Rart uten hund...

Da sitter jeg her alene...og det er vel ca 9 år siden sist jeg var uten hund. Det er veldig tomt, og dagene er ikke helt enkle. Orker ikke skrive så mye om lex sin bort gang akkurat nå, annet en at jeg savner han noe helt forferdelig.

Det er ikke bare at lex er borte, tomheten i leiligheten, men alt det som man gjør når man har hund. Man går turer, treffer andre for å trene....er i ett miljø. Når man da ikke har hund lengre så er det akkurat som verden stopper opp. Skal innrømme at det å gå inn på denne siden her, bloggen min, har jeg ikke greid før i dag. Bilde av verdens vakreste, savnet etter gutten min. Huff, noen ganger så kjennes det ikke ut som om savnet noen gang kommer til å slutte å gjøre vondt.

Vet at punktumer må man sette, og det å fjerne ting som jeg forbinder med lex ikke er enkelt.

Det siste året har bestått av turer til vetrinær nesten vær uke, utredninger på norgesvet. høyskole. Medisiner, spesial for, div remedier for mage osv.....det så ut som om vi hadde funnet ett svar og jeg begynte å tro at lex og jeg skulle komme oss igjenom denne sykdoms perioden også...så bare 5-6 uker etter på så er ikke lex noe mere. Det gjør noe med en.....

Kjenner at jeg er livredd for å skaffe meg ny hund, ja, lex ble eldre en caro, ja lex hadde "bare" perioder hvor han var syk....men tanken på å skaffe meg en ny hund nå, valp...nei. Det tørr jeg ikke, for etter de siste månedene, året gå å se at hunden din i perioder har det veldig vondt, går med smerter...håpe på at man finner løsning på problemet...får så å få en ned tur igjen. Det orker jeg ikke.

Så jeg skal først jobbe meg igjenom de dagene jeg har nå med kjempe savn, og det dukker stadig opp minner som neste river teppe under beina dine....når jeg kjenner at jeg greier å puste...da ser vi hva neste steg blir.

Lenge siden sist....

Det har skjedd en del siden sist. Hva skal jeg begynne med...kan jo begynne med lex...

Lex holdt seg i bra form med tanke på magen frem til mai i år. Dvs nesten 6 mnd med bra mange...eller en mage hvor bukspytten har fungert som den skal. I februar brakk lex en av klørne sine såpass langt inn at den øvre delen måtte fjernes. Den ble raskt seg selv igjen. Så i slutten av mars ble lex kjemisk kastert og jeg skal nå begynne å se forskjellen på han. Grunnen til kjemisk kastering er for å se om vi kan få ned stresset lex har.

Tirsdag den 28 mai, mens jeg var på hytta i Trysil, som er en årlig tradisjon, så våkner jeg litt urolig. Grunnen til det er at bilen min plutselig å uten grunn stoppa når jeg  var ute å kjørte...og like plutselig som den starta så starta den igjen. Jeg er en som grubler å tenker å ser for meg de verste hendelsene. Jeg står opp, lufter lex...ser at han ikke er helt som han pleier...han er slapp, det kommer lite avføring...og når han ligger på gulvet..så ligger han å små skjelver...jeg kjenner på pelsen hans og den er klam. Jeg ringer til vetrinæren vår som sier at vi bør dra innom en vetrinær da det tyder på at han har en infeksjon av noe slag. Jeg tar tempen og den er på 39.5. Lex ligger mer eller mindre bare å ser på meg....ikke er han særlig lysten til å spise frokost heller...noe som fortalte meg at noe er alvorlig galt med lex.  Jeg kaster alle sakene mine i bilen...lex som vanlig vis stikker ut av hytta i det døra åpnes ligger bare å ser på meg...mens alt kastes i bilen, ringer jeg follodyreklinikk og sier at jeg er på vei å håper noen kan ta meg i mot. De skulle de få til. Jeg ringer også min far slik at jeg har noen som kan hente lex hvis bilen stopper på vei hjem. Får lex i bilen og turen hjem går raskt. Hvor raskt, vel det skriver jeg ikke her. Vi kommer oss til follodyreklinikk, de som kjenner lex ser at almen tilstanden hans ikke er som den pleier. Det tas blodprøve, og tempen på lex er nå 40. Det bekreftes at lex har en infeksjon. Han settes på Keflex og smerte stillende. Jeg drar hjem, forer lex forsiktig utover dagen og kl 19.30 kaster lex opp all maten sin. Jeg kontakter vet som ber meg komme umidlerbart og lex for en annen antibiotika. Magen til lex er oppblåst å vi blir enige om å ta bilder av magen hans dagen etter. Den er full av mat. Lex har en forstoppelse. Den er ikke full blokkering men nok til at det gir smerter og feber. Lex setter på annen antibiotika og nå 14 dager seinere er lex sin mage som den skal være.

Jeg har ikke trent så mye med lex, blir litt i rykk og napp. Det er blitt ett og annet spor, felt eller lp.
Lex er verdens herligste hund, ingen vet hvor lenge en hund lever...lex har ett par ting mot ham som gjør at han trolig ikke blir 10 år. Jeg håper jeg får ha han ett par år til minst. Og frem til den dagen hvor han reiser skal vi ha det bra sammen :)

Når det gjelder meg selv så er jeg endelig blitt FA testleder også. Ble det i mars i år og jeg har fått prøve meg som testleder på FA også og man kan trygt si at der er noe helt annet en å være MH testleder hvor du har ett skjema å følge, du følger kl alt er lagt opp og du følger ett skjema. Du har ting du skal følge på FA også men ikke så konkret. Jeg trenger masse erfaring som FA testleder. Godt jeg har muligheten til å få det. Jeg sitter i mentaltest komiteen til Norsk scheferhundklubb avd oslo. Og vi er en kjempe fin gjeng :)

Nå står sommeren for tur og med tanke på at bilen min lever sitt eget liv og dør uten grunn i følge verkstedet så blir det ikke det store turene med bil i sommer. Håper vi får en bedre sommer enn i fjord, litt varmere vær hadde vært deilig.

Lex og jeg ønsker dere alle en riktig fin sommer :)

Lex 5 år :)

Tenk at lex har vært så liten en gang :) Med tanke på hvor stor han er nå. Dette bilde ble tatt dagen lex dro, hvis jeg ikke husker helt feil var det i mars 08. Som tiden har flydd av gårde. Det har hvert trurbulente år med både det ene og det andre. Litt sykdom inni mellom. Men alt i alt er jeg veldig fornøyd med lex. Klart man ønsker seg en hund som aldri er syk, som tåler alt og man kun ser vetrinæren når det er vaksine tid. Men slik er det ikke med hunder, man kan desverre ikke garantere seg mot sykdommer. Derimot er det veldig greit å være godt forsikra :)

Jeg har vel skrevet side opp og side ned og hatt mange innlegg på bloggen her om lex, jeg er fortsatt like glad i gutten min. Det har ikke blitt noen flere konk på oss, grunnen er sykdom som har kommet i veien, og når man får huet over vann igen og man i sitt stille sin planlegger å konk, og hunden nok en gang blir syk, (bukspyttkjertelen) så sjedde det noe med lysten til å konkurere, har mista al morivasjon til å konk med lex. Så jeg har en tidsbegrensa pansjon på lex for tiden. Jeg sier ikke at jeg aldri kommer til å konk med lex...for ingen vet hva frem tiden bringer. Brått kan lysten til å konk igjen være der.

Året 2012 er ett år som hva mildest talt vært turbulent, lex, meg selv og kurser, testleder oppdrag. Jeg vil si at første delen av 2012 den lar vi gå i glemmeboka, den siste delen kan jeg ta med meg og tenke positiv på :)

Hva 2013 bringer vet jeg ikke...får antaglig noen svar i slutten av januar på hvordan deler av 2013 vil bli senes ut....resten av 2013 har blanke ark som er klare til å fargelegges :)

I skrivende stund venter jeg på svar på blodprøver jeg har tatt, plutselig problem med muskler og ledd. Så jeg håper på ett svar og at det finnes en måte å behandle det på slik at lex og jeg kan komme oss ut i aktivitet igjen. Savner treningsvennene våre...og litt mildere vær :)

Vet ikke når neste innlegg kommer men forhåpentlig vis så drøyer det ikke like lenge som sist :)

Lille julaften...2012.

Tenk verden gikk ikke under...selv om det nesten kjentes slik ut når jeg onsdag havnet hos vetrinæren igjen...(som jeg skrev på facebook, snart juletradisjon å få syk hund før jul) Jeg aner ikke hva som hendte, for på mandag så spiser lex opp en hel haug med papp....begynner så å spise på fotballen sin. På kvelden er han løs i magen, så jeg gir han zoolac, og tirsdag er han bra igjen. Eneste jeg reg er at han ikke drikker like mye vann som han pleier. Tenker ikke mere på det...drar på trening på onsdag, lex løper i skogen før trening, han blir lagt i bilen mens feltet legges, etter en stund tas han ut av bilen...registerer at han piper...slår det bort med at han har sett og hørt hundene til Erlend..sniffen og smula..sniffen har løpetid. Lex jobber ekstremt bra, finner 2 helt ukjente gjenstander...som ikke har min lukt i det hele tatt. Vi fikk låne lekene til Millie. Lex får leke litt med erlend og meg. Det var is og glatt så lex sklir litt ut i spagaten. Vi drar hjem, han får for...og han lager ett smerte stønn. Jeg tenker at..jaja da strakken vel noe da når han gikk i spagaten. Men det kommer ikke noen flere lyder før han skal legge seg ned...jeg skrev at bukspytt bet tydlig var smerte fult...du kan trygt si at smertene lex fortalte at han hadde nå var 4 ganger verre.

Jeg palperer lex...(sjekker om han ømmer noen steder på kroppen) og det gjør han til gangs ned over ved bekken og mage. Problemet med lex er at han skjuler smerter veldig godt.... Jeg gir han streke smerte stillende...han roer seg...men 2 timer etter viser han tegn som er skummelt like magedreing. Han resiser seg, stønner legger seg for så å reise seg igjen. Jeg hadde ringt vet noen ganger...1 gang for å sjekke at jeg behandla en ev strekk rett, så sjekke hvor lang tid smerte stillende ville ta...så for å gi beksjed om at vi er på vei.

Ankommer og lex er seg selv lik han, masse lyder og ingen tegn på at han har noen smerter. Vi hilser på follo dyreklinikks nye tilskudd..Jhon...lex må på med snute bind selv om jeg sier at det ikke trengs...han insisterer. Jeg gir meg, han kjenner ikke meg eller lex. Han finner at lex har smerter i det ene bakbeinet og at lex reagerer når han tar på det samme stede på magen. (lex snudde seg å så på ham) Så det er å dope ned lex, ta bilder..og lex knurrer når han er dopa. Jhon var flink han, lex får oppvåkning men smertestillende de bruker når de opererer den får bli i kroppen. For lex har ganske mange omeråder med gass i tarmene. (nå vet jeg hvordan det ser ut også). Jeg får ny time hos vår faste vett Harald... Som jeg sa til Jhon, det har ingen ting med deg å gjøre, men Harald har altid funnet ut hva som er galt. Jhon smiler og sier at det var ikke noe problem. (på engelsk norsk, jhon er engelsk, så var ikke alt som var like lett å forstå).

Lex og jeg kommer hjem, er en del piping, noe jeg ble gjordt oppmerksom på...men han sover hele natta gjenom. Og like før jeg legger meg kommer en seriøs rap fra lex :)

Dagen etter sjekker Harald alt, til å med prostatan til lex, og han sier at det mest sansynlig er kolikk som har plaga lex...og nå..jeg har enda en grunn til å være stolt av lex...og hvor stor tillit de som jobber der har til lex og meg...Lex blir rønka uten å bli dopa ned :) Bildene viser at det meste av gassen er ute..og at tarmene til lex trolig ble en smule irritert over at lex spiste papp og store dele av en fotball. Vi får med oss masse remedier hjem, og beskjed om at julegodisen til lex må utsettes. Greit nok.

