
I går så kom vi seint hjem fra trening, man var litt sosial og pratet etter treninga, altid koslig det. Så når det var på tide å legge seg, var kl forbi midnatt. Lex har lagt seg til ro i buret sitt og er klar for å sove. Jeg og caro er også klare. Vi legger oss...
Av en naturlig grunn var det varmere på soverommet mitt i natt. (har hvert mild vær) Og caro pleier sjelden å ligge så lenge i senga mi av gangen. Han hopper opp...finner seg en plass unna dyna vanligvis, men ikke denne gangen... neida... sirkel gangen man har for sørge for at underlaget er best mulig tråkka ned, de kommer nærmere og nærmere meg... at han tråkker meg på føttene..beina...det blåser han litt i. Han later som han ikke ser meg.... men legger seg i sikkerhets skyld slik at han ikke må titte på meg. Men han blir ikke liggende lenge... dundyne var vist litt for varmt det gitt, så det ble mye tråkking for ett minutt, max, i senga....
Mye har jeg opplevd i senga.. men å blir forsøkt tåkka ut av den har jeg aldri opplevd :9 en gang må være den første sies det...
Det er utrolig hvor flinke hunder er til å late som de ikke ser deg, eller prøver å skjule at de vet at det de driver med er litt på kanten... ikke helt lov. Men så lenge vi ikke ser på fatter, så går det nok bra. Da er det sikkert lov. De er noen evige opptimister disse dyrene. Man kan ikke annet en elske dem... sånn når alt kommer til alt.
Ha en fin dag :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar