Mottsetninger.

Det har jeg erfart denne uka for å si det sånn. Helgen var fin, søndagen så er det en masse tanker som surrer rundt i hodet mitt...jeg har den siste tiden følt på meg at ting vil skje. Forklarer ikke her hvordan eller hva..bare at jeg veit at når jeg føler slikt vil ting skje.

Og du kan trykt si at det har det gjordt denne uka..mere en du aner. Ikke alt like bra heller...har fått se at livet består av både oppturer og nedturer.

Mandag så reiser Ajax sin vei, etter lenger tids sykdom er han klar for å dra. Det hørers kanskje rart ut, men det finnes mere mellom himmel og jord en det vi aner. Ajax er den hvite puddelen som er avbildet på h side på bloggen min. Ajax var en puddel som hadde ett stort hjerte, og han forgudet eiern sin, De gangene ak måtte ta turer uten ajax så var det en utfording for de hjemme å sørge for at han ikke stakk av etter Ak...er ett par rideturer hvor ak dro uten hund men ikke lenge etter hadde følge av en lykkelig ajax som var sammen med sin eier. Jeg skal innrømme at jeg ikke er så veeldig glad i puddler men ajax vare spesiel og jeg må si det er rart å tenke på at han har reist. Hvil i fred ajax..nå kan du være med eiern din overalt uten at det gjør noe. Hils Caro og andre kjente når du stikker innom hundeverden.

Så senere på mandagen, på vei til bronsemerke kurset, så får jeg tlf, fatter er skada og prater ganske utsammenhengende....og ordet snøfreser dukker opp. Og skade i ansiktet. Det er vel det eneste jeg skjønner av det som kommer ut. Får taki en venninde som kjenner fatter som tar kontakt med ham, sier at hu kan kjøre han til legevakta, men fatters samboer er på vei hjem. Får etter kurset vite at det ser ut til å ha godt greit.

Tirsdag er det sykebesøk, og det ser ut som fatter har slåss med en eller anne med trøkk i hånda for han har en stoor blåveis og ett øye som ikke er særlig villig til å åpne seg. Men han var i grei form ellers og jeg får vite i detalj hva som har sjedd. Noe satt seg fast i snø fresern, og den skal ikke kunne bevege noe av det som er beveglig, når man ikke holder inne bryter som gjør at den går. Men mest sansynlig så har bladet (eller hva det er) stått i spenn så når det løsner for fatter det su skal bruke for å få løsna det som sitter fast rett i trynet...næremer bestemt øyet. (takk å lov i overkant av øyet) så etter å ha levert det jeg skal setter jeg kurse hjem.

Hvis jeg ikke husker feil, leser jeg på facebook (samme dag) at enda en hund har reis sin vei. Dette er en hund jeg ikke kjenner så godt, men har hvert i kontakt med eier og veit at den avjørelsen der var veldig tung å ta. Eneste jeg kan skrive er at eier gjorde det eneste rette. Uansett å rett det er, er det aldrig lett å avlive en hund. Vi elsker disse dyra våre...vi gjør alt for dem. Og noen ganger er det å avlive dem , det tyngste vi gjør her i livet...vi lar de slippe og lar de reise sin vei. Jeg skrev at jeg ikke kjenner denne hunde så godt. Jeg har sett henne noen ganger. Men det jeg veit med 100% sikkerhet er at eier elsker henne veldig høyt. Og uansett om jeg kjenner hunder som reiser sin vei godt eller ikke..så føler jeg med eier . Jeg har klumpen i halsen og veit så godt hvordan de har det. Fryktelig vondt. Hera..kunne ønske jeg kunne bli kjent med deg. Det er mange bra hunder i hunde himmelen, du for hilse caro og de andre som er der fra meg du også.

Livet består av endringer og forskjeller...ene dagen noe trist og den andre dagen noe bra..som at det er 4-6 nye liv som vokser i en hunde mage. En annen venninde har parra hunden sin, en herlig kelpi tispe...og hunden er drektig. Man blir litt sånn rar i hodet sitt og følesene sine. Ene øyeblikket er du lei deg for man føler med de som har måttet si hadet til sin beste venn...så er du kjempe glad for at en tispe er drektig og nye hundeliv er under utvikling...prat om motsettninger.

Så får jeg sms om at en av de jeg trener masse sammen med endelig har fått tilslag (?) på en valp. Endelig så har hun hund igjen. Hu har hvert uten hund en stund nå. Gleder meg til å se henne og hunden hennes på trening igjen :)

I går så ble det å kjøre fatter på sykehus..dobbelt syn og litt annet sørga for at det var greit å ta turen til sykehus å få det sjekka opp. Det ble brukt noen timer på det sykehuset, men takk å lov så var det ikke noe alvorlig på gang, men greit å få det sjekka ut og bekrefta at det ikke blir varige men.

Vel hjemme så får jeg en tlf fra en kompis som sier at han skal kjøpe en ny pc til meg fordi den jeg fikk av han sist ikke var så rå som han hadde trodd at den var. Jeg må si at jeg ble litt måløs...veldig veldig glad..men mål løs. Er ikke vant til slikt jeg.

I dag er det torsdag..skulle ha hvert ett sted men orka ikke..for jeg våkna i natt at jeg ikke greide å svelge...og er sånn starten på sår hals...vondt i hodet, hoster og nyser. Tror ikke jeg har feber...ikke at jeg gidder å sjekke for jeg vil ikke være syk.

Nå skal jeg ta hodepine tabletter og satse på at dagen i morra er like fin som denne dagen hvor jeg ser mere og mere av asfalten og verandan er endelig is og snø fri.

Naboen over har ikke måka vekk snøen så jeg sitter men en snill utgave av niagara fallene ned på min veranda..har en fortønne som tar ca 20 kg for....den ble fylt helt opp med vann i løpet av en time...og det var bare på den enesiden av verandan...den andre var det vel en 10l bøtte på 30 min. Ikke helt niagara men nesten. Det positive er at det går den rette veien.

Og formen jeg er i kan kanskje komme av at jeg har frysi litt på beina i det siste. Ikke har jeg fått trent med lex heller...har hvert så kald at jeg ikke orker å å trene...har rett å slett mottet dra hjem å tine...vel i går var jeg så sliten etter å hva hvert på sykehuset hele dagen, så holde bronsemerket...de på bronsemerke kurset er kjempe flinke og jeg må innrømme at jeg er veeeeeeldig glad for at jeg har så erfarne og fine kurselver...hvis ikke hadde gårsdagen hvert veldig tung.

Som overskriften sier så har denne uka hvert full av mottsetninger....og det kan man trygt si. Det ene øyeblikket så fylles du av sorg over at noen har måttet si hade til sin beste venn...det andre øyeblikket så gleder du det på veiene av nye liv som kommer til verden...du gleder deg over noe som så ille ut ser ut til å gå bra..og du får gaver du ikke helt skjønne hvorfor du får men du setter stor pris på det. Jeg er ett menneske som har masse vis av empati, og jeg føler med oppturene og nedturene til de rundt meg...

Den konklusjonen..hvis jeg skulle trekke en....jeg kommer til...er at denne uka, den har vist meg hva livet er...noen liv avsluttes...andre startes.