Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



onsdag 14. januar 2009

En fin opptur :)

Jeg dro på trening i dag. Det var med en mage full av vonde knuter, og ett hjerte som løp marton. Første delen på treninga var å være trenings koordinator på klubbtreninga. Mikkel og jeg hadde den oppgaven. Og det er flere ting jeg setter pris på med mikkel, men en av de tingene jeg setter mest pris på er at vi greier å være enige om å være uenig. Vi har vær vår måte å til nærme oss ting på. Så gruppa i dag var så heldige at de fikk to alternativer. Mikkels og mine. Det tror jeg de satte pris på. Fant vel også ut at det å ha hatt ganske mange kurser gjør at man greier å overse ting. Men det løste seg det også. (hvis dette virka kryptisk, så er det meningen..hi hi hi)

Etter å ha drevet å koordinert, så dro jeg å lot hunden løpe fra seg før vi prøvde oss på innetrening. Den jeg grua meg mest til. Jeg var kvalm, men fant ut at vi hopper i det. Tar ut lex, han drar som en idiot men han greier ikke dra meg overende. Og vel inne i hallen så er fokuset hans mest på meg. Men jeg kjører en kort økt med masse gobiter da jeg ser at nakken til lex ikke setter pris på det. Lex har skummelt høy smerte terskel, så her har jeg ett kjempe ansvar. Måten jeg ser at det ikke er fodt rundt nakken er med strup. Så etter en kort økt, får caro en fin kort økt. Begge bikkjene er gira på å jobbe og ligger veldig høyt. Så her blir det å roe. Men deillig at ingen av dem utagerte..kjempe deillig.

Gleder meg til sår og skrammer er borte på begge bikkjene, caro har klødd opp ett skjult sår. Så det blir rolige dager, vel, det blir kjøre steder å lufte uten bånd.

Så helt til sist. Til dere som har sendt meg mailer, som har gitt meg så god feedback å støtte, ikke minst på trening i dag, så kommer en på treninga bort og sier at hu har lest bloggen min og at hu førstår hvordan det er. Jeg husker desverre dårlig navn... men det var utrolig koslig. Samme med mailen jeg fikk fra en jeg sikkert har møtt men ikke husker hvem er...(rødme) Som sender meg en kjempe koslig mail. Har mottatt dem og støttende sms de siste dagene/døgnet. Og det har gjordt utrolig godt. Føle at folk man vet hvem er av utseende, viser en så stor omtanke varmer ett usikkert "hjerte". Tusen tusen takk.

Har aldri mott så mye omtanke i mitt liv.. igjen, tusen tusen takk.

Sov godt alle sammen. Det skal jeg ;)

Ingen kommentarer: