Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



lørdag 27. november 2010

1.5 tonn mot 65 kg.

Det var mindre morro for å si det sånn. Jeg får begynne med begynnelsen. Er i degernes, hos ak og dyra. De har planer om å flytte litt sånn sør over..far i huset har alt dratt ned, Ak blir her til gutta er ferdige med skolen. Men det å være borte fra mann og pappa er ikke bare bare. Så ak lurte på om jeg kunne være heste, katte og rotte passer, sist nevnte dyr sitter i bur og er tamme. Fikk beskjed om at det ikke ville være noen hunder jeg måtte passse på. Lex sin leke kamerat fra degernes, peik, har reist til hundehimmelen sammen med alle de andre fine hundene som allerede er der. Og ak sin hund flipp skulle få være med henne ned.

Så her sitter jeg nå helt alene...vel, jeg sitter her alene uten andre mennesker...dyr er det ganske mange av. Akkurat nå ligger det ett stk katt som de kunne kaldt store rød, men som heter lille rød, ved siden av meg, på dyna...(fryser ganske bra, kaldt gamelt trehus) og ser på lex som ser tilbake med høy hale og ser om han får reaksjon. Det gjør han ikke, lille røde overser hele lex, noe jeg setter pris på. Lex prøpvde å hilse på en katt under baderoms skapet i sta. Den lagde så rar lyd..(den knurra på katters vis) og lex den dumme hunden stikker det dumme hodet sitt der det ikke har noe å gjøre. Om sara bomma med vilje vites ikke, men hu bomma når hu slang ut en pote ett par ganger. Lex tok ikke tegninga..så jeg ba lex fjerne seg. Da flytta han seg. Noe jeg er glad for. Nå lusker lex rundt i håp om å få en reaksjon..og mistenker at han er en smule sjalu for at katten får ligge vedsiden av meg... Lex har jo hatt meg for seg selv i over ett år nå.

For meg ser det ut som lex tror at katten er noe man skal leke med...for han har stor forventing i blikket og er litt stiv i kropsspråket når han er ett par meter unna, Sånn nesten rev på jakt..men det er bare til han kommer helt inntil, for da skal det snuser og dyttes på med snuta. Synes lex er kjempe flink jeg. Han holder avstand til kattene når han får beskjed.

Tilbake til overskriften, hestene må inn på stallen for natta pga vel nærgående ulv. Hestene er blitt jagd fra jordet ett parganger...og nå vil de selv inn når det begynner å mørkne. Dagen i dag starter med å stå opp i ett iskaldt hus, komme seg ut, sette på lev vidar boots for han har skade på den ene hoven, (boots er ikke cowboy sko, men en sko man trer utenfor hoven) Jeg prøver å få Leiv vidar til å stå stille slik at jeg kan få på det som skal på...men leiv vidar han har andre planer..men etter litt nei og "innkalling" så står han nå stille og bootsen blir satt på. Så er det alle hester ut, vann fylles på i bøtene ute, stallen møkes og det er inn for å lufte lex og fore han. Når det er gjordt er det å titte litt på tv.

Når kl nærmer seg 14 så går jeg ut skrur av strømen på gjerde for jeg skal tømme vannbøta ute slik at den ikke er full av is i morra. Så skal jeg bære vann fra huset inn til stallen..og mens jeg er inne å fyller på vann i bøtene inne ser jeg plutselig 3 hester utenfor noen vinduer de ikke skal ses utenfor. Jeg ringer ak får tips om hvordan få dem inn. Jeg henter for bøtta..rister med foret og den eneste som kommer var trygve som var den eneste som var igjen på innsiden av beitet. Jeg får trygve inn i stallen, ikke bare bare med en dølagamp som mer en gjerne vil ha det kraftforet med en eneste gang. Kan si lille meg ble dytta og førsøkt flytta slik at han fikk taki tørrforet. For dytta og slengt ut noen nei, så er vi i stallen og han får karftforet i bøtta. Så er det 3 igjen...leiv vidar lar seg lokke og blir med til stallen. Elvira hu ser på meg tar noen steg i mot og lar seg leie inn til stallen.. Så var det lille ponnifjerten indian....han møter meg når jeg kommer ut med å sparke bakut...mot meg på 4 m avstand. Snur seg kaster seg mot meg...det gjorde elvira i detjeg kom ut når de hadde stikki ut fra beite. Nå ser indian at han er aliene og følger etter meg og elvira bort til stallen. Indidan prøver å få taki forbøtta og jeg har ett stk fjording som legger på øra og viser indian at hold deg unna. Så skal de to siste inn i stallen. Hestene her står på en stoooor boks løse. Så når jeg får dytta de to siste rømlingene inn står de to som alt er der rett innafor døra.... Gjett hva som skjer..jeg lukker jo døra for at de ikke skal stikke ut igjen...får låst den...kasta bøtta med tørforet over kanten og Helvete er løs...det sparkes og dyttes overalt. Jeg har blitt sparka av hest før...og håper at elvira som er den med sin bak nærmest meg og ikke langt fra indian velger å ikke sparke..for da vil jeg bli truffet.

Jeg har vel aldri følt meg så liten og i undertall noen gang...jeg kjente frykten snørte seg i halsen..pulsen som raser...og lurer på hvordan i al verden jeg skal greie å komme meg ut av dette uten å bli seriøst skada. Med hånda på rumpen til elvira...og bare en masse med store kropper og hoder bæljer jeg nei som jeg aldri har bælja nei før.  Til min store overaskelse så stopper de opp alle 4 og ser på meg med toppa ører. Jeg pløyer meg fram mellom heste kroppene, griper taki leiv vidar...han bøller litt med de andre...så han skal stå helt innerst...ser på trygve..som jeg må passere...og sier.."bekalger at jeg tråkker i maten din, men nå kommer jeg med leiv vidar..fløtt deg!" Trygve flytter seg, leiv vidar havner der han skal..bootesen fjernes enkelt og jeg kan gå ut av boksen.

Vel ute av stallen får jeg ordna strøm gjerde igjen og ringer ak...forteller alt som har sjedd og kjenner at jeg skjelver som ett aspeløv. Og er spendt på om den katten som smatt inn idet jeg stresser ut, har dratt med seg lex opp til 2 etg som er hundefri sone. Jeg kommer inn...stiller meg i gangen klar for å måtte hente ett stk lex fra 2 etg hvor det er kaos etter katte jakt. Jeg roper..og tror du ikke GULL KLUMPEN til fatter kommer rolig ut fra stua du da :) Da var jeg stolt av gutten min da. Jeg stersser ut og katter inn...ber lex om å la katten være før jeg løper ut på heste sanking. Så gjør han det :)

Så etter å ha roe meg litt..så må jeg med litt vond følese innrømme at jeg er redd hest. Katter derimot er jeg ikke redd lengre..beviset på det er at lille røde lå i for enden min i hele natt og når ligger han halveis på armen min. Før ville jeg ikke trurt å bevege meg. Nå trørr jeg klappe dem og ha dem nær. Jeg kan ikke fatte å bekripe hvordan jeg kan går fra å være redd katter til å bli redd hest......... EN ting som er helt sikkert er at den frykten for hest skal overvinnes! Hester noen av de mest fantastiske dyrene som finnes, og det var litt godt å komme inn i stallen i stad, og merke roen som hadde lagt seg der inne. I morra er det en ny dag, hvor det skal settes på boots, og hester skal inn igjen. Noe jeg er glad for...for jeg ramla av en hest i en sving engang og fikk ikke satt meg rett opp på hesten og ridd svingen på nytt. Siden den dagen så har jeg en knute i magen når jeg er ute år rir pg det går litt fort  i bortiover bakke.

Tror jeg har verdens beste hund...for nå ligger lex på den siden av meg å slapper av og den andre siden ligger lille røde....

Skal ta bilder av dem alle sammen i morra og legge de ut påbloggen, så får dere se hvem som er hvem :)

Ha en fantastisk aften uten fare for trengsel ;)

Ingen kommentarer: