Kollaps...

Jeg greide det vist ikke...trodde jeg hadde greid det. Holde kollapsen unna. Har jobba siden april med å unngå kollapsen. Har prøvd å ta det med ro, slappe av. Det er ikke helt enklet når man har bestemt seg for å løse en del av de tingene man sliter med psysisk. For det å løse slike ting krever krefter å styrke. Men jeg har prøvd.

Jeg gikk tur med lex i skogen..og etter en oppoverbakke så svartna det for meg. Selv om jeg brukte laang og god tid opp... Var nok ikke borte så lenge..for jeg stod å holdt meg i ett tre når verden ble seg selv igjen og ikke en sort tåke. Jeg vet at medisinene jeg går på kan gjøre meg svimmel. Men å måtte ta pause når du har satt på deg skoa...da kan man vel si at man er tom for krefter.

Det som for meg er en utfordring er at jeg har ikke tid til å kollapse...jeg vil trene hund, jeg vil delta på det andre deltar på. Jeg vil være sammen med venner. Føle meg inkludert...men hvordan i allverden skal jeg greie det når det å oppsøke mennesker gjør meg redd. Jeg savner vennene mine, savner det å slå av en prat...hilse på dem..gjøre noe sammen med dem. Men alle har mere enn nok med sitt eget.

Jeg trenger pause fra tankene mine...og når jeg da prøver å gjøre noe som gir meg pause fra dem så tømes jeg for krefter fysisk..er litt usikker på hvordan jeg skal komme meg ut av denne sirkelen på. For jeg vil ut av den.

Det var ikke slik jeg hadde håpa at 2011 skulle starte....vel det starta i går med en trening...det var deilig å komme seg ut, møte de andre. Lex fikk løpe fra seg...og du milde himmel som han løp....han dytta inn bomull i øra, satte på seg øre klokker og bare løp. Lex gikk ett bra felt..jobba veldig bra. Det gjorde de andre som var med å trente også. Jeg håper det blir trening på onsdag....slik at jeg kommer meg ut av leiligheten....men noen kjempe fysisk trening blir det nok ikke.

Får satse på at neste innlegg forteller om at kollapsen er over for denne gang :)