Besøk hos vetrinæren.

Da er det unna gjordt. Noe jeg har grua meg til ganske lenge. De som kjenner litt til meg og hundene jeg har eid, veit at jeg har eid syke hunder. Og med det liggende i rygg margen, så har jeg gått å venta på at HD til lex skulle vise sine spor.

Det er ett tve egga sverd for meg å ta de bilden av lex sine hofter. Det å få bekrefta at noe er galt, eller få se at ting ikke er så ille om frykta. Så jeg brå bestemte meg for å bare dra og ta bildene av lex sine hofter. Få det unna gjordt.

Hjertet i halsen, lex som på sin måte forteller at han er på vetrinær kontoret...det gjør han ved å "prate" lage masse pipelyder og faktisk nesten ule. Dyre pleierne trenger ikke akkurat si at vi er kommet. Vetrinærene hører det veldig godt!

Jeg er ganske sær hvilken vetrinær som får komme i nærheten av min hund. Harald small er en av de få. Og vel vitende om at han var på dyreklinikken og dyre pleierne veit at bare han får se på lex, var det vår tur.

Lex er veldig opptatt av det som skjer rundt han, så det å dope lex er ikke helt enkelt. Han får det han skal ha, men pga adrenalin ol så er han ikke helt borte. Men så lenge jeg er der så er han rolig å slapper av. Og det å løfte en slapp rottis...det er ikke veeldig enkelt. Vi fikk han på bordet. (før han ble dopa tok han sats og hoppa opp på rønken bordet. Og det er ca 1 m høyt. ikke noe problem for kenguruen min) Vi fikk tatt bildene og de ble fremkaldt.

De minuttene før bildene vistes på skjermen var tøffe...og når de endelig kom frem kjente jeg ikke igjen hoftene til lex fra forgje gang vi tok bilde. De lå denne gangen godt inne i skåla, og det var ikke noe tegn til sekundere endringer på selve kulen på hofte beinet. Den ene hofta lå vel ca 1 cm lengre ut en den andre.

"dette ser bra ut" sier Harald...han forstørrer bildene og ser på hofteledene..og hoftekulen. Den nedre delen av hoftekulen, den som er festa til hoftebeinet...der er du at det er litt markeringer. Jeg kjenner klumpen i halsen..når vil jeg merke noe til det? Ser på Harald og jeg tror han skjønner at jeg er spendt for jeg trenger ikke si ordene når vil jeg merke noe til dette. Han sier etter å ha tenkt seg godt om.." du vil nok merke det på hunden etter hvert...sån rundt 10 års alder...og det er vel gjenomsnitts alderen til en rottweiler"

Da kjente jeg klumpen i halsen....og det var en goood klump i halsen. Jeg smiler og sier at det var gode nyheter. Vetrinæren ber meg fortsette med det jeg gjør med lex. Og nok en gang beskjed om ikke trekking og kløv, eller masse herjing. Det siste pga led båndene til rottisen. De har en tendens til å bli sprø etter hvert som hunden blir eldere. Ingen fare..lex har ikke fått lov til å herje mye etter at jeg så hvor langt ut hofte beina var i forhold til hofte skålene.

Jeg har hvert og er overbekyttende når det gjelder lex og aktiviteter han får være med på. Og det har vist seg å ikke være så dumt. I år så skal det bygges opp ett bedre muskel grunnlag en jeg fikk gjordt i fjor. Alt skal skje rolig og gradvis :)

Vetrinæren skrøyt også over hvor fin lex var...bra med muskler, ikke feit og han smiler å ser på meg og sier..du ville nok fått høre at han var for tynn hadde du stilt ham ut. Jeg har fått høre det sa jeg da og smilte tilbake. Og sa til Harald at jeg har en hund med HD og det skal ikke ett gram fett mer en han trenger. Noe jeg fikk støtte får fra vetrinæren på :)

Lex har fortsatt D hofter, selv om hoftene så ut som b/c hofter og dette fordi han har sekundere endrigner på hoftene. Harald var også inne på det med avlsening, for jeg sa at forgje gang hadde han D hofter og nå lå de jo godt inne i skålene. Vetrinæren sier at det er ritktig og lex har fortsatt d hofter fordi det er endringer i leddet. Samma for meg. Lex er en like bra hund for meg uansett. Det viktigste for meg er at det ikke var store forkalkninger der. Og at det med denne farten vil ta laaaaaaaaaaaaaaaaaaaang tid før han kjenner noe til hd sin :):):):)

På vei til vetrinæren fortalt bilen min meg at det var noe galt med den. For det kom en seriøs skrape lyd...sånn metall mot metall lyd fra venstre forhjul. Og det var ikke noe samenheng i lydene. Det kom når jeg svingte..så plutselig når jeg bremsa...så plutselig på rett strekke uten dump..så med dump...så stille en langs stund både i sving og dump og under bremsing for så å lage lyd igjen.

Det står igjen 3000 på lånet til bilen...og det er vel slik det er med biler...de holder akkurat så lenge du har lån på den..så sier den takk for seg.

På torsdag så skal bilen min få sin diagnose...kan jo bli spennede å se om det blir å pansjonere forden og ta beina fatt...eller om den greier seg litt til uten at det koster for mye.....det finner jeg ut av på torsdag.

Ha en fin fin dag :)