Søvnløs natt....

Når man har hund vet man at det skjer uhell og at det det kan smelle mellom bikkjer. Greit nok. Jeg sitter nå å skjelver... har en puls på 200 eller noe der omkring.

Siste luften, begge bikkjene da det på denne tiden IKKE er andre ute å lufter... det har man finni ut... Mennesker er vane dyr. Jeg går ett sted hvor det er mørkt synes å skimte ett menneske med hund, og får dratt til meg mine uten for stien og ser at der er en av naboene som eier en rottis hanne som ikke er glad i mine. Vanlig vis går vi vær vår vei, og jeg rekker å tenke hvorfor går du mot meg nå... du kan jo ikke ha sett meg. Hu passerer... jeg greier å holde igjen mine, får roa dem, den andre rottisen fortsetter å utagere og fører stopper mer eller mindre opp. Jeg mister forteste og hundene drar meg mot utagerende rottis. Jeg stopper i noen trær og regner med at hu får dratt sin unna og forbereder meg på utskjelling. Men nei, damen HAR SLUPPET bikkja si... Jeg holder igjen mine uten å vite dette. Jeg holder slik at hu skal få dratt sin unna. Det første angrepet er over... og forventer nesten at hu for dratt unna sin. Nei da... så barker de i hop igjen... JEG LIGGER PÅ BAKKEN..NÅ MED BIKKJENE SLÅSENDE PÅ MEG!

Gjett hva damen gjør... hu stikker av.... hu skal hente hjelp..hu lar meg ligge der hjelpeløs mens bikkejen slåss oppå meg fortsatt! Så nå er jeg ALENE. Vet ikke hvordan men jeg for karra meg opp, for caro unna, og prøver å få rottisen som har bitti seg fast i lex til å slippe. Den slipper til slutt. For jeg gir meg ikke før han slipper.. Så når hjelpen damen har hentet kommer, så har jeg...som ikke er noe særlig stor eller særlig truende alle bikkjene ROLIG. Så hjelpen kan bare ta taki hunden sin. Vi blir enige om å dekke skader på egen hund. Han går jeg prøver å få igjen pusten. Møter damen lenger ned som lurer på hvordan det går med meg...og sier at hu bare slapp bikkja for å la de gjøre opp!!!!!!!!! Jeg er rimlig full av adrenalin og tenker på at nå kommer utskjellinga... Den kommer aldri.

Vel hjemme få jeg ringt en venninde som skal hjelpe meg med å sjekke skader... jeg skjelver som en idiot og armene mine virker av en eller annen grunn dårlig. Lex har en nakke full av riper og skrubb sår, to hull og ett kjempe skrubb sår. Caro har tre ripe ved strupen. Verste er at lex var bak meg når den andre rottisen fløy pån....

Nå, som bikkjer er sjekka, ingen av dem i sjokk...vel da kommer tankene... Hva som kunne ha sjedd. HVIS den dama anmelder meg... noe jeg tviler på... så kommer det en mot anmeldese på at hu etter lot meg i en livsfarlig situasjon. Jeg kunne i veste fall fått en av bikkjene i trynet. Grøss.

Jeg vet at jeg går en søvnløs natt i møte, vet også at dette var ett uhell... men alikevel så venter jeg på utskjelling og føler skyld. Har en mistanke om at jeg fortsatt er i sjokk. Men en ting skal den dama ALDRI ta fra meg. JEG og JEG aleine takla 3 rottiser som slåss. OG JEG ALEINE hadde konroll over dem når hjelpa kom. Det kommer ingen til å greie å ta fra meg...ever!

Luerer på hvordan det gikk med den andre rottisen.... Håper ikke den har mere skader en lex. Er ikke dens feil at dette skjedde.

Tenk at det gikk så bra som det gikk. Ja lex har sår... men det kunne gått så ekstremt mye verre.. både med bikkjene å meg... Jeg skal nå prøve å legge det som har sjedd bak meg... håper den andre parten gjør det å.... Det vil tiden vise.

Nå krysser jeg finger for at lex og caro unngår infeksjoner og at denne saken ikke får noen etter spill.

Håper sjelvingene og kvalmen min blir borte...har takk å lov slutta å blø neseblod. Er trøtt men trørr ikke legge meg... sukk. Det nye er fikk en hard start.