Styrke.

Og da tenker jeg ikke på fysisk styrke, men mental styrke. Har sett litt på tv i det siste, sett på forskjellige dokumentarer på tv. En var om en mor som fikk ett sterkt hendikapet barn fordi legen som tok i mot barnet gjorde noe feil under fødselen. En annen dokumentar tok for seg en som levde med en kone med alzheimer. Har sett programmer om folk som lever med kreft. Og det som slår meg er den styrken disse menneskene viser. De møter dagene med oppbretta armer og klar for det dagen koster av dem. Klart de har dager med nedturer og tunge stunder. Men de velger å reise seg opp igjen og gå på videre. De imponerer meg veldig.

Det jeg også har lagt merke til er at de selv ikke ser på seg selv som sterke men, de bare lever det livet som ble gitt dem. Og går ting på tverke..vel, da prøver de på nytt igjen.

Jeg har observert mennesker rundt meg og prøvd å se om jeg kan finne noen som er svake. Kan ikke si at jeg kommer på noen... For meg er mennesker som er sterke de som tørr å gjøre noe med situasjonen de er i. En situasjon de ikke er fornøyd med..de prøver å gjøre noe med den. Enten at de endrer ting, eller at de velger å se på livet med ett positivt fortegn. Og alle som har opplevd litt her i livet vet at det er ikke altid like enkelt å se det prositive i det negative. Når man har mottatt det meste av byrder livet kan gi, kreves det mye å se det positive i situasjone man er i. Det er også en slags styrke.

Tenker da på damen som fikk et sterkt hansikappet barn, hu sov max 4 t hver natt. Det var ekstremt mye ekstra jobb og mange turer til sykehus. Mannen og faren til barnet forsvant, han var fortsatt med i sønnens liv men bodde ikke sammen med sin sønn og sin "kone". Damen sa at sønnen var en gave og hu var utrolig glad for hver time hu fikk med sinn sønn. Han var en gave til henne og beriket hennes liv en hele masse. Da er man sterk og velger å se det som er bra i en situasjon.

Samme med han som hadde en kone med alzheimer...han så sin kone forsvinne mer og mer foran sine egne øyne etter som tiden gikk. Han valgte også å nyte de gode periodene til sin kone. Se det som var å se av positivitet. Da er du i mine øyne ganske sterk.

Det er ikke bare disse som er sterke mennesker.. De er sterke de menneskene som hverdag må presse grenser, så må greie ting på egenhånd. Ikke minst de som sliter med sykdom selv. Det å flytte grenser...egne grenser. Om det er angst eller andre ting. Hvis du greier å gjøre noe med situasjonen du er i..uansett hvor lang tid det tar og hvor kort eller langt det steget er...så er du sterk. Glem aldri det!

Ønsker dere alle en fin uke...sliter du med noe...alt starter med det første skrittet..om det bare er en mm av gangen så er du på vei frem over! Og trenger du en pust i bakken er det også lov! Er sikker på at det er ganske mange der ute som daglig vinner noen små eller store seire over ting de gjør her i livet.

Vær stolt av det du har greid..gi deg selv en klapp på skuldern og fortsett videre på din ferd her i livet :)