Beklager, tiden bare raser avgårde...har fått svar på blodprøvene til lex, den viser ikke tegn til at han har kroniskbukspyttkjertel betennelse. Noe som er godt nytt, jeg skal holde meg unna feit mat og godbiter.
Men jeg kan vel si det slik at jeg tar ingen ting forgitt, for lex sliter med magen og der er ikke altid like lett å se om det er det ene eller det andre som er årsaken til det....
Kjenner at jeg er litt sliten om dagen, mye angst...litt mutt er jeg ogdå...ting henger litt i løse ludfta. jeg veit ikke helt om hva jeg skal gjøre med lex frem over.... For jeg var uoffesile lp dommer på fbk klubbmesterskap og jeg stod å knøyt meg når jeg så andre hunder som nærma seg de hundene som var i ringen eller lå i dekk. Det forteller meg at jeg har en lang vei å gå før jeg kan gå inn i en lp ring uten å fortelle hunden (om det er lex eller neste hund) at dette her er gøy.
Jeg har hvert og har noen avtaler frem over på være testleder på MH noe jeg ser frem i mot.
Det skjer ikke så mye her akkurat nå, er mere tilbake i den dagligdagse tralten. Noen brukstreing med lex. Har hvert en tur inne på bredtvedt å trent litt lp. Alt var ikke glemt men det var ikke mye futt over lex der vi gikk gjenom de forskjellige øvelsene.
I dag er det onsdag...i morra er det torsdag og brukstrening...de siste sporene lex har godt har ikke hvert bra...for mye kaos og tissing og annet tull i sporet. Han ligger veldig høyt der om dagen....tenk om han kunne fordelt det litt bedre :)
Nå skal jeg tilbake til godstolen og boka mi...:)
onsdag 26. september 2012
tirsdag 28. august 2012
Ettertanker...
Nei, har ikke skrevet overskriften feil...for det er etter tanker... Jeg så nettopp på tv om han hesteviskern Dan "Buck" Brannaman. Det var en fortelling om han som menneske og hvordan han jobber med hester og hvorfor han jobber med hester på den måten han gjør. Som liten ble han slått av faren sin med pisk, misshandelen ble avslørt da fotball trenern hans, pressa Buck til å dusje etter trening...der fikk han se at gutten hadde merker etter pisken bak på beina og på ryggen. Buck fikk ble plassert i foster hjem og resten er som de sier historie.
Det jeg bet meg merke i var at han brukte det ha hadde opplevd til å hjelpe hester og eiere. Da slo tanken meg at det er noe av det jeg gjør. Jeg så veldig mye likt i det han sa og gjorde....nå er ikke jeg noen hestevisker ei heller hundevisker. I dokumentaren så ser vi en hingst på 3 år som ikke har blitt fulgt opp av eierne. Hoppa døde da han ble føtt og han var uten oksygen de ante ikke hvor lenge. Den hesten var livsfarlig. Den angrep uten advarsel, løp ned og beit en av assistenene der. Buck prater med eier og sier at jeg veit hvem du er ved å se på hingsten. Etter overfallet på den assistenten så ser eier at dette har gått for langt og det beste for hesten er å slippe å leve. Man kan trygt si at det er vanskelig å få hesten på hengern for siste gang. men buck tråkke til og får hesten inn på hengern. Han ber alle være rolige og de får etter en stund hesten rolig inn på hengern.
En av deltagerne spør hvorfor Buck ikke bare kjepp jagde den hesten inn på hengern. Da ser Buck rolig på den som stiller sp og sier.... Jeg bærer aldrig nag til hestene, hadde denne hesten blitt tatt hånd om fra første øyeblikk, tatt hensyn til at den kunne ha ett handikapp blitt en veldig god venn for menneksene rundt ham.
Der kjenner jeg meg igjen, jeg tar utgangs punkt i hunden jeg har foran meg....jeg gjør det jeg kan for at hunden skal ha der bra. Det er min innstilling til alle hunder jeg møter på min vei. Jeg vil at de skal ha det så bra som overhodet mulig. Jeg likte også Bucks tanker om at en hest skal ikke lære fordi den er redd, men den skal ha respekt for deg.
Ordet respekt er ganske stort for meg....og frem til for ca 10 år siden så betød ordet respekt regel rett frykt. jeg trodde at var jeg redd for noen så viste jeg dem respekt...og var de redd meg...vel da respekterte de meg. Kan trygt si at jeg var på ville veier. Jeg kan ikke peke på noe tidspunkt eller med sikkerhet når jeg skjønte hva respket egentlig betyr. Veit at en del dyr viste meg starten på den veien, og en av dem var hester...etter hvert ble det hunder...for så å havne på ville veier igjen...så kommer hester inn i mitt liv igjen og jeg får enda flere puslebiter til å falle på plass.
Jeg veit at jeg har en stoor feil når det gjelder mitt eget hundehold, fra å ha vært en eier som jeg ikke er stolt av å ha vært...så har jeg nå bikka over den andre veien...jeg vil være kompis med bikkja mi...jeg trenger å vite at noen der ute er glad i meg...noen som ikke vil skade meg...såre meg... Takk å lov så er lex en hund som er såpass fører myk at jeg kan være den personen. Jeg kan "bare" være glad i ham. For det trenger jeg.
Jeg sliter med å finne balansen mellom å ha lex som min bestevenn...og det å være en god leder på alle plan. Noen plan vil jeg altid slite med å være en god leder...mens andre steder så er jeg i ferd med å bli bedre.
Kunne ønske jeg kunne kalle meg hundevisker...men det er en som alerede kaller seg det..og det skal han få lov til.
Lurer på om jeg noen gang vil bli respektert i hundemiljø som en som har noe å bidra med....jeg veit jeg har noe å bidra med...problemet er bare at det ikke er nok at bare jeg veit det. Håper dagen hvor jeg ikke trenger andres bifall for å tro på at jeg kan noe jeg også ikke er så alt for langt unna..... kanskje jeg greier å bli voksen en dag ;)
En liten ting sånn helt til slutt...jeg har fått en av mine mange drømmer oppfylt....jeg har endelig sett ulv, vill ulv i det fri...riktig nok varte det bare noen sek...den løp over veien foran bilen min...vakker var den..og det synet vil jeg bære med meg lenge....
Håper at neste gang jeg skriver så har jeg fått vite svarene på blodprøven til lex...lov å håpe....:)
Det jeg bet meg merke i var at han brukte det ha hadde opplevd til å hjelpe hester og eiere. Da slo tanken meg at det er noe av det jeg gjør. Jeg så veldig mye likt i det han sa og gjorde....nå er ikke jeg noen hestevisker ei heller hundevisker. I dokumentaren så ser vi en hingst på 3 år som ikke har blitt fulgt opp av eierne. Hoppa døde da han ble føtt og han var uten oksygen de ante ikke hvor lenge. Den hesten var livsfarlig. Den angrep uten advarsel, løp ned og beit en av assistenene der. Buck prater med eier og sier at jeg veit hvem du er ved å se på hingsten. Etter overfallet på den assistenten så ser eier at dette har gått for langt og det beste for hesten er å slippe å leve. Man kan trygt si at det er vanskelig å få hesten på hengern for siste gang. men buck tråkke til og får hesten inn på hengern. Han ber alle være rolige og de får etter en stund hesten rolig inn på hengern.
En av deltagerne spør hvorfor Buck ikke bare kjepp jagde den hesten inn på hengern. Da ser Buck rolig på den som stiller sp og sier.... Jeg bærer aldrig nag til hestene, hadde denne hesten blitt tatt hånd om fra første øyeblikk, tatt hensyn til at den kunne ha ett handikapp blitt en veldig god venn for menneksene rundt ham.
Der kjenner jeg meg igjen, jeg tar utgangs punkt i hunden jeg har foran meg....jeg gjør det jeg kan for at hunden skal ha der bra. Det er min innstilling til alle hunder jeg møter på min vei. Jeg vil at de skal ha det så bra som overhodet mulig. Jeg likte også Bucks tanker om at en hest skal ikke lære fordi den er redd, men den skal ha respekt for deg.
Ordet respekt er ganske stort for meg....og frem til for ca 10 år siden så betød ordet respekt regel rett frykt. jeg trodde at var jeg redd for noen så viste jeg dem respekt...og var de redd meg...vel da respekterte de meg. Kan trygt si at jeg var på ville veier. Jeg kan ikke peke på noe tidspunkt eller med sikkerhet når jeg skjønte hva respket egentlig betyr. Veit at en del dyr viste meg starten på den veien, og en av dem var hester...etter hvert ble det hunder...for så å havne på ville veier igjen...så kommer hester inn i mitt liv igjen og jeg får enda flere puslebiter til å falle på plass.
Jeg veit at jeg har en stoor feil når det gjelder mitt eget hundehold, fra å ha vært en eier som jeg ikke er stolt av å ha vært...så har jeg nå bikka over den andre veien...jeg vil være kompis med bikkja mi...jeg trenger å vite at noen der ute er glad i meg...noen som ikke vil skade meg...såre meg... Takk å lov så er lex en hund som er såpass fører myk at jeg kan være den personen. Jeg kan "bare" være glad i ham. For det trenger jeg.
Jeg sliter med å finne balansen mellom å ha lex som min bestevenn...og det å være en god leder på alle plan. Noen plan vil jeg altid slite med å være en god leder...mens andre steder så er jeg i ferd med å bli bedre.
Kunne ønske jeg kunne kalle meg hundevisker...men det er en som alerede kaller seg det..og det skal han få lov til.
Lurer på om jeg noen gang vil bli respektert i hundemiljø som en som har noe å bidra med....jeg veit jeg har noe å bidra med...problemet er bare at det ikke er nok at bare jeg veit det. Håper dagen hvor jeg ikke trenger andres bifall for å tro på at jeg kan noe jeg også ikke er så alt for langt unna..... kanskje jeg greier å bli voksen en dag ;)
En liten ting sånn helt til slutt...jeg har fått en av mine mange drømmer oppfylt....jeg har endelig sett ulv, vill ulv i det fri...riktig nok varte det bare noen sek...den løp over veien foran bilen min...vakker var den..og det synet vil jeg bære med meg lenge....
Håper at neste gang jeg skriver så har jeg fått vite svarene på blodprøven til lex...lov å håpe....:)
søndag 19. august 2012
En viktig peronlig seier :)
Jeg begynner med begynnelsen jeg...er vel det greieste. I mai i år bel jeg spurt om jeg kunne være testleder på MH test i Skien. Jeg sa ja...litt sliten når jeg sa ja og tenkte at der er jo en stund til jeg skal ned ditt. God tid til å jobbe med sosial angsten.
Det er bare det at tiden flyr...jeg begynte i forgje uke å fortrenge den dagen i går...18 august. Det er jeg glad for at jeg gjorde. For jeg gikk å skalv mer eller mindre fra torsdag kveld, hadde takk å lov bruks trening så jeg fikk tankene i korte perioder vekk fra det som lå foran meg. Lex gikk et bra spor, hoppa over 1 pinnen litt vinglete men bra. Drar hjem, finner det jeg trenger..leser gjenom skjemar og sjekker kart på nett på hvor jeg skal og hvor jeg skal sove. Kompis som kommer innom sier jeg kan låne hans gps noe jeg var glad for. Er i seng veld 1 tiden på natta, greier å sove til kl 8, står opp, har så angst at jeg knapt greier å puste. Skjelver i perioder så mye at jeg mister det jeg holder i hendene. Får pakka meg og hunden i bilen og setter kursen rettning porsgrun og videre veibeskrivelse derfra....nå synker angsten noe fordi jeg må har fulll fokus på hvor jeg skal kjøre. Kommer frem litt før jeg skal (bare 1 t før avtalt tid..noe som er litt før hos meg) . Sjekker ut omerådene har fokus på hvor de forskjellige momentene skal være. Den ene beskrivern ringte meg for å høre om han måtte komme ned på fredag for å hjelpe til med å lage løypa. Jeg sa som sant var at jeg har hvert borti 3 forskjellige mh løyper, forteller at jeg er lært opp av Sverre Kirkemo og Runar Oudmayer på Mh. Og når jeg bøe testleder måtte jeg og Lise kirkemo Bygge en MH bane .Da var det greit, da trengte ikke han å komme ned før lørdag.
Beskrivern har ett ønske om at vi går en runde. Jeg lager banen i hodet, finner stedene og merker brått at det å skulle bygge en bane HELT alene, du har inge som kan komme med tilbake mld på om det finnes andre steder å legge momentet. Jeg er utrolig usikker på kjelderessen. Men finner ikke noe annet sted så sant vi ikke må legge banen flere km fra stedet bilene står parkert. Så finner jeg stedet til skramlet, spøkelsene ligger ett stykke unna noe jeg informerer beksrivene om før de kommer. Jeg ringte tilbåde Sverre og Runar får å få tips. Det var IKKE noe problem å ringe de å stille sp.:)
Når vi skal bygge banen og de som kom til rett tid og ikke altfor tidlig kommer, så viser det seg at ikke aøt utstyret er som det burde være... Så jeg ringer den ene beskrivern, sier at dette er ikke i forhold til det som står i regleverket...hva gjør vi...da sier han at ring den andre beskrivern. forteller hva som er problemet..og beskrivern sier at dette hadde han prate med kontakten i klubben som han hadde prata med...og når han da fikk vite jeg skulle se over banen, bygge den så var det greit :) Det tar litt tid før jeg greier å fortsette samtalen med beskrivern...for det blinker i hodet mitt...du fikk nå ett komplimang.. Og får meg å få komplimanger fra drevne beskriver...er stort. Jeg får fortsatt på samtalen, manglene er så stor at beskeriven jeg prater med, ber meg ringe den andre beskrivern og lar .han avgjør for han er sjefen for mentaltest kompetansegruppa. Du kan trygt si at angsten min fikk seg ett seriøst påfyll. Jeg ringer å for beskjed om at MH kjøres og de fikk ta hensyn til manglene som oppstod.
I Grenland hundeklubb...så legger de hodene i bløtt og finner løsninger på problemene...den som gir seg er en dritt...så vi fant en løsning som funka. Veldig bra :) De gjorde en super jobb til å være arr av MH for førsta gang, kjempe imponert.
Vi jobber til 9 på kvelden fredag...da har vi 2 omenter å rydde. Jeg sover 1 time den natt til lørdag..ligger å kaster meg rundt i senga, forbreder meg på å sikkert måtte flytte halve banen..men hvor skulle jeg da ha sette kjeledressen. Og spøkelsene..har alternativer..men de er ikke bra nok....den ene tanken skviser unna den andre...så ved 4 tiden stopper jeg opp meg selv... Sier faktisk høyt til meg selv..."Jimmy, er du klar over hva du faktisk har greid i dag? Du har kjørt til ett sted du ikke aner hvor er...(jeg har angst nåe jeg skal kjøre til hytta i trysil, et sted jeg koser meg masse) møte mennesker du aldri har sett før, ikke prata med på tlf en gang....(jeg som i perioder har problemer med å komme meg i butikken pga angst) Jeg har greid det...jeg har faktisk vunnet en kjempe slag over angsten min....så uansett hva som skjer på MH Om noen timer så har jeg fakisk vunnet en seier...så sovner jeg...får 1 t før kl ringer. Står opp og gjør meg klar i hue for testleder rollen...huske å ikke gjøre de feila jeg gjorde sist, som var små, men for meg er feil en feil. Hilser på figurantene, som var herlige å tok de tilbake meldingene jeg ga med ett smil. Herlig. Så kommer beskrivene...jeg er ærlig å sier at det er 2 ting jeg er usikker på og at jeg for første gang i mitt liv har stått helt alene å utforma bannen. Kjeledressen er bra nok, skramle flyttes på andre siden av veien, spøkelsene fant beskriverne ett bedre sted for. Det er de som skal beskrive hundene de veit hva de må se og hvor de må se det.
Så starter vi..jeg legger på minne tipsene jeg fikk fra Sverre før jeg dro ned....lagere det og jobber bra med det momentent. Vi kommer oss igjenom hund for hund....jeg er i fokus og på offansiven. Detta skulle jeg greie...detta skulle jeg gjøre bra. Vi er på 6 hunden...jeg kjenner at gledes tårene er på vei frem...jeg tar meg selv i nakken å sier at jeg har noen hunder igjen...ikke senke skulderne enda...kjør på, hold fokus...til siste hund er kjørt. Og jeg greier det. Jeg greide det!!!!
Jeg spør meg selv, hva var det som gjorde at jeg greide å gjenomføre dette...Jo, Nr 1...De som har lært meg opp...i hovedsak Sverre Kirkemo...har gitt meg sikkerheten, trygheten på hvordan dette skal gjøres, som har gitt meg tilbake mld som ikke har slått beina under meg...og det er ingen enkel sak , får jeg står på underkjølt regn når noen gir meg tilbake mld..litet vinpust og jeg tryner. Så har jeg Runar Oudmayer som har var med når jeg ble testleder...hans ord husker jeg enda..."detta kan du; stol på deg selv!"
Og nr 2..alle de som har hvert rundt meg...andre figuranter...testlederne jeg har hatt...og ikke minst vennene mine som gir meg klapp på skuldern når jeg trengte det og ett realt tupp i ræ...... når jeg har trengt det.
Etter at mh var ferdig ringte jeg Sverre og Runar og takka dem så mye for den tryggheten de hadde gitt meg...de var begge veldig glade for å få den takken fra meg....det forteller meg mye om de to karene :)
Jeg veit jeg burde har ringt til vær og en av de som har vært rundt meg under veis...men det blir litt for mange tlf for en som pr i dag har litt stramt tlf budsjett. Jeg vil takke dere her..og når jeg ser dere ansikt til ansikt så vil jeg takke dere også :)
Takket være dere så fikk jeg det jeg trengte av våpen jeg kunne bruke når jeg vant dette viktige slage mot angsten...Tusen takk :) Og dere vær så snill å ikke stopp...jeg har fortsatt noen slag til foran meg...og noen mil og gå og de er så mye enklere å komme seg igjenom når jeg har dere ved min side :)
Det er bare det at tiden flyr...jeg begynte i forgje uke å fortrenge den dagen i går...18 august. Det er jeg glad for at jeg gjorde. For jeg gikk å skalv mer eller mindre fra torsdag kveld, hadde takk å lov bruks trening så jeg fikk tankene i korte perioder vekk fra det som lå foran meg. Lex gikk et bra spor, hoppa over 1 pinnen litt vinglete men bra. Drar hjem, finner det jeg trenger..leser gjenom skjemar og sjekker kart på nett på hvor jeg skal og hvor jeg skal sove. Kompis som kommer innom sier jeg kan låne hans gps noe jeg var glad for. Er i seng veld 1 tiden på natta, greier å sove til kl 8, står opp, har så angst at jeg knapt greier å puste. Skjelver i perioder så mye at jeg mister det jeg holder i hendene. Får pakka meg og hunden i bilen og setter kursen rettning porsgrun og videre veibeskrivelse derfra....nå synker angsten noe fordi jeg må har fulll fokus på hvor jeg skal kjøre. Kommer frem litt før jeg skal (bare 1 t før avtalt tid..noe som er litt før hos meg) . Sjekker ut omerådene har fokus på hvor de forskjellige momentene skal være. Den ene beskrivern ringte meg for å høre om han måtte komme ned på fredag for å hjelpe til med å lage løypa. Jeg sa som sant var at jeg har hvert borti 3 forskjellige mh løyper, forteller at jeg er lært opp av Sverre Kirkemo og Runar Oudmayer på Mh. Og når jeg bøe testleder måtte jeg og Lise kirkemo Bygge en MH bane .Da var det greit, da trengte ikke han å komme ned før lørdag.
Beskrivern har ett ønske om at vi går en runde. Jeg lager banen i hodet, finner stedene og merker brått at det å skulle bygge en bane HELT alene, du har inge som kan komme med tilbake mld på om det finnes andre steder å legge momentet. Jeg er utrolig usikker på kjelderessen. Men finner ikke noe annet sted så sant vi ikke må legge banen flere km fra stedet bilene står parkert. Så finner jeg stedet til skramlet, spøkelsene ligger ett stykke unna noe jeg informerer beksrivene om før de kommer. Jeg ringte tilbåde Sverre og Runar får å få tips. Det var IKKE noe problem å ringe de å stille sp.:)
Når vi skal bygge banen og de som kom til rett tid og ikke altfor tidlig kommer, så viser det seg at ikke aøt utstyret er som det burde være... Så jeg ringer den ene beskrivern, sier at dette er ikke i forhold til det som står i regleverket...hva gjør vi...da sier han at ring den andre beskrivern. forteller hva som er problemet..og beskrivern sier at dette hadde han prate med kontakten i klubben som han hadde prata med...og når han da fikk vite jeg skulle se over banen, bygge den så var det greit :) Det tar litt tid før jeg greier å fortsette samtalen med beskrivern...for det blinker i hodet mitt...du fikk nå ett komplimang.. Og får meg å få komplimanger fra drevne beskriver...er stort. Jeg får fortsatt på samtalen, manglene er så stor at beskeriven jeg prater med, ber meg ringe den andre beskrivern og lar .han avgjør for han er sjefen for mentaltest kompetansegruppa. Du kan trygt si at angsten min fikk seg ett seriøst påfyll. Jeg ringer å for beskjed om at MH kjøres og de fikk ta hensyn til manglene som oppstod.
I Grenland hundeklubb...så legger de hodene i bløtt og finner løsninger på problemene...den som gir seg er en dritt...så vi fant en løsning som funka. Veldig bra :) De gjorde en super jobb til å være arr av MH for førsta gang, kjempe imponert.
Vi jobber til 9 på kvelden fredag...da har vi 2 omenter å rydde. Jeg sover 1 time den natt til lørdag..ligger å kaster meg rundt i senga, forbreder meg på å sikkert måtte flytte halve banen..men hvor skulle jeg da ha sette kjeledressen. Og spøkelsene..har alternativer..men de er ikke bra nok....den ene tanken skviser unna den andre...så ved 4 tiden stopper jeg opp meg selv... Sier faktisk høyt til meg selv..."Jimmy, er du klar over hva du faktisk har greid i dag? Du har kjørt til ett sted du ikke aner hvor er...(jeg har angst nåe jeg skal kjøre til hytta i trysil, et sted jeg koser meg masse) møte mennesker du aldri har sett før, ikke prata med på tlf en gang....(jeg som i perioder har problemer med å komme meg i butikken pga angst) Jeg har greid det...jeg har faktisk vunnet en kjempe slag over angsten min....så uansett hva som skjer på MH Om noen timer så har jeg fakisk vunnet en seier...så sovner jeg...får 1 t før kl ringer. Står opp og gjør meg klar i hue for testleder rollen...huske å ikke gjøre de feila jeg gjorde sist, som var små, men for meg er feil en feil. Hilser på figurantene, som var herlige å tok de tilbake meldingene jeg ga med ett smil. Herlig. Så kommer beskrivene...jeg er ærlig å sier at det er 2 ting jeg er usikker på og at jeg for første gang i mitt liv har stått helt alene å utforma bannen. Kjeledressen er bra nok, skramle flyttes på andre siden av veien, spøkelsene fant beskriverne ett bedre sted for. Det er de som skal beskrive hundene de veit hva de må se og hvor de må se det.
Så starter vi..jeg legger på minne tipsene jeg fikk fra Sverre før jeg dro ned....lagere det og jobber bra med det momentent. Vi kommer oss igjenom hund for hund....jeg er i fokus og på offansiven. Detta skulle jeg greie...detta skulle jeg gjøre bra. Vi er på 6 hunden...jeg kjenner at gledes tårene er på vei frem...jeg tar meg selv i nakken å sier at jeg har noen hunder igjen...ikke senke skulderne enda...kjør på, hold fokus...til siste hund er kjørt. Og jeg greier det. Jeg greide det!!!!
Jeg spør meg selv, hva var det som gjorde at jeg greide å gjenomføre dette...Jo, Nr 1...De som har lært meg opp...i hovedsak Sverre Kirkemo...har gitt meg sikkerheten, trygheten på hvordan dette skal gjøres, som har gitt meg tilbake mld som ikke har slått beina under meg...og det er ingen enkel sak , får jeg står på underkjølt regn når noen gir meg tilbake mld..litet vinpust og jeg tryner. Så har jeg Runar Oudmayer som har var med når jeg ble testleder...hans ord husker jeg enda..."detta kan du; stol på deg selv!"
Og nr 2..alle de som har hvert rundt meg...andre figuranter...testlederne jeg har hatt...og ikke minst vennene mine som gir meg klapp på skuldern når jeg trengte det og ett realt tupp i ræ...... når jeg har trengt det.
Etter at mh var ferdig ringte jeg Sverre og Runar og takka dem så mye for den tryggheten de hadde gitt meg...de var begge veldig glade for å få den takken fra meg....det forteller meg mye om de to karene :)
Jeg veit jeg burde har ringt til vær og en av de som har vært rundt meg under veis...men det blir litt for mange tlf for en som pr i dag har litt stramt tlf budsjett. Jeg vil takke dere her..og når jeg ser dere ansikt til ansikt så vil jeg takke dere også :)
Takket være dere så fikk jeg det jeg trengte av våpen jeg kunne bruke når jeg vant dette viktige slage mot angsten...Tusen takk :) Og dere vær så snill å ikke stopp...jeg har fortsatt noen slag til foran meg...og noen mil og gå og de er så mye enklere å komme seg igjenom når jeg har dere ved min side :)
søndag 12. august 2012
Litt gira..
Akkurat nå kan man trygt si at jeg er litt gira... Jeg skal nemlig være testleder på MH neste helg, og du kan trygt si at jeg ønsker å gjøre en bedre innsats en det jeg gjorde sist. Selv om jeg ikke gjorde noen store feil...så gjorde jeg fortsatt feil. Og det er noe jeg ikke liker...jeg ønsker så inntenst å være flink til noe jeg også. Driver nå å ser over notatene mine fra sist gang jeg var testleder og prøver å lagre det i ryggmargen slik at jeg får endra det som må endres på...det som er litt skumlet er at en av beskriverne er en av de jeg synes er litt skummel. Jeg er faktisk litt redd for ham...så jeg håper at jeg ikke bukker under for frykten og greier å holde den under kontroll. Driver nå å forteller meg selv at dette greier jeg...dette skal jeg få til. Gleder meg faktisk litt...noe som er bra, for etter sist gang så vurderte jeg faktisk sterkt å kutte ut alt som hadde med mental testing å gjøre....godt det har endra seg :)
Ser det er en stund siden jeg var innom her sist...og siden den gang har jeg vært noen turer opp til trysil, hatt greit vær..men ikke sommer tempraturerer. Ikke noe særlig hundetrening har det blitt på meg heller....motivasjonen har ikke akkurat hvert på topp....trene hundmessig er den fortsatt ikke det men...håper jeg finner den ett eller annet sted.
Desverre så har det gått bort litt for mange dyr siden sist...2 hunder...bare 9 mnd gamle, søsken måtte avlives pga sykdom. Jeg har bare hilst på den ene....og desverre så var det ingen annen mulighet en å la dem slippe. Merker at jeg preges av det at dyr går bort...selv om jeg ikke kjenner dem veldig godt.....har veldig vondt av de som eier dem..kjenner eiern til den ene veldig godt.....har prøvd å støtte henne så godt jeg kan. Håper jeg har greid å hjelpe henne litt i allefall.
Skal prøve å ikke la det bli like lenge til neste gang...på tirsdag, hvis vetrinæren til lex er tilbake fra ferie blir blodprøven av lex tatt.....
Det var alt for denne gang.
Ser det er en stund siden jeg var innom her sist...og siden den gang har jeg vært noen turer opp til trysil, hatt greit vær..men ikke sommer tempraturerer. Ikke noe særlig hundetrening har det blitt på meg heller....motivasjonen har ikke akkurat hvert på topp....trene hundmessig er den fortsatt ikke det men...håper jeg finner den ett eller annet sted.
Desverre så har det gått bort litt for mange dyr siden sist...2 hunder...bare 9 mnd gamle, søsken måtte avlives pga sykdom. Jeg har bare hilst på den ene....og desverre så var det ingen annen mulighet en å la dem slippe. Merker at jeg preges av det at dyr går bort...selv om jeg ikke kjenner dem veldig godt.....har veldig vondt av de som eier dem..kjenner eiern til den ene veldig godt.....har prøvd å støtte henne så godt jeg kan. Håper jeg har greid å hjelpe henne litt i allefall.
Skal prøve å ikke la det bli like lenge til neste gang...på tirsdag, hvis vetrinæren til lex er tilbake fra ferie blir blodprøven av lex tatt.....
Det var alt for denne gang.
søndag 15. juli 2012
Takk Trygve travhest...
Jeg har så utrolig mye å takke deg for Trygve...og jeg ble faktisk satt ut av hvor utrolig vondt det gjorde å høre at du skulle reise...orka faktisk ikke være på facebok en del dager for å få budskape om at du hadde reist var for tungt...og du var ikke engang min hest......og når jeg kjenner hvordan jeg sørger over at du har reist...så må din herlige eier ha det helt for jævelig..jeg greier ikke å sette meg inn i det savnet hu må bære...
Du fikk reise med værdigheten din i behold....og jeg veit at du ikke kunne hatt det bedre en de årene du var hos din eier.... Jeg fikk gleden av å ri deg ett par ganger....og tårene triller....
Du vil aldri bli glemt...du vil hvile godt i hjerterota mi sammen med alle de andre dyrene som lever vidre der..alle har sin egen plass...noe du nå også har fått.
REST IN PEACE TRYGVE og igjen takk for alt du har lært meg..du vil bli savna.
fredag 22. juni 2012
Sommer?
De siste dagene så har det føltes som det har vært litt sommer. Får håpe den dukker opp igjen etter at regnet som skal komme har passert :) (og at regnværet passerer på rekkord tid)
Det er lenge siden sist jeg var her inne, har hvert over en uke i trysil. Det var det ganske mye snø når jeg kom opp, og den var mer eller mindre borte når jeg dro hjem. Hadde det kjempe fint der oppe. Hadde jeg vist hva som kom til å møte meg når jeg kom hjem så hadde jeg nok blitt der oppe.
Lex og jeg stor koste oss der opp, late dager, magen til lex var fin, deilig og varmt vær, helt til 2-3 dager før jeg skulle hjem. Da ble det brått mange minus grader på natta..... Hadde ikke regnvær en eneste dag, bare sol og en og annen sky. Fikk rapporter om at det var veeeeldig varmt her nede. Fikk varme dager der oppe også.
Jeg kommer hjem, få vite at jeg få forlenga leiekontrakten her, men får ett HARDT slag i trynet. Etter at jeg ble ufør så har inntekten min gått ned BETRAKTLIG...og i budsjette jeg satt opp så gikk jeg bare 600 i minus pr mnd. Og det er en sum man kan gjøre noe med på ett hvis. Men, så kommer det ett stoort men ....siden det blir skrevet NY kontrakt så kan kommunen legge på leia og det kan du trykt si at de har gjordt...i stede for å gå de 600 i minus per mnd...går jeg nå 1600 i minus pr mnd.
Jeg har ingen anelse om hvordan jeg skal greie meg gjenom dette året...lex går på spesial for som koster meg en del 100 mer pr mnd en det foret han vanligvis har gått på. Lex skulle engetlig ha tatt en blodprøve nå i juni men han fikk problemer med magen igjen på dagen 3 mnd siden sist. Så han ble satt på antibiotika kur og dermed må vi vente en stund til før vi tar blodprøve. Det ble tatt ultalyd av lex og vi så at bukspytt var betent igjen. Vetrinæren prata om at dette kunne se ut som den arvbare typen med bukspyttproblemer. Vi får vite mere når neste blodprøve tas.
Jeg blir 40 år i år, og hadde planglagt å markere dagen med godevenner, lage en liten fest....den må jeg bare droppe. Lex kommer først. Får håpe jeg kan markere 50 årsdagen min i stede :)
Lex har fått ett spor og han gikk det veeldig bra, minimale utslag uten for sporet og han plukka alle pinnene :)
Akkurat nå ligger lex å slapper av vedsiden av meg....Milde himmel og glad jeg er i den hunden :)
Nå skal jeg ut å nyte sola, vi vet jo ikke når den dukker opp igjen....forhåpentlig vis dukker den opp raskt igjen og for min del håper jeg på ett mirakel som gjør at jeg kommer meg igjenom dette året også.....
Skriver mer så fort det er noe å skrive om...forhåpentlig vis masse masse prositivt ;)
Det er lenge siden sist jeg var her inne, har hvert over en uke i trysil. Det var det ganske mye snø når jeg kom opp, og den var mer eller mindre borte når jeg dro hjem. Hadde det kjempe fint der oppe. Hadde jeg vist hva som kom til å møte meg når jeg kom hjem så hadde jeg nok blitt der oppe.
Lex og jeg stor koste oss der opp, late dager, magen til lex var fin, deilig og varmt vær, helt til 2-3 dager før jeg skulle hjem. Da ble det brått mange minus grader på natta..... Hadde ikke regnvær en eneste dag, bare sol og en og annen sky. Fikk rapporter om at det var veeeeldig varmt her nede. Fikk varme dager der oppe også.
Jeg kommer hjem, få vite at jeg få forlenga leiekontrakten her, men får ett HARDT slag i trynet. Etter at jeg ble ufør så har inntekten min gått ned BETRAKTLIG...og i budsjette jeg satt opp så gikk jeg bare 600 i minus pr mnd. Og det er en sum man kan gjøre noe med på ett hvis. Men, så kommer det ett stoort men ....siden det blir skrevet NY kontrakt så kan kommunen legge på leia og det kan du trykt si at de har gjordt...i stede for å gå de 600 i minus per mnd...går jeg nå 1600 i minus pr mnd.
Jeg har ingen anelse om hvordan jeg skal greie meg gjenom dette året...lex går på spesial for som koster meg en del 100 mer pr mnd en det foret han vanligvis har gått på. Lex skulle engetlig ha tatt en blodprøve nå i juni men han fikk problemer med magen igjen på dagen 3 mnd siden sist. Så han ble satt på antibiotika kur og dermed må vi vente en stund til før vi tar blodprøve. Det ble tatt ultalyd av lex og vi så at bukspytt var betent igjen. Vetrinæren prata om at dette kunne se ut som den arvbare typen med bukspyttproblemer. Vi får vite mere når neste blodprøve tas.
Jeg blir 40 år i år, og hadde planglagt å markere dagen med godevenner, lage en liten fest....den må jeg bare droppe. Lex kommer først. Får håpe jeg kan markere 50 årsdagen min i stede :)
Lex har fått ett spor og han gikk det veeldig bra, minimale utslag uten for sporet og han plukka alle pinnene :)
Akkurat nå ligger lex å slapper av vedsiden av meg....Milde himmel og glad jeg er i den hunden :)
Nå skal jeg ut å nyte sola, vi vet jo ikke når den dukker opp igjen....forhåpentlig vis dukker den opp raskt igjen og for min del håper jeg på ett mirakel som gjør at jeg kommer meg igjenom dette året også.....
Skriver mer så fort det er noe å skrive om...forhåpentlig vis masse masse prositivt ;)
søndag 13. mai 2012
En litt lengre rapport.
Dagene har gått litt i surr, men jeg begynner med treningene til lex. Vi har gått noen spor som har gått bra, han hopper over en del pinner men ligger i akseptabelt tempo i sporet. Med akseptabelt mener jeg at det går ann å gå bak uten å ha problemer med å følge med. Har også begynnt å trene pinne felt, legger ut en del pinner for å hjelpe han med fin søket og få opp interessen for pinnene som ligger i sporet. For spor er da mye mere intressant en de pinnene som ligger der.
Lex gjør fremskritt, og jeg gjør meg små notater på hvordan jobbe videre for å gjøre pinnene enda mere spennede :)
Har også trent litt lydighet, innkalling, rute sending og apportering. Lex tar faktisk metall apporten, viser at han ikke er noe glad i den men han bærer den i allefall inn til meg. Ruta der ser han en kjegle å håper han plasserer seg rett. Siste gangen gjorde han det perfekt.
Når det gjelder magen til lex så er den veldig ustabil, man tror hele tiden at det ser ut til å ha roa seg, men det er det ikke. Lex var neste seg selv igjen her for en drøy uke siden, nå er han tilbake til den hunden som er slapp og ikke orker å gjøre så mye. Ny blodprøve blir tatt i midten av juni tenker jeg. Frem til det blir det å ta en dag av gangen.
Så er det på tide å fortelle litt om figurant og testleder oppdragene mine.
Vi starter med k-testen tror det var 5 mai, allefall den lørdagen hvor snøen hadde lagd ett hvit teppe her nede på østlandet og jeg har sommerdekk på bilen. Har nemlig piggdekk på min bil, de fulgte med bilen når jeg kjøpte den, og jeg har ikke råd til å kjøpe nye vinterdekk, måtte kjøpe nye sommerdekk i fjor. Nå skrev jeg meg litt vekk. Vel etter å ha fått veirapport fant jeg ut at jeg kom meg til nittedal uten å frykte snø på veien. Kommer meg ditt jeg skal, er bevegelig fig på k-testen, og blir nesten bitt av en hund. Litt feig hund, som kaster seg mot meg i det øyeblikket jeg har siden til ham... Dommerne spurte om han traff meg, jeg svare nei, da ville jeg sagt fra. De lurer på om det går bra...det gjorde det. Har desverre erfaring med hunder som biter når de ikke skal gjøre det.
Etter ett par dager hjemme settes kursen opp til kongsvinger hvor jeg skal være testleder på MH. Lex begynner onsdagen med å har orntlig renna mage, så det setter jo i gang en hel del angst hos meg, tanker om :tenk om lex må på do mens han ligger i bilen, stakkars..(ikke lov til å ha med hund inn på rommene) For jeg skal være testleder torsdag, fredag og lørdag. Det er en del timer i bilen for en hund. Så det ble lite mat på lex på onsdagen, han får 2 små måltider den dagen. Lex blir lufta flere ganger på onsdag, stoppa på vei opp, lufter han når jeg kommer frem til testløypa, lufter før jeg drar fra løypa, lex har ikke behov for å bæsje før siste luften på kvelden. Det som kommer ut er ikke fast, men heller ikke bare vann. Jeg krysser finger å tær, prater med en par jeg kjenner, får noen tips og råd, og greier til slutt å sovne. Er tidlig oppe.lufter lex, og ikke noe kommer ut, han gjør ikke fra seg før på kvelden igjen torsdag. Magen er sånn middels resten av dagene. Så jeg gir han litt mindre for en det han egentlig skal ha.
Så kommer vi til torsdagen....du milde himmel, før jeg var testleder på torsdag så hadde jeg ført 4 hunder gjennom en mh løype, og jeg viste at alle som var der, det var beskriverkurs, har tonn med erfaring når det gjelder det å være testleder. Jeg roter og rører, gjør noen feil hist å her....men kommer meg igjenom og får postitive tilbake mld, noe tips om hva jeg må huske på men greit nok.
Så kommer fredagen, da skal beskriverne ha eksamen, så alle de hundene som kommer er faktisk eksamenshunder for dem. Jeg ønsker jo å gjøre en så god jobb jeg kan, hjelpe de slik at ikke jeg gjør noe som kan sørge for at de krysser av i feil rute...jeg får noen tilbake meldinger, og dagen begynner ikke helt opptimalt når en av de som holder kurset gir meg beskjed om at det ikke var noe vitsi å stare noen diskusjon.... da ramla jeg litt ut, for jeg svare på ett sp fra en annen. Så starter vi...jeg gjør så godt jeg kan, vi mangler en fig så jeg er testleder på alle momenter bortsett fra 2, de momenten er jeg fig på. Jeg får tilbake meldinger...og det kommer hele tiden kommentarer fra de som er på beskriver kurset. Jeg er nesten frista til å be de holde kjeft. Men det gjør jeg jo ikke.
Så kommer vi til pausen på fredagen, da kommer det en bort til meg å lurer på hvorfor hundene står med rompa mot skyttern...den skal jo stå med hodet i mot eller siden...jeg forklarer at etter at jeg jobbe og brukte så lang tid på å få en hund slik at den stod med nesa mot skuddet sa den ene beskrivern at det var greit så lenge hunden hadde siden mot skuddet. Ok svares det da, og jeg forsikerer om at jeg er veeeldig bevist på hvor skuddet skal komme fra.
Da brast det for meg...jeg knekker fulstendig sammen, tårene bare renner, jeg greier ikke å stoppen dem, frykten for at lex skal måtte på do mens han ligger i bilen, nervene for at jeg skal gjøre alt feil, at jeg ikke er flink nok, drømmen om en dag å bli beskriver går i dass....det blir for mye. Veldig glad det ikke kom forbi noen folk der jeg satt i skogen å hulka høyt. Jeg bruker godt tid tilbake til plassen der bilen står....kommer ned, er fortsatt noen biler der....men jeg hjemmer meg bak en bil..og der sitter jeg. Så kommer en av kurs holderne forbi å lurer på hvordan det går..jeg svarer blæ...han spørr hvorfor...jeg svarer at jeg gjør så jævlig mange feil....så kommer de idiotiske tårene igjen.
Han som holder kurset klapper meg på hodet å sier at jeg må slutte å dra meg selv ned...at jeg ikke har gjordt noen graverende feil. Jeg for samla meg litt sammen, er litt mutt under lunsjen og vurderer sterkt å kutte ut som testleder...bare se nok en drøm gå rett til "#¤%/ for jeg vil ikke greie dette heller. For jeg har så lyst til å vær dyktig i noe jeg også. Etter lunsj er det ny økt, jeg prøver å gjøre det jeg har fått beskjed om å endre...bare venter på å få enda mere "kjeft". Etter noen hunder så sier kursholderen som kom bort til meg at detta går jo bra det. Jeg sier takk...og får de resterende hundene gjenom banen. Så er det middag, jeg spiser, forsvinner på rommet mitt og prater med mange gode venner. Når jeg lufter lex på kvelden så spørr jeg meg selv hvorfor gjør jeg det så mye dårligere nå, en da jeg tok testlederkurset.... Hva gjorde jeg når jeg gikk med de 4 hundene å fikk kjempe ros av de som holdt det kurset..... Jo jeg stolte på meg selv og magefølsen min. Jeg stolte på meg selv.
Natt til lørdag blir en laaaaaaaaaaaaaaang natt, jeg kaster meg frem å tilbake i senga....hvordan skal jeg greie å senke skuldra ikke slakte meg selv i tillegg til det de kommentarene jeg fikk av de andre. Så sier det "PLING" i hodet mitt. Erfaring, jeg mangler erfaring som testleder...jeg ble testleder...førte 4 hunder gjenom løypa etter å ha kjørt noen prøvehunder gjenom løypa. Jeg ble godkjent som mh testleder i juni i fjor, men NKK greide ikke å registerer det å sette meg inn på listene over godkjente testledere på mh før i mars, starten av april i ÅR..så jeg har ikke fått ført en eneste hund gjenom en mh test bane før jeg ankommer på kongsvinger. Ikke så rart at enkelte ting blir litt borte i mellom tiden.
Så kommer lørdagen, som starter med at bilen min ikke vil starte...batteriet er flatt. Får start hjelp og er tenker at jaja, fortsetter dagen i dette sporet så.... Kommer frem til plassen....og får ikke en eneste kommentar på at jeg må gjøre noe andreledes....er testleder på de resterende 8 hundene, får tusen takk for hjelpa, veldig bra jobba og så settes nesa hjemover. Kan trygt si at hodet mitt er fulstenig tomt. Jeg kjører hjem, får parkert bilen i garasjen, tar med meg bare det jeg må ha med meg inn i leiligheten, i sekken. Lufter lex før jeg setter nesa mot inngangen på blokka og leiter etter nøkkelen min....ingen nøkkel i noen av lommene eller i sekken. HURRA, jeg har låst meg ute....da var det bare å vente på at noen av naboene skulle inn i garsjen og det kan vare en stund...takk å lov så måtte jeg bare vente en 10 min før jeg kom meg inn i garasjen og finner nøklene til leiligheten på pasasjer setet. Da kommer jeg meg inn...forer lex, lager meg mat, setter meg i stolen spiser og sovner i stolen.
Det å være testleder for 23 hunder på 3 dager, ha en hund som er dårlig i magen i tillegg til sosial angsten...det krever sitt av en. Du blir vannvittig sliten av å være testleder og figurant på samme hund. Støl blir du også.
Du kan trygt si at jeg sov godt natt til i dag...og når jeg våkna og fikk noen timer til å komme til meg selv på...så tenkte jeg at den eneste måten å bli en bedre testleder på er å få mere erfaring...fikk en hendvendelse i går om jeg kunne være testleder i båstda i juni...vurderte å si nei.
Denna karen her er ikke den som gir seg uten en fait, jeg kan bli lei meg, ha lyst til å gi opp....og med tanke på alle de som ga meg en "klapp" på skuldern, både fysisk og over tlf...de hjalp meg opp av kneika, akkurat nok til at faitern i meg kommer frem og sier at ikke "#¤%&/ om jeg skal gi meg....jeg skal få mere erfaring å bli så god testleder som det er mulig for meg å bli!
Utrolig glad for at jeg har de vennene og mennesken jeg har rundt meg akkurat nå....da hadde det være mye tyngre å vanskligere å få frem faitern i meg igjen...så tusen takk til dere alle sammen :)
The pittbull is back :)
Lex gjør fremskritt, og jeg gjør meg små notater på hvordan jobbe videre for å gjøre pinnene enda mere spennede :)
Har også trent litt lydighet, innkalling, rute sending og apportering. Lex tar faktisk metall apporten, viser at han ikke er noe glad i den men han bærer den i allefall inn til meg. Ruta der ser han en kjegle å håper han plasserer seg rett. Siste gangen gjorde han det perfekt.
Når det gjelder magen til lex så er den veldig ustabil, man tror hele tiden at det ser ut til å ha roa seg, men det er det ikke. Lex var neste seg selv igjen her for en drøy uke siden, nå er han tilbake til den hunden som er slapp og ikke orker å gjøre så mye. Ny blodprøve blir tatt i midten av juni tenker jeg. Frem til det blir det å ta en dag av gangen.
Så er det på tide å fortelle litt om figurant og testleder oppdragene mine.
Vi starter med k-testen tror det var 5 mai, allefall den lørdagen hvor snøen hadde lagd ett hvit teppe her nede på østlandet og jeg har sommerdekk på bilen. Har nemlig piggdekk på min bil, de fulgte med bilen når jeg kjøpte den, og jeg har ikke råd til å kjøpe nye vinterdekk, måtte kjøpe nye sommerdekk i fjor. Nå skrev jeg meg litt vekk. Vel etter å ha fått veirapport fant jeg ut at jeg kom meg til nittedal uten å frykte snø på veien. Kommer meg ditt jeg skal, er bevegelig fig på k-testen, og blir nesten bitt av en hund. Litt feig hund, som kaster seg mot meg i det øyeblikket jeg har siden til ham... Dommerne spurte om han traff meg, jeg svare nei, da ville jeg sagt fra. De lurer på om det går bra...det gjorde det. Har desverre erfaring med hunder som biter når de ikke skal gjøre det.
Etter ett par dager hjemme settes kursen opp til kongsvinger hvor jeg skal være testleder på MH. Lex begynner onsdagen med å har orntlig renna mage, så det setter jo i gang en hel del angst hos meg, tanker om :tenk om lex må på do mens han ligger i bilen, stakkars..(ikke lov til å ha med hund inn på rommene) For jeg skal være testleder torsdag, fredag og lørdag. Det er en del timer i bilen for en hund. Så det ble lite mat på lex på onsdagen, han får 2 små måltider den dagen. Lex blir lufta flere ganger på onsdag, stoppa på vei opp, lufter han når jeg kommer frem til testløypa, lufter før jeg drar fra løypa, lex har ikke behov for å bæsje før siste luften på kvelden. Det som kommer ut er ikke fast, men heller ikke bare vann. Jeg krysser finger å tær, prater med en par jeg kjenner, får noen tips og råd, og greier til slutt å sovne. Er tidlig oppe.lufter lex, og ikke noe kommer ut, han gjør ikke fra seg før på kvelden igjen torsdag. Magen er sånn middels resten av dagene. Så jeg gir han litt mindre for en det han egentlig skal ha.
Så kommer vi til torsdagen....du milde himmel, før jeg var testleder på torsdag så hadde jeg ført 4 hunder gjennom en mh løype, og jeg viste at alle som var der, det var beskriverkurs, har tonn med erfaring når det gjelder det å være testleder. Jeg roter og rører, gjør noen feil hist å her....men kommer meg igjenom og får postitive tilbake mld, noe tips om hva jeg må huske på men greit nok.
Så kommer fredagen, da skal beskriverne ha eksamen, så alle de hundene som kommer er faktisk eksamenshunder for dem. Jeg ønsker jo å gjøre en så god jobb jeg kan, hjelpe de slik at ikke jeg gjør noe som kan sørge for at de krysser av i feil rute...jeg får noen tilbake meldinger, og dagen begynner ikke helt opptimalt når en av de som holder kurset gir meg beskjed om at det ikke var noe vitsi å stare noen diskusjon.... da ramla jeg litt ut, for jeg svare på ett sp fra en annen. Så starter vi...jeg gjør så godt jeg kan, vi mangler en fig så jeg er testleder på alle momenter bortsett fra 2, de momenten er jeg fig på. Jeg får tilbake meldinger...og det kommer hele tiden kommentarer fra de som er på beskriver kurset. Jeg er nesten frista til å be de holde kjeft. Men det gjør jeg jo ikke.
Så kommer vi til pausen på fredagen, da kommer det en bort til meg å lurer på hvorfor hundene står med rompa mot skyttern...den skal jo stå med hodet i mot eller siden...jeg forklarer at etter at jeg jobbe og brukte så lang tid på å få en hund slik at den stod med nesa mot skuddet sa den ene beskrivern at det var greit så lenge hunden hadde siden mot skuddet. Ok svares det da, og jeg forsikerer om at jeg er veeeldig bevist på hvor skuddet skal komme fra.
Da brast det for meg...jeg knekker fulstendig sammen, tårene bare renner, jeg greier ikke å stoppen dem, frykten for at lex skal måtte på do mens han ligger i bilen, nervene for at jeg skal gjøre alt feil, at jeg ikke er flink nok, drømmen om en dag å bli beskriver går i dass....det blir for mye. Veldig glad det ikke kom forbi noen folk der jeg satt i skogen å hulka høyt. Jeg bruker godt tid tilbake til plassen der bilen står....kommer ned, er fortsatt noen biler der....men jeg hjemmer meg bak en bil..og der sitter jeg. Så kommer en av kurs holderne forbi å lurer på hvordan det går..jeg svarer blæ...han spørr hvorfor...jeg svarer at jeg gjør så jævlig mange feil....så kommer de idiotiske tårene igjen.
Han som holder kurset klapper meg på hodet å sier at jeg må slutte å dra meg selv ned...at jeg ikke har gjordt noen graverende feil. Jeg for samla meg litt sammen, er litt mutt under lunsjen og vurderer sterkt å kutte ut som testleder...bare se nok en drøm gå rett til "#¤%/ for jeg vil ikke greie dette heller. For jeg har så lyst til å vær dyktig i noe jeg også. Etter lunsj er det ny økt, jeg prøver å gjøre det jeg har fått beskjed om å endre...bare venter på å få enda mere "kjeft". Etter noen hunder så sier kursholderen som kom bort til meg at detta går jo bra det. Jeg sier takk...og får de resterende hundene gjenom banen. Så er det middag, jeg spiser, forsvinner på rommet mitt og prater med mange gode venner. Når jeg lufter lex på kvelden så spørr jeg meg selv hvorfor gjør jeg det så mye dårligere nå, en da jeg tok testlederkurset.... Hva gjorde jeg når jeg gikk med de 4 hundene å fikk kjempe ros av de som holdt det kurset..... Jo jeg stolte på meg selv og magefølsen min. Jeg stolte på meg selv.
Natt til lørdag blir en laaaaaaaaaaaaaaang natt, jeg kaster meg frem å tilbake i senga....hvordan skal jeg greie å senke skuldra ikke slakte meg selv i tillegg til det de kommentarene jeg fikk av de andre. Så sier det "PLING" i hodet mitt. Erfaring, jeg mangler erfaring som testleder...jeg ble testleder...førte 4 hunder gjenom løypa etter å ha kjørt noen prøvehunder gjenom løypa. Jeg ble godkjent som mh testleder i juni i fjor, men NKK greide ikke å registerer det å sette meg inn på listene over godkjente testledere på mh før i mars, starten av april i ÅR..så jeg har ikke fått ført en eneste hund gjenom en mh test bane før jeg ankommer på kongsvinger. Ikke så rart at enkelte ting blir litt borte i mellom tiden.
Så kommer lørdagen, som starter med at bilen min ikke vil starte...batteriet er flatt. Får start hjelp og er tenker at jaja, fortsetter dagen i dette sporet så.... Kommer frem til plassen....og får ikke en eneste kommentar på at jeg må gjøre noe andreledes....er testleder på de resterende 8 hundene, får tusen takk for hjelpa, veldig bra jobba og så settes nesa hjemover. Kan trygt si at hodet mitt er fulstenig tomt. Jeg kjører hjem, får parkert bilen i garasjen, tar med meg bare det jeg må ha med meg inn i leiligheten, i sekken. Lufter lex før jeg setter nesa mot inngangen på blokka og leiter etter nøkkelen min....ingen nøkkel i noen av lommene eller i sekken. HURRA, jeg har låst meg ute....da var det bare å vente på at noen av naboene skulle inn i garsjen og det kan vare en stund...takk å lov så måtte jeg bare vente en 10 min før jeg kom meg inn i garasjen og finner nøklene til leiligheten på pasasjer setet. Da kommer jeg meg inn...forer lex, lager meg mat, setter meg i stolen spiser og sovner i stolen.
Det å være testleder for 23 hunder på 3 dager, ha en hund som er dårlig i magen i tillegg til sosial angsten...det krever sitt av en. Du blir vannvittig sliten av å være testleder og figurant på samme hund. Støl blir du også.
Du kan trygt si at jeg sov godt natt til i dag...og når jeg våkna og fikk noen timer til å komme til meg selv på...så tenkte jeg at den eneste måten å bli en bedre testleder på er å få mere erfaring...fikk en hendvendelse i går om jeg kunne være testleder i båstda i juni...vurderte å si nei.
Denna karen her er ikke den som gir seg uten en fait, jeg kan bli lei meg, ha lyst til å gi opp....og med tanke på alle de som ga meg en "klapp" på skuldern, både fysisk og over tlf...de hjalp meg opp av kneika, akkurat nok til at faitern i meg kommer frem og sier at ikke "#¤%&/ om jeg skal gi meg....jeg skal få mere erfaring å bli så god testleder som det er mulig for meg å bli!
Utrolig glad for at jeg har de vennene og mennesken jeg har rundt meg akkurat nå....da hadde det være mye tyngre å vanskligere å få frem faitern i meg igjen...så tusen takk til dere alle sammen :)
The pittbull is back :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