Det er ikke ofte at vi som eier hunder setter veldig stor pris på, ei heller liker det når bikkjene våre slipper stink bomber som omntrent får oss i kne eller gir brekkninger...å tårer i øynene... Men jeg, jeg smiler når duften av en lexe fis spres utover i leiligheten...for det betyr at sjangsen for nytt kolikk anfall er redusert :)

Ønsker dere alle en riktig god jul :) 

Klar for vinterdvale :)

Etter en ganske hektisk sommer og ikke minst høst er det på tide å gå i vinterdvale. I år er jeg en mnd seinere ute en jeg pleier. Og grunnen til der er at jeg har hatt testleder oppdrag. Så dvalen vil vare i store deler av november, får så å ta seg en liten titt rundt i desember, helt våken av dvalen er jeg nok jule uka. Så er det å gå i dvale igjen i januar, februar for så å gradvis våkne opp igjen i mars.

Jeg har hvert testleder for 46 hunder i år. Hadde håpa jeg skulle greie 50 dette året. Når jeg kjenner på kroppen min merker jeg at der er veldig greit at det ikke ble flere testleder oppdrag. Jeg synes det å være testleder er veldig morro, hvis ikke hadde jeg aldri gjordt det. Det har alikevel en pris, som jeg er vilig til å betale...det tar bare litt tid å betale for morro`a ;)

Jeg har gjordt noen ganske store gjenom brudd ad angsten min, jeg har utført ting jeg aldri i verden hadde trodd jeg ville greie. Så ting går den rette veien.

Det kan se ut som neste år kan bli ett like intressant år, men det henger litt i løse lufta enda, så jeg kommer tilbake til det så fort jeg vet hvor de forskjelige planene har landa. Er en del brikker som må ramle på plass før planene kan settes ut i live. Men man har i allefall planer :)

Angåenede treninger, så har det ikke blitt så mange av dem. Til dels pga testleder oppdragene og ikke minst at jeg ikke er veldig motivert til å trene. Jeg har ikke noe å trene mot, for at lex å jeg skal komme i konkuranse ringen i gjen trenger jeg så pass mye hjelp at jeg ikke aner hvor jeg skal starte en gang. Og de få treningene vi har hvert på så har sporene til lex hvert så som så, og lp er det vel ikke trent noe på siden februar i år. Tror jeg hadde en liten økt inne i oslo i september.

Nå er planen å ta det pent å rolig i november...for å nyte førjuls tiden. Jeg er så heldig at jeg kan nyte den :)

Det var alt for denne gang :)

Ops...sorry!

Beklager, tiden bare raser avgårde...har fått svar på blodprøvene til lex, den viser ikke tegn til at han har kroniskbukspyttkjertel betennelse. Noe som er godt nytt, jeg skal holde meg unna feit mat og godbiter.

Men jeg kan vel si det slik at jeg tar ingen ting forgitt, for lex sliter med magen og der er ikke altid like lett å se om det er det ene eller det andre som er årsaken til det....

Kjenner at jeg er litt sliten om dagen, mye angst...litt mutt er jeg ogdå...ting henger litt i løse ludfta. jeg veit ikke helt om hva jeg skal gjøre med lex frem over.... For jeg var uoffesile lp dommer på fbk klubbmesterskap og jeg stod å knøyt meg når jeg så andre hunder som nærma seg de hundene som var i ringen eller lå i dekk. Det forteller meg at jeg har en lang vei å gå før jeg kan gå inn i en lp ring uten å fortelle hunden (om det er lex eller neste hund) at dette her er gøy.

Jeg har hvert og har noen avtaler frem over på være testleder på MH noe jeg ser frem i mot.

Det skjer ikke så mye her akkurat nå, er mere tilbake i den dagligdagse tralten. Noen brukstreing med lex. Har hvert en tur inne på bredtvedt å trent litt lp. Alt var ikke glemt men det var ikke mye futt over lex der vi gikk gjenom de forskjellige øvelsene.

I dag er det onsdag...i morra er det torsdag og brukstrening...de siste sporene lex har godt har ikke hvert bra...for mye kaos og tissing og annet tull i sporet. Han ligger veldig høyt der om dagen....tenk om han kunne fordelt det litt bedre :)

Nå skal jeg tilbake til godstolen og boka mi...:)

Ettertanker...

Nei, har ikke skrevet overskriften feil...for det er etter tanker... Jeg så nettopp på tv om han hesteviskern Dan "Buck" Brannaman. Det var en fortelling om han som menneske og hvordan han jobber med hester og hvorfor han jobber med hester på den måten han gjør. Som liten ble han slått av faren sin med pisk, misshandelen ble avslørt da fotball trenern hans, pressa Buck til å dusje etter trening...der fikk han se at gutten hadde merker etter pisken bak på beina og på ryggen. Buck fikk ble plassert i foster hjem og resten er som de sier historie.

Det jeg bet meg merke i var at han brukte det ha hadde opplevd til å hjelpe hester og eiere. Da slo tanken meg at det er noe av det jeg gjør. Jeg så veldig mye likt i det han sa og gjorde....nå er ikke jeg noen hestevisker ei heller hundevisker. I dokumentaren så ser vi en hingst på 3 år som ikke har blitt fulgt opp av eierne. Hoppa døde da han ble føtt og han var uten oksygen de ante ikke hvor lenge. Den hesten var livsfarlig. Den angrep uten advarsel, løp ned og beit en av assistenene der. Buck prater med eier og sier at jeg veit hvem du er ved å se på hingsten. Etter overfallet på den assistenten så ser eier at dette har gått for langt og det beste for hesten er å slippe å leve. Man kan trygt si at det er vanskelig å få hesten på hengern for siste gang. men buck tråkke til og får hesten inn på hengern. Han ber alle være rolige og de får etter en stund hesten rolig inn på hengern.

En av deltagerne spør hvorfor Buck ikke bare kjepp jagde den hesten inn på hengern. Da ser Buck rolig på den som stiller sp og sier.... Jeg bærer aldrig nag til hestene, hadde denne hesten blitt tatt hånd om fra første øyeblikk, tatt hensyn til at den kunne ha ett handikapp blitt en veldig god venn for menneksene rundt ham.

Der kjenner jeg meg igjen, jeg tar utgangs punkt i hunden jeg har foran meg....jeg gjør det jeg kan for at hunden skal ha der bra. Det er min innstilling til alle hunder jeg møter på min vei. Jeg vil at de skal ha det så bra som overhodet mulig. Jeg likte også Bucks tanker om at en hest skal ikke lære fordi den er redd, men den skal ha respekt for deg.

Ordet respekt er ganske stort for meg....og frem til for ca 10 år siden så betød ordet respekt regel rett frykt. jeg trodde at var jeg redd for noen så viste jeg dem respekt...og var de redd meg...vel da respekterte de meg. Kan trygt si at jeg var på ville veier. Jeg kan ikke peke på noe tidspunkt eller med sikkerhet når jeg skjønte hva respket egentlig betyr. Veit at en del dyr viste meg starten på den veien, og en av dem var hester...etter hvert ble det hunder...for så å havne på ville veier igjen...så kommer hester inn i mitt liv igjen og jeg får enda flere puslebiter til å falle på plass.

Jeg veit at jeg har en stoor feil når det gjelder mitt eget hundehold, fra å ha vært en eier som jeg ikke er stolt av å ha vært...så har jeg nå bikka over den andre veien...jeg vil være kompis med bikkja mi...jeg trenger å vite at noen der ute er glad i meg...noen som ikke vil skade meg...såre meg... Takk å lov så er lex en hund som er såpass fører myk at jeg kan være den personen. Jeg kan "bare" være glad i ham. For det trenger jeg.

Jeg sliter med å finne balansen mellom å ha lex som min bestevenn...og det å være en god leder på alle plan. Noen plan vil jeg altid slite med å være en god leder...mens andre steder så er jeg i ferd med å bli bedre.

Kunne ønske jeg kunne kalle meg hundevisker...men det er en som alerede kaller seg det..og det skal han få lov til.

Lurer på om jeg noen gang vil bli respektert i hundemiljø som en som har noe å bidra med....jeg veit jeg har noe å bidra med...problemet er bare at det ikke er nok at bare jeg veit det. Håper dagen hvor jeg ikke trenger andres bifall for å tro på at jeg kan noe jeg også ikke er så alt for langt unna..... kanskje jeg greier å bli voksen en dag ;)

En liten ting sånn helt til slutt...jeg har fått en av mine mange drømmer oppfylt....jeg har endelig sett ulv, vill ulv i det fri...riktig nok varte det bare noen sek...den løp over veien foran bilen min...vakker var den..og det synet vil jeg bære med meg lenge....

Håper at neste gang jeg skriver så har jeg fått vite svarene på blodprøven til lex...lov å håpe....:)