnosen jeg fikk.

Jeg er en faiter på godt og vondt...og jeg er sta som ett par hundre esler. I går var jeg til behandling og jeg fortalte at det er ett sted jeg ikke kommer videre. Jeg jobber og sliter med å komme meg videre men det bare stopper opp.

Det å da få vite at det at man ikke kommer videre er typisk for den diagnosen jeg har fått..få vite at det ikke har noe med styrke å gjøre..det var faktisk noe jeg ikke kunne gjøre noe med på egenhånd...uansett å mye jeg kjemper, var ganske deilig. For da kan jeg bruke de kreftene som har blitt brukt på det omerådet, flyttes til ett annet. Og så til slutt, når man vet litt mere kunne finne en annen måte å komme seg videre på. Det er faktisk for meg ganske befriende. Jeg fikk vite hvorfor jeg på enkelte plan ikke kommer meg frem over.

Det finnes ikke noe enkelt svar på hvordan jeg skal greie å komme meg vidre med det jeg sliter med...men jeg veit at jeg må starte ett helt annet sted :) Og det for ta den tiden det tar :)

Ble ett litt dypt innlegg denne gangen, kanskje det kommer av været som har hvert de siste dagene..eller at det har hvert litt tunge dager i det siste vites ikke.

Uansett..ha en fin fin helg :) enten du har en diagnose eller ikke :P