Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



søndag 4. januar 2009

Dagen der på....

Jeg sovna vel ved 5 tiden på morran. Og våkna ved 10 tiden. Så det ble noen timer med søvn. Ikke sammenhengende men søvn.

Jeg er fortsatt prega av det som sjedde, men er roligere i dag en i går. Det er en tanke som går igjen og det er...Lot hu meg virkelig bli alene med 3 rottiser som slåss..... Vet hu gjorde det med der er litt ufattelig på ett vis.

Har funnet flere sår på lex og har barbert bort gangske mye pels på nakken. Legger ut bilde på bloggen i morra. (litt mørkt inne, trenger mere lys og har bare mobil kamera)

Lex var vansklig å håndtere i går, noe jeg skjønner. Vi mennesker driver å klipper med noe som bråker i nakken og finner sår. Næremer oss ett av de største sårene som fortsålig nok er ømt. Men lex han skjønner at vi må. Og det at både jeg og solvor, som hjalp meg, er rolige men bestemte gjør at lex roer seg. Og ved å gi godbit når han sitter rolig skjønte han det fortere :)

Var litt spendt når jeg fant ett omeråde til som var ca 5x5 cm som måtte barberes, om lex lot meg barberen. Han gjorde det...satt helt rolig. Lot meg klippe. SÅ vi gjorde det riktig i går.

Siden nakken til lex er veldig sår, så blir det minimalt med halsbånd, og jeg har ikke ork til å henge etter lex i sele. Så frem til det har grodd blir det å kjøre til steder lex kan luftes løs. Vil ikke gjøre sårene verre ved å ha på halsbånd. I dag dro vi til ett av stedene vi trener på. Det var ekstremt kaldt. Og vi ble ikke lenge der. Caro halta litt på forbeinet, selv om det ikke er betenelse i kloa lenger ligger nok nervene litt langt ut.

Ingen av hundene viser noe tegn på at gårs dagens hendelse har satt noen dype spor. De løp rundt og koste seg i stad. Det er dog mindre leking inne. Med tanke på de blå merkene jeg oppdaget i dag på meg selv, og hvor støl jeg er i arma, beina og ryggen så må jo bikkjene ha det enda verre med musklene sine. Blir spennede når jeg skal lufte lex aleine der det sjedde etter på. Og jeg kan love deg at det ikke blir samme tid som i går. Og det blir en og en. Ikke fordi jeg ikke tørr gå med begge to, men fordi jeg ikke kan ha halsbånd på lex som gjør at han er lettere å holde igjen.

Har ikke hørt noe fra de andre, jeg vet hvor de bor men har ikke noe behov for å oppsøke dem. Ser jeg de vil jeg spørre om det ble skader på hunden og thats it.

Jeg vil også takke de som støtta meg når panikk og usikkerhet slå ned i meg i går. Det gjorde godt. Også godt å møte støtte på hva jeg burde gjøre skulle det komme en anmeldese på meg.

Har sjekka vær varsle, når onsdagen kommer så kryper gradestokken her på rett side av -10 tallet og til helgen er det faktisk spådd opp til 5 varme. Det trengs synes jeg. Er vel kaldt nå. Vet vi er i januar, den kaldeste mnd... så februar og mars... venter på dere.

Ha en rolig søndagskveld :) Gutta boys overlevde dette også... :) (iallefall så langt ;))

Ingen kommentarer: