Endelig.

Og det som er endelig er at jeg er blitt flinkere til å høre på magefølesen min og koble ut støy som ikke har noe med det som passer med stemmen og det maganfølesen min sier. For er det noe det er mye av når man trener hund så er det støy. Og det er mye unødvendig støy. Skal innrømme at jeg til tider lar meg distrahere av støyen og er med på det selv.

Hvis dere lurer på hva jeg mener med støy så er det bare å komme seg inn i ett miljø hvor man driver med trening av noe slag og det er prat om resultater osv. Veit det finnes overalt, og før lot jeg meg distrahere. Nå gir jeg fulstendig F. Jeg orker ikke, det stjeler så mye krefter fra det jeg bør ha fokus på og jobbe med. Jeg kan bare feie for min egen dør. Og det driver jeg med nå. Og det er ufattelig deilig å være der igjen.

Ser ut som planene mine for å få til fellesdekke med lex er det rette. Det kommer til å ta tid, det er ikke de store endringene fra gang til gang men det er endringer som går i riktig rettning. Og veien jeg går er ikke ett tips men flere som det er på spor treningene. Hører på tipsene...peller ut det jeg føler passer til Lex og meg. Og setter planen ut i livet. Har også justert litt på mine måt. for jeg ser at det er ganske mye jeg skal ha inn får å nå hovedmålet mitt. Og jeg veit ikke om jeg har den tiden. Det kommer helt an på HD til lex. Skal ta noen bilder av ham denne høsten så får vi ser hva de sier. Jeg skal ha ham opp i kl 3, og det vil jeg greier forutsatt at helsa holder og ikke for mange uforutsette ting skjer. Sattser på å få lex opp i eliten..håper bare vi har den tiden jeg trenger. Og det er det bare tiden som vil vise.

Jeg er ikke deppa over at jeg må justere målene mine, jeg synes det er deilig å ha satt noen detaljerte mål, se for meg hver eneste øvelse som ligger foran oss..og sist men ikke minst. Gleder meg til å prøve å feile :) For meg er det livet...surre litt for meg selv, teste ut litt forsiktig på hvordan løse det man sliter med. La hjernen få lov til å jobbe sammen med magan og hjertet. Da trives jeg. Trives best med å surre litt for meg selv...surre med ting på steder jeg slapper av, har skuldra senka. Merker at tryggheten og sikkerheten på ett par steder er på vei tilbake. :)

Jeg kan ikke gjøre ting i andres tempo, det er det svært få som kan. Lex foteller meg at vi er på rett vei. Merker det på måten han er på.

Verden ligger for lex og meg sine føtter.....og den skal vi erobre på vår måte :)

Ha en fin uke....:) Her blir det masse å gjøre..bjerke, og litt andre ting :)