Deaktivert.

Jeg har dekativert kontoen min på facebook. Det er mange grunner til at jeg har gjordt det. Det ene er at jeg blir påminna om sosial angsten min og hvor mye jeg går glipp av pga den. Den andre er at jeg lar facebook få for stor påvirkning på livet mitt. Og frem til jeg greier å ha ett mere upersonlig forhold til facebook så holder jeg meg unna.

Det er flere grunner en de jeg har nevnt ovenfor, men det vill jeg ikke gå innpå her. Jeg vet ikke hvor mange av dere som leser bloggen min, som også er venn av meg på facebook, men nå vet dere at jeg ikke har blokkert noen eller ikke er venn med.

Jeg har også funnet ut at jeg har mange gode venner rundt meg, utad så har jeg lata som det meste er veldig bra, selv om det har hvert en stor løgn. Jeg har sliti noe enormt med å holde nesetippen over vann slik at jeg får puste. Jeg har prøvd å hjelpe andre for å slippe å ta taki det jeg selv sliter med. Og når du sliter med ganske mye selv så er det ikke altid man tenker like klart...og det som fikk det berømte begret til å renne over tok utgangspunkt i å gjøre noe positivt som gikk veldig galt. I etterpå klokskapens lys så hadde jeg nok gjordt ting på en helt annen måte. Men men slik er livet. Det som er positivt i det hele er at jeg har sett positive sider hos flere av mine venner som jeg ikke har sett før. De bryr seg faktisk om mitt ve og vel.

Jeg kunne ikke hvert dere foruten, vet jeg har skrevet det før og skriver det nå på nytt...

JEG ER UTROLIG GLAD FOR AT JEG HAR DERE SOM VENNER...DERE ER IKKE VELDIG MANGE...MEN DERE ER UROLIG VERDIFULLE FOR MEG :)

Ha en fin uke...og legg ikke ut på dypt vann uten reddingsvest :)