Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



søndag 1. juni 2008

Hjemme igjen.

Har nettopp kommet tilbake fra trysil, det var mye snø der når jeg ankom. Bikkjene har stor kosa seg. Kommer til å legge ut bilder på bloggen seinere. Har kosa meg jeg også, og det var ikke mye snø som lå igjen når jeg dro. Så å si ikke noe.

Vi har stor kosa oss, det har ikke blitt noe spor, dette fordi det har hvert for varmt for både meg og hundene.

Lex har en hemlighet...en jeg aldri kommer til å finne uta av. På en av turene, som går over strie bekker, snø, myrer og stier. Det er på en av disse turene lex skaffer seg sin lille hemlighet...Vi har gått ett lite stykke, å nærmer oss enn av disse strie bekkene, jeg holder øye med lex spesilelt. Han har ikke gjordt seg noen erfaringer på at bekker kan være skumle. Og det er lett for en valp å rammle uti. Jeg ser at både caro og lex er langt fra bekken, jeg ser bort ett lite øyeblikk, der er tømmerstokkene som man kan gå på for å krysse bekken. Der skal lex i kortline når vi går over. Ser ditt bikkjene sto...borte! Jeg roper..og caro som bruker den tiden han trenger, kommer for engang skyld som ett skudd...men ingen lex... Jeg roper...og roper...og pulsen begynner å øke, for lex peier altid å kommer innen 3 rop.... Ingen hund noe sted.

Vidda har aldri hvert så stor noen gang..og jeg har aldri følt meg så liten. Jeg roper...prøver å plystre...(har dere prøvd å plystre når du MÅ..det kommer ikke en lyd) og bekken over døver alt... Hvis lex har ramla i bekken...så burde jeg seen...og det er en kulp ca 25 m fra stedet jeg står..så jeg løper ned..ingen lex i vannet...løper opp ditt jeg sto...leiter etter spor...finne spor som går ut på myra...hjertet slår nå ganske hardt og fort... Tenk om lex... jeg roper en siste gang å prøver å få hjernen til å virke... Lex pleier å løpe bakspor... jeg titter ditt jeg kom fra...og gjett hvem som kommer loggrende mot meg.... Lex... Dette er ikke fleip...men da sèeg jeg ned på kne i snøen...og ga lex en kjempe klem... Etter det...er lex aldri lengere fra meg en at han kan se meg....

En lære penge, oppvekker verken lex eller jeg kommer til å glemme med det første. I etter tid..hvor var lex henn? Hva gjorde han? Det vet bare lex.

Jeg trodde caro kunne være til hjelp når lex vandret ut på sitt eget lille eventyr... NIX...caro bare løpe rundt å leita etter lemmen han...skjønte ikke hva jeg dreiv å ropte for. Å med lex tilbake. ser han på oss...kommer dere snart eller..har lukta av noen lemmen i nesa...

Apropo lemmen, tror det er lemmen år i år..ellers så er caro lemmen hund...for på være tur finnern lemmen. Første turen så skal han leke med dem...men jeg får stoppan, så de neste lemmnene han finner "leker" ikke caro med. Caro finner dog ut at lemmen hopper høyt, og de er ikke redd for noe.....Lex vil også teste ut dette med lemmen... Men han er forsein...og lukter der caro har lukta. Og loggrer ivrig... Men lemmenet er borte. Det bryr ikke lex seg noe om. Her har det sjedd noe, dette må vi finne ut av.

Man kan med litt velvilje si at caro og lex har spora mens vi var på fjellet..bare ikke mine spor. Og caro tar stand på lemmen og ekorn nå...lurer på hvilket dyr som blir det neste han tar stand på.... Kommer sikker på noe mere seinere... Legger inn bilder jeg tok om ikke så lenge.

Nei, nå må jeg pakke ut baggen...dyra ligger utslått i varmen.... Det gjør jeg snart også.

Håper dere har hatt en like fin uke som meg og bikkjene :)

Ingen kommentarer: